- Når det er de samme aktørene som går igjen gang etter gang, er det ikke fordi de ikke vet at de må ha ID-kort, sier en oppgitt Vidar Sagmyr i Byggebransjens uropatrulje.
Arbeidstilsynet har så langt i år gitt 112 pålegg om ID-kort i bygg- og anleggsbransjen i Midt-Norge, fordelt på 454 tilsyn. Totalt resulterte tilsynene i 860 reaksjoner.
- Mangelen på ID-kort er en viktig indikasjon på sosial dumping, sier tilsynsleder Jan Erik Rinnan i Arbeidstilsynet Midt-Norge.
Alle ansatte er lovpålagt å kunne identifisere seg med ID-kort ved arbeid innen bygg- og anleggsnæringen.
Falske ID-kort
- Det er fordi både arbeidstaker og -giver må være registrert i blant annet enhets-, moms-, arbeidstaker-, arbeidsgiver- og folkeregisteret for at ID-kortene skal komme på plass. Personer som ikke har papirene i orden får ikke kortet, og det samme gjelder bedrifter, sier han, og legger til:
- Vi har jo saker der vi ser at det foregår sosial dumping.
Også Vidar Sagmyr mener at en av grunnene til de manglende identifikasjonspapirene kan være ulovlig opphold eller manglende arbeidstillatelser.
- I tillegg har vi kilder som forteller om falske ID-kort som er i omløp. Også hos store og seriøse entreprenører brytes reglene når det blir travelt på tampen av prosjekter, sier han.
- Vi vet at folk i Arbeidstilsynet har etterspurt en mulighet for å sjekke ID-kort i sanntid. Slik det er nå må de skrive tilsynsrapporter og sjekke kortene når de kommer tilbake på kontoret, og da kan de som bryter loven allerede ha dratt, legger han til.
Om ikke papirene er i orden ved et tilsyn gis det korte frister for å ordne opp. Overholdes ikke disse blir arbeidet stanset.
Vil straffe strengere
- Men vi har kilder inne på arbeidsplasser hvor arbeidet er stanset som forteller at arbeidet fortsetter som normalt. Og Arbeidstilsynet har jo ikke ressurser til å sjekke arbeidsplassene igjen og igjen, fortsetter Sagmyr.
Han etterlyser nå muligheten for å gi strengere reaksjoner til gjengangerne.
- Hver sak behandles individuelt, så de som gjør det gang på gang får de samme reaksjonene som de som har glemt det for første gang. Det er jo en enkel sak å få på plass, så det burde vært strengere straff, for eksempel bøter, ved brudd, sier han.
- Det med bøter er noe vi må vurdere, men nå gir vi hvert fall veldig korte frister og stanser virksomheten om fristene ikke overholdes, sier Rinnan.
Konkurransevridning
Byggebransjens uropatrulje er et to-partssamarbeid mellom byggfagene i Fellesforbundet og lokale laug og foreninger, deriblant Håndverkerforeninga. Sagmyr sier at de useriøse aktørene gjør det vanskeligere for de seriøse.
- Det reageres på konkurransevridningen som skjer som et resultat av at de useriøse tar snarveier og ikke følger alle lover og regler. De seriøse taper anbud på grunn av at det blir for dyrt å drive seriøst, sier Sagmyr.
For ID-kortene er bare ett av flere områder hvor useriøse aktører bryter loven for å spare penger.
- I tre av fire tilfeller har det vært noe som ikke er som det skal, så de er en ganske stor reaksjonsprosent. Og det går på alt fra ID-kort og verneombud til bedriftshelsetjeneste og usikret arbeid i høyden, sier Rinnan.
I tillegg er skattelureri noe de nå håper å avdekke med hjelp fra Skatteetaten.
- Samarbeid med andre etater er stikkord fremover, og der har vi intensivert kontrollene. Vi drar blant annet ut med Skatteetaten som har et annet mandat enn det vi har.
Økte ressurser
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson(Frp) forteller at det er lagt inn en ressursøkning på 25 millioner kroner til arbeidet for et mer seriøst arbeidsliv i årets budsjett.
- Regjeringen vil at det skal være enkelt å drive seriøst, og vanskelig å være kjeltring. Derfor har vi styrket bevilgningene til Arbeidstilsynet med 8,3 millioner kroner i årets budsjett. Samtidig har vi også bevilget tilsvarende midler til politiet og skatteetaten slik at det kan gjennomføres flere og mer samordnede tilsyn i arbeidet for et mer seriøst arbeidsliv, sier han.
Han legger til at regjeringen allerede har sørget for å skjerpe straffene for de som begår arbeidslivskriminalitet.
- Alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven kan straffes hardere siden 1.juli i år. Arbeidstilsynet har ulike sanksjonsmuligheter, der det viktigste er å kunne gi pålegg. I tilegg kan Arbeidstilsynet bruke tvangsmulkt, stansing og overtredelsesgebyr, sier Eriksson.
