For noen uker siden kjente familiefaren Volodymyr Zhdanov at han hadde fått nok. Raketter rettet mot ukrainske styrker rammet rett ved hjemmet hans i Kherson og gjorde den åtte år gamle datteren hans livredd. Panikkslagen løp hun ned i kjelleren. Klokka var 2 om natten.

– Hun var virkelig redd, sier Zhdanov, som bestemte seg for å ta med familien og flykte fra byen ved Svartehavet.

Kherson ligger rett nord for Krim-halvøya og var den første ukrainske byen som ble inntatt av russiske styrker etter invasjonen 24. februar. Byens havn er svært viktig i Ukrainas kamp for å bevare landets tilgang til Svartehavet.

For russerne spiller Kherson også en viktig rolle ettersom den er en viktig del av landkorridoren de russiske styrkene har etablert på ukrainsk territorium for å forbinde Russland med den russisk-okkuperte Krim-halvøya.

Øde gater og forsvinninger

Zhdanov og andre som har tilbakelagt den farlige reisen ut av Kherson, forteller at forholdene i den russisk-okkuperte byen blir stadig verre.

Før krigen hadde byen rundt 300.000 innbyggere. Nå ligger gatene stort sett øde, mens ryktene svirrer om væpnet motstandskamp og lokale ledere som plutselig forsvinner fordi de nekter å samarbeide med den russiske okkupasjonsmakten.

Russland jobber hardt for å etablere permanent kontroll over byen. På byens markeder patruljerer russiske soldater. De som forsøker å bruke ukrainsk valuta, får en advarsel. Nå er det bare russiske rubler som gjelder.

På offentlige kontorer sitter det tjenestemenn som er lojale mot Russland, og også politiet har fått merke utskiftninger. Kommuneansatte blir presset til å samarbeide med russiske sjefer, og de fleste skolene har stengt.

Tilgangen på nødvendige varer er ustabil, og stort sett all forretningsvirksomhet har opphørt. Det er knapphet på medisiner og prishopp på andre varer.

Venter på motoffensiv

Mange innbyggere har forsøkt å holde ut så lenge som mulig mens de har ventet på en ukrainsk motoffensiv. Men den har ennå ikke kommet, og nå gir stadig flere opp.

– Det var fysisk farlig å være i byen fordi det var så mange soldater, sier Zhdanov, som blir intervjuet etter at han og familien har bodd tre uker i hovedstaden Kyiv.

Myndighetene som Russland har satt til å styre Kherson, har varslet at det skal holdes en folkeavstemning om hvorvidt regionen skal bli en del av Russland, men det er ennå ikke fastsatt noen dato. I mellomtiden blir de gjenværende innbyggerne presset til å bli russiske statsborgere.

Zhdanovs familie drev med salg av blomster, men inntektene forsvant etter at valutaen ble endret.

– Det er vanskelig å overleve uten penger og mat. Hvem ønsker seg en russisk regjering hvis livet ditt, forretningen din og barnas skolegang blir tatt fra deg? Alt er borte, sier han.

Gjemte flagg

Da Zhdanov forlot Kherson sammen med familien, risikerte han å bli pågrepet fordi han hadde gjemt et ukrainsk flagg på bunnen av bagasjen sin. Flagget fikk han under en demonstrasjon mot de russiske okkupantstyrkene.

Journalisten Jevhenja Virlytsj ble også værende i Kherson helt til i sommer. Hun fortsatte å jobbe og skrev om personer som angivelig samarbeidet med russerne.

Men hun jobbet i det skjulte og fryktet for sin egen sikkerhet. For å unngå å bli tatt, flyttet hun rundt til ulike leiligheter og la ut bilder fra Polen i sosiale medier slik at folk skulle tro hun hadde flyktet.

– De har knyttet en knute rundt Kherson og den blir strammere, sier Virlytsj.

Hun forteller at innbyggere blir presset til å ta imot russiske pass.

– Russland rykket inn under frigjøringsfanen, men de kom for å torturere og ta oss til fange. Hvordan kan noen leve sånn? spør hun

I juli flyktet hun til slutt til Kyiv sammen med ektemannen.

Risikerer filtreringsleir

For å komme ut av byen må folk ta seg gjennom en rekke russiske veisperringer. Der blir bagasjen gjennomsøkt og identitetspapirer og mobiltelefoner kontrollert. Alle som mistenkes for å støtte motstanden mot russerne, blir avhørt og sendt til såkalte filtreringsleire.

Samtidig som Kherson synker ned i fattigdom, blir det stadig vanskeligere å dra fra byen. En bussbillett til Zaporizjzja, som ligger 30 mil nordøst for Kherson, koster nå rundt 1.500 kroner. Før krigen kostet billetten under en hundrelapp.

Virlytsj sier hun beundrer motet til dem som blir værende i byen og til dem som risikerte livet ved å delta i antirussiske protester i begynnelsen av okkupasjonen.

Hun minnes en demonstrasjon som samlet over 7.000 mennesker. Det var 5. mars, få dager etter russernes ankomst.

– Jeg har aldri tidligere sett folk gjøre noe slikt, sier hun.

Skjøt mot demonstranter

I april stanset protestene opp etter at russiske soldater begynte å skyte med skarpt mot demonstrantene. Flere ble såret, ifølge Virlytsj.

Russland ønsker å beholde kontrollen over Kherson. Byen er også strategisk plassert ved Nord-Krimkanalen, som sørger for vann til Krim-halvøya. Ukraina stengte kanalen etter at Russland annekterte Krim-halvøya for åtte år siden, men russerne gjenåpnet den etter at de tok kontroll over regionen.

Både Zhdanov og Virlytsj håper fortsatt at en ukrainsk motoffensiv vil føre til at Ukraina gjenerobrer området.

– Jeg tror kun på Gud og Ukrainas væpnede styrker. Jeg tror ikke på noe annet lenger, sier Jevhenja Virlytsj.