Erdogan ble på en pressekonferanse etter Nato-toppmøtet spurt om Tyrkia igjen kan legge ned veto mot svensk og finsk Nato-medlemskap når søknadene deres etter hvert skal ratifiseres av medlemslandene – blant dem Tyrkia.

– Først må Finland og Sverige holde seg til løftene som de forpliktet seg til i avtalen. De må gjøre det som trengs, sier han.

Ifølge Erdogan gjelder dette spesielt utlevering til Tyrkia av det han kaller terrorister.

Krever resultater

Avtalen Erdogan viser til, er den Tyrkia inngikk med Sverige og Finland på Nato-toppmøtet denne uken der Tyrkia hever sitt veto mot Nato-søknadene deres i bytte mot en rekke politiske innrømmelser fra de to.

Nå forventer Erdogan resultater.

– Hvis de oppfyller løftene, vil avtalen sendes til vårt parlament for ratifisering. Hvis de ikke oppfyller løftene, kan ikke avtalen sendes til parlamentet, sier han.

Erdogan viser til at det tok 20 år før Nord-Makedonia ble medlem av Nato.

– Det er ikke en prosess som fort kan avsluttes. Jeg vil ha det, så da får jeg det. Nei! Det er ikke tilfellet. Sverige vet det og Finland vet det også, sa Erdogan.

– Må utslettes

I avtalen Sverige og Finland har inngått med Tyrkia, lover de to nordiske landene at de ikke skal gi støtte til det kurdiske partiet PYD og partiets væpnede fløy YPG, som var en viktig alliert for USA og Vesten i kampen mot IS i Syria.

Finland og Sverige lover samtidig at de ikke skal gi støtte til det som i Tyrkia kalles FETÖ. Dette er navnet tyrkiske myndigheter har gitt den såkalte gülenbevegelsen.

– PKK, YPG, FETÖ – alle disse terrororganisasjonene må utslettes. De må gjøre lovendringer for å få til det, sier Erdogan med henvisning til Sverige og Finland.

Ber om utlevering

Overfor en finsk journalist var Erdogan enda tydeligere i språket:

– Hvis løftene ikke oppfylles, så vil vi handle deretter. Dere lover utlevering av disse terroristene. Dere lover lovendringer. Hvis dere ikke leverer, så unnskyld meg. Dere må holde løftene deres.

– Hvis dere fører en verdig utenrikspolitikk, så må dere holde løftene. Da vil også Tyrkia holde løftene sine, sier Erdogan.

Han presiserer at det samme gjelder Sverige og viser til at det nå skal opprettes et felles utvalg for å følge opp gjennomføringen av avtalen.

– Hardt arbeid

Det var i grevens tid, kvelden før Nato-toppmøtet ble åpnet i Madrid, at Nato-sjef Jens Stoltenberg klarte å mekle fram en avtale de tre landene imellom.

I et møte med nordisk presse torsdag fortalte Stoltenberg om lange møter med Tyrkia, Sverige og Finland for å løse flokene dem imellom.

– Det var hardt arbeid over lang tid som gjorde det mulig å få til en løsning, sa han.

Enigheten ble kunngjort etter direkte forhandlinger mellom Tyrkias president Erdogan, Finlands president Sauli Niinistö og Sveriges statsminister Magdalena Andersson.

Enige over en kaffekopp

Finlands utenriksminister Pekka Haavisto har tidligere fortalt at de siste brikkene falt på plass under en kaffepause etter flere timer med forhandlinger.

– Det er riktig at vi etter å ha sittet inne i det rommet ganske lenge hadde behov for å få noe mat, og jobbe litt hver for seg på ulike måter, sa Stoltenberg.

– Det hjelper alltid, det. Men det viktigste er alltid den politiske viljen til å finne en løsning.

Nato-sjefen hadde selv fire lange samtaler med Erdogan før det avsluttende møtet i Madrid. I tillegg besøkte han både Sverige og Finland, og det ble holdt flere forhandlingsmøter ved Natos hovedkvarter i Brussel.

Fem timer

Men til sjuende og sist ble det nødvendig med et møte på høyeste nivå for å få løsningen på plass.

– Det er sånn Nato fungerer, sa Stoltenberg på det nordiske pressetreffet.

– Det tar noen ganger litt tid, og det krever noen møter. Jeg tror vi satt fem timer og diskuterte. Men jeg har vært med på lenger forhandlinger, og det er sånn man skaper enighet i en allianse som består av demokratiske land som må forhandle seg fram til enighet.