Saken har blitt behandlet seks ganger i offentlige instanser, men Statens landbruksforvaltning (SLF) har nå gitt etter og godtatt konsesjonssøknaden fra Christensen.
Christensen kjøpte eiendommen for 13,2 millioner kroner for tre år siden, og ser for seg at det må investeres en «håndfull millioner» for å få gården i den stand han ønsker seg. Han tror derfor at personer som ham er kjærkomne i norsk landbruk.
– Jeg tror avkastningen blir ganske beskjeden, men jeg syns det er kulere med markens grøde enn å ha pengene stående i banken. Hvis jeg klarer en avkastning på linje med innskuddsrenta, så er jeg fornøyd, sier han.
Omgjorde vedtak
Christensen har eierandeler og ledende roller i selskapene NHP Eiendom, Rema Eiendom Nord og Login Eiendom, og er for øvrig en profilert jeger.
I september 2011 godtok landbruksnemnda for Ørland og Bjugn konsesjonssøknaden fra investoren, men senere samme høst ble avgjørelsen omgjort av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Begrunnelsen var at Christensen kjøpte eiendommen gjennom aksjeselskapet Storfosen Gods AS, et datterselskap av hans eget investeringsselskap ØC Holding. Fylkesmannen fryktet at et aksjesalg med tiden vil kunne gi godset eiere uten verken lokal tilknytning eller landbrukserfaring.
Christensen klaget inn saken til Statens landbruksforvaltning, men også her ble det avslag med samme begrunnelse som hos Fylkesmannen. Men konsesjonssøknaden kan bare avslås hvis det fins andre alternative kjøpere.
Christensen klaget vedtaket inn for Sivilombudsmannen, som etter to runder påpekte at det verken forelå navn på andre kjøpere, andre synspunkter på prisen eller uttalte ønsker om å kjøpe Storfosen. Da snudde SLF og godtok konsesjonssøknaden.
Måtte snu
I det opprinnelige avslaget til Storfosen Gods AS ble det lagt stor vekt på manglende kontrollmuligheter ved et salg av aksjene, opplyser seksjonssjef Aud-Ingrid Krefting i Statens landbruksforvaltning.
Men forvaltningen må kunne peke på alternativ bruk av eiendommen hvis de skal avslå en konsesjonssøknad. I avslaget støttet de seg på en uttalelse fra en advokat om at det var flere seriøse interessenter på banen i forbindelse med salget for tre år siden. Først etter at Sivilombudsmannen behandlet saken for andre gang ble det klart at det ikke fantes andre reelle kjøpere.
– Vi mente at uttalelsen måtte være tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå at det var konkret interesse for erverv av eiendommen, og fant derfor ikke grunn til å undersøke dette nærmere, skriver Krefting i en e-post.
