Så langt har bitcoin og andre digitale valutaer vært en superinvestering. Bare i desember har prisen på bitcoin doblet seg fra cirka 10 000 dollar til 20 000 dollar for én digital mynt. Det gjør det fristende å investere. Bitcoin er blitt et verdipapir som gir forventninger til store gjevinster.

I studentkollektivet på Voll har det nesten blitt en besettelse. Investering i digital valuta er blitt den store felleshobbyen for de fem studentene. De studerer samfunnsøkonomi, informatikk, datateknologi og nordisk.

Fordi de andre handler

- Jeg hadde nok ikke kjøpt dersom det ikke var for at jeg tilfeldigvis bodde sammen med andre som investerer, forteller Nikoline Bråten. Lektorstudenten i nordisk har investert 5000 kroner.

- Det tilsvarer en måneds husleie for en student. Det er penger jeg har råd til å tape, men så langt har det vært en bra investering, sier hun. For de 5000 kronene fikk hun 0,2 bitcoins. På noen måneder har verdien steget til nesten 30 000 kroner.

- Jeg har ikke helt forstått dette med digital valuta eller kryptovaluta selv om guttene prøver å forklare. Men dette er penger verdt å ha det artig for, og så er det jo fint at investeringen min stiger i verdi, sier Nikoline Bråten.

Kryptorommet på Voll

I kollektivet har gjengen skapt seg et kryptorom der datamaskinene står tett i tett. De fem studentene sitter skulder ved skulder for å kjøpe og selge, følge med på prisene, diskutere og gi hverandre råd. Ett spørsmål er hvilke digitale valutaer det er smartest å kjøpe. Skal de kjøpe bitcoin, ethereum, iota eller andre valutaer?

Investerte i digital valuta: Lars Møster har investert 60 000 kroner. Nå er det verdt 350 000 kroner. Han venter fortsatt vekst.

- Nå snakker alle om digital valuta, sier Lars Møster. Han forteller at i NTNU-kantina overhører han stadig at folk snakker om valutainvesteringer.

- Jeg har også fått meg nye venner fordi jeg har stoppet og pratet med folk som jeg hører snakker om det, sier han.

I kollektivet på Voll startet det med økonomistudenten Eirik Wulfsberg Fallingen. Han kjøpte bitcoin for 500 kroner for noen år siden.

Kjøper og selger etter kursen

- I starten skjedde det lite, og jeg kjøpte aksjer i steder. Så begynte bitcoin å stige i pris, og jeg kjøpte igjen, forteller han. Nå har han kanskje investert 80 000 kroner.

- Jeg har seks ulike valutaer. Slik minimerer jeg risikoen, sier Fallingen. Han handler aktivt og kjøper og selger ulike valutaer. Han driver også med daytrading og utnytter de kortsiktige kursvariasjonene med å kjøpe og selge igjen alt etter om prisen går opp eller ned. De andre tenker mer langsiktig.

Aktiv valutahanlder: Eirik Wulfsberg Fallingen studerer samfunnsøkonomi ved NTNU. Han har nå investert han kanskje investert 80 000 kroner i seks ulike digitale valutaer.

I mai i år begynte Eirik Wulfsberg Fallingen å snakke med de andre i studentkollektivet om bitcoin. Etter det har de andre fire også kjøpt digital valuta.

- Jeg hadde en sparekonto med penger jeg ville investere, forteller Lars Møster. Han fikk hjelp av Eirik og investerte 40 000 kroner.

- Bitcoin er kult og en god investering, sier han. Etterpå har han investert 20 000 kroner til. Nå er pengene han har investert, verdt 350 000 kroner på markedet for digital valuta.

- Jeg er veldig fornøyd og venter på mer stigning.

Utvinner digitale mynter

I motsetning til økonomistudenten Eirik Wulfsberg Fallingen, har Lars Møster og resten av gjengen stort sett valgt en mer passiv rolle til investeringen. De har kjøpt litt ulik valuta i håp om å tjene penger.

Både informatikkstudenten Leif Ulvund og datateknologistudenten Emanuele Caprioli har også produsert digitale mynter selv. Det er mulig å produsere egne mynter ved drive med «mining», gruveutvinning, ved å stille datakraft tilgjengelig for nettverket. Det krever kompliserte matematiske utregninger, datakraft og et visst strømforbruk.

- Jeg genererte bitcoins for 4–500 kroner og brukte strøm tilsvarende en panelovn, sier Emanuele Caprioli. Han regner med at han hadde tjent mer om han hadde investert i stedet for å utvinne egne digitale mynter.

I kryptorommet: Fra venstre: Eirik Wulfsberg Fallingen, student i samfunnsøkonomi, Emanuele Caprioli (sittende), datateknologistudent, Lars Møster, informatikk, Nikoline Bråten, lektorstudiet i nordisk, og sittende helt til høyre: Leif Ulvund, informatikk.

Global verden – global valuta

Fortsatt er det lite å få kjøpt for de ulike digitale valutaene. Mange advarer mot at prisstigningen ikke kan vare, og at det kan dreie seg om en bitcoinboble som snart sprekker. NTNU-forsker Are Oust ved NTNU Handelshøyskolen mener bitcoin har alle kjennetegn til en boble.

- Problemet nå er at verdien er ekstremt flytende, sier Eirik Wulfsberg Fallingen. Selv om det kanskje er snakk om en boble, tror han det er mulig å tjene penger på lang sikt.

- Konseptet virker framtidsrettet og fornuftig. Også systemet med penger og banker må utvikle seg, sier Nikoline Bråten.

De er overbevist om at når flere nå kjøper bitcoin, vil flere også starte med det som betalingsmiddel. De mener også at digital valuta uten statlig styring vil gjøre det enklere å handle mellom land.

- Viss jeg skal kjøpe noe fra USA, må jeg operere med to kurser og to banksystemer som skal ha sin del av kaka. Det er ineffektivt. Verden er global, og vi handler på tvers av landegrensene, sier Lars Møster.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Penger og verdi