Denne uken gikk selskapet videre med planene om å hente inn 1,9 milliarder kroner til oppkjøpet av Rørvik-selskapet Salmonor, til tross for protester og varsel om granskning fra hovedeier NTS.
– Det er bare å granske så mye en vil. Vi har gjort den jobben som det uavhengige styret ønsker at vi skal gjøre, og vi har alle mulige styreprotokoller og sakspapirer i orden, sier Hatlebrekke.
Kortversjonen av konflikten er at Salmonor-oppkjøpet stikker kjepper i hjulene for NTS-eiernes plan om å selge konsernet til Salmar på Frøya, mens ledelsen i Norway Royal Salmon (NRS) mener at NTS setter store verdier på spill for mindretallseierne i selskapet hvis kjøpet utsettes.
Flertallet i NRS-styret har også bestemt at de to NTS-representantene er inhabile i prosessen, og avvist kravene fra hovedeieren.
– Interessene både til oss som ledelse og til det habile styret er å ivareta aksjonærverdier for alle aksjonærene i selskapet, understreker finansdirektør Ola Loe.
Dette bør du vite om tidenes dragkamp i trøndersk næringsliv
Avtakking av styreleder
Adresseavisen møter Hatlebrekke og Loe ved NRS’ hovedkontor i Ferjemannsveien i Trondheim, i samme bygg som avisens redaksjonslokaler.
Hos oppdrettsselskapet står snacksen og stettglassene klare, og Hatlebrekke forklarer at det er til avtakkingen av mangeårig styreleder Helge Gåsø.
Samarbeidet mellom Gåsø og en allianse av hovedsakelig Rørvik-baserte oppdrettere har skåret seg totalt, og maktkampen har ført til en kjedereaksjon der det Namdal-baserte havbrukskonsernet NTS og datterselskapene NRS og Salmonor er satt i spill.
Rørvik-alliansen har kastet Gåsø ut av styret i både NTS og NRS, og samtidig forpliktet seg til å selge NTS-aksjene de eier til Gustav Witzøes Salmar.
Tok tilbake makten i NTS, og overleverer den til Witzøe
Likevel fortsetter NRS med gjennomføringen av Gåsøs opprinnelige plan, nemlig en sammenslåing av NRS og Salmonor som vil skape verdens sjette største oppdrettsselskap. Det en analytiker har kalt et «Salmar-light».
– Vi gleder oss svært til å jobbe sammen med alle de dyktige ansatte i Salmonor, og at de blir en del av NRS-konsernet. Det er et godt og veldrevet selskap som vi helt sikkert vil ha stor nytte av fremover, sier Loe.
Må godkjennes av eierne
Kapitalinnhentingen som ble gjennomført onsdag kveld er en del av denne planen, og skal brukes til å finansiere den delen av kjøpesummen som skal betales med kontanter.
Men den skal godkjennes på en ekstraordinær generalforsamling den 7. april, der NTS, med en eierandel på 68 prosent, sitter med makten i selskapet.
I en børsmelding mandag krevde NTS utsettelse både av kapitalinnhentingen og av Salmonor-oppkjøpet, noe som også er en betingelse i Salmars pågående budprosess på NTS.
– Alle store emisjoner (aksjeutstedelser, journ.anm.) blir godkjent på en generalforsamling, det er helt normalt. I denne saken har vi hentet inn de pengene som er nødvendig for å gjennomføre kjøpet, og NTS er forpliktet, ubetinget, til å stemme for emisjonen og transaksjonen. Det forpliktet de seg til da de signerte Salmonor-avtalen i januar, sier Hatlebrekke.
– Hva skjer hvis NTS likevel stemmer nei?
– Det får vi se når den tid kommer, og hvordan minoritetsaksjonærene da vil stille seg til at de mister betydelige verdier, sier Ola Loe.
– Kan det bli tatt ut søksmål fra minoritetsaksjonærene mot hovedeieren?
– Det må minoritetsaksjonærene vurdere når den tid kommer, men i dag har vi en juridisk bindende avtale, og den er det forventet at vi holder, sier Klaus Hatlebrekke.
En av minoritetsaksjonærene er den kjente investoren Jan Petter Sissener, som i Finansavisen allerede har antydet et søksmål hvis Salmonor-oppkjøpet stanses.
NTS-konflikten: Halmstrå røk for vraket styreleder
Toppsjef gikk av
Da Rørvik-alliansen, med familiene Williksen, Dolmen og Bondø i spissen, tok kontroll i styret i NTS i februar, så medførte det at den Gåsø-allierte konsernsjefen Harry Bøe gikk av på dagen.
– Tenker dere at jobbene deres også står på spill i denne prosessen?
– Det er egentlig uten betydning. Vi jobber for alle aksjonærene for å skape verdier, både minoritets- og majoritetsaksjonærer. Så får andre vurdere hvordan vi gjør den jobben, svarer Loe.
– Vi rapporterer til et styre og svarer til et styre, sier Hatlebrekke.
Hatlebrekke påpeker at NRS til sammen har rundt 3000 eiere, og at de opplever stor støtte blant minoritetsaksjonærene.
– Vil sikre likebehandling
De legger heller ikke skjul på at et av målene med å gjennomføre Salmonor-oppkjøpet er å skape en situasjon med såkalt gjennomgående tilbudsplikt for Salmar.
Da vil trondheimsselskapet utgjøre en så stor del av verdiene i NTS, at Salmar må tilby seg å kjøpe ut minoritetsaksjonærene i NRS - i tillegg til aksjene de indirekte overtar gjennom NTS.
Salmar vil kjøpe trøndersk lakserival som verdsettes til 15,1 milliarder kroner
– Gjennomgående budplikt er viktig for at minoritetsaksjonærene skal få like godt betalt for aksjene i NRS, som hovedaksjonæren får ved å selge sitt eierskap til en ekstern part, sier Loe, og sier at en av deres oppgaver er å sikre nettopp likebehandling.
– Styret har hatt to underliggende formål: Først og fremst å skape verdier i et selvstendig selskap. Men hvis man ikke klarer å beholde NRS som et selvstendig selskap, så må man sørge for at alle aksjonærene får like godt betalt for aksjene sine. Så enkelt er det, sier Hatlebrekke.
Tror de lykkes
Pareto Securities-analytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen tror at Salmar uansett vil lykkes med NTS-oppkjøpet, og at en situasjon med tilbudsplikt på NRS ikke vil stanse Frøya-konsernet.
– Jeg tror at Salmar i utgangspunktet hadde ønsket å kjøpe ut minoritetsaksjonærene i NRS, uansett tilbudsplikt eller ikke, sier Johannessen.
Salmars bud på NTS verdsetter konsernet til 15,1 milliarder kroner, og Johannessen tror de må ut med rundt 3,5 til 4 milliarder mer hvis de må by på hele NRS.
Styreleder i NTS, Nils Martin Williksen, besvarte ikke Adresseavisens henvendelse torsdag. Salmars konsernsjef Gustav Witzøe svarer i en e-post at de selvsagt vil stå ved avtalen som er inngått med majoritetseierne i NTS, uten å utdype hva det innebærer.