En inkubator består ifølge Store norske leksikon av kunnskap og nettverk, og rom og viktige kontortjenester som stilles til disposisjon. Det kan også kalles coworkingspace, eller på mer norsk: Arbeids- og kontorfellesskap.

En inkubator er et lokale med fleksible kontorplasser, som kan leies for kort eller lengre tid. Enten av småbedrifter, gjerne oppstartsbedrifter, eller frilansere.

Historiens aller første inkubator skal ha åpnet i San Francisco i 2005. I 2016 var det cirka en million coworking-medlemmer i verden, tallet vokste til 3,8 millioner i 2017. Økningen forklares som en del av skiftet mot en delingsbasert økonomi. I en inkubator deles både lokale, kunnskap, nettverk og trivsel, selv om de færreste er ansatt i samme selskap.

Trondheim fikk sin første inkubator sommeren 2013, da åpnet Digs i Olav Tryggvasonsgate. Etter det har det åpnet stadig flere, og Adresseavisens oversikt viser at det ved inngangen til 2018 i alle fall er 11 steder hvor det leies ut til sammen 571 kontorplasser.

Mingler til lunsj

1. januar åpner enda en ny inkubator når Kjøpmannsgata 11 Coworking tilbyr 48 kontorplasser fordelt på fire etasjer. Samtidig som dette kontorfellesskapet åpnes avvikles Leiv Eiriksson Nyskaping (LEN) på Pirsenteret.

Like før jul åpnet Faktry på Sluppen. Her sitter 12 småbedrifter, ingen får ha flere enn ti ansatte og en av dem med kontorplass her er Simon Grevstad (32), daglig leder i Smart Cylinders. Grevstad er gründer og har tatt patent på en oppfinnelse som sender en melding når en gassflaske, typisk i utelivsbransjen, er tom.

Ikke bare jobb: Å jobbe i en inkubator er også lek og trivsel, derfor har Faktry bordtennisbord. Foto: Espen Bakken

- Vi er i dag åtte ansatte. Vi er kun to på fulltid, mens resten jobber deltid i tillegg til at de fortsatt studerer ved NTNU. De skal alle begynne å jobbe her på for fullt etter hvert, sier Grevstad som kom på forretningsideen da han selv var NTNU-student og allerede da begynte han å ansette folk etter hvert som han behøvde ulik kompetanse.

Det lille firmaet ser kun fordeler med å sitte i et fellesskap med andre firma.

- Nettverk og mingling er viktig. Her spiser vi lunsj sammen, og jeg kan spørre andre som har kommet lenger, blant annet om markedsføring, sier Grevstad som tror dette blir fremtiden for enda flere.

- Det er helt klart flere gründere og dermed flere småbedrifter nå enn før. Det er ikke så hipt å jobbe for det samme store selskapet hele livet lenger. Det negative med å starte opp for seg selv er at det innebærere en betydelig risiko, men samtidig gir det stor mulighet til å personlig utvikling, sier Grevstad.

Viktig med fleksibilitet

Den første inkubatoren i Norge var Mesh som ble åpnet av Anders Mjåset for seks år siden i Oslo. Dette var de første fellesskapet som samlet gründere med å tilby rimelige kontorplasser og tilgang på nettverk. Det var herfra Digs hentet inspirasjon.

Mjåset har ingen planer om å etablere Mesh i Trondheim, men er interessert i å komme i kontakt med mulige partnere her, for å inngå partnerskap. Mjåset kjenner byen godt etter seks år med studier og deltakelse i start-upen Prampack. Han er sikker på at listen over inkubatorer vil bli enda lengre.

- Det har jo eksplodert de siste årene, og det vil komme stadig flere og mer varierte. Inkubatorene vil bli mer spesialiserte, du ser det allerede delvis i Trondheim, med blant annet kultur på Ilsvika og gaming på Work-Work. Trenden er helt klart flere småbedrifter og flere frilansere, vi blir alle mer fleksible og det blir behov for stadig flere nisje-coworking-plasser og også rene kontorhoteller, sier Mjåset.

Blåbasen er også et eksempel på en nisjeinkubator. I Lade teknopark tilbys kontorplasser for havbruksbransjen, og fra 1. januar utvider de lokalene og vil ha 50 kontorplasser.

- Vi i Morefish er få, og derfor har vi skapt et sted hvor vi enkelt kan møte andre i samme bransje. Mange av de som sitter her jobber alene, og alle ser nytteverdien av å ha et felles samlingspunkt. Her det det lett å få informasjon og det er kort vei til både samarbeidspartene og kunder, sier Helene Katrine Moe fra Morefish, firmaet som etablerte Blåbasen.

Gir sunne rutiner

Jonas Vaag er psykologspesialist og førsteamanuensis ved NTNU. Han har forsket på frilansansatte i musikkindustrien, og foreleser i arbeidspsykologiske modeller blant selvstendig næringsdrivende og frilansyrker. Han ser et arbeidsliv i endring når stadig flere blir sin egen sjef.

- Du får autonomi og frihet på den ene siden, men dermed også mindre forutsigbarhet og struktur. Her blir også de tradisjonelle organisasjonspsykologiske modellene utfordret. Disse modellene baserer seg gjerne på forutsetningen at den ansatte arbeider i et yrke hvor det eksisterer rammer, sier Vaag. Han understreker at det ikke passer alle å jobbe alene.

- Gjennom intervjuer av frilansansatte tok vi utgangspunkt i hvilke utfordringer som er typiske ved å arbeide selvstendig. Den selvstendig næringsdrivende må kunne stå i uforutsigbarhet og håndtere balansegangen mellom arbeid og fritid, noe som gjerne er en utfordring i slike yrker. Det er viktig å være god på å etablere og opprettholde et profesjonelt nettverk, samtidig som familie og venner trekkes frem som viktige sosiale og emosjonelle støttespillere, sier Vaag.

En annen støttespiller kan være andre i en inkubator.

- Et arbeidsfellesskap kan kompensere for mangelen på nettverk og støtte som man kan oppleve som selvstendig næringsdrivende. Slike steder vil jo også kunne legge til rette for nettverk, konstellasjoner og samarbeid som ikke ville oppstått uten at et slikt fellesskap er til stede. Kunnskapsdeling er nok også et viktig poeng. Dessuten vil det å ha et fysisk arbeidssted å gå til kunne legge til rette for sunne rutiner og et mer definert skille mellom arbeid og fritid, sier Vaag.

Meningsfull arbeidsdag

Forskere fra Michigan's Ross School of Business har tidligere målt trivselsgraden hos folk som jobber fra coworkingspaces, og fant at disse skårer konsekvent høyere enn ansatte i tradisjonelle bedrifter. De fant flere fellestrekk i svarene:

- Folk som bruker coworking spaces ser på jobben sin som meningsfull. Ikke bare arbeidet de utfører, men også det faktum at de føler at de kan ta med hele seg på jobben, at de opplever en kultur som åpner for å dele og at de er del av en bevegelse.

- De oppgir at de opplever å ha kontroll, får mer fleksibilitet i jobbhverdagen på når, hvor og hvor mye de vil jobbe. I motsetning til frilansere og selvstendig næringsdrivende som sitter på hjemmekontor, oppgir medlemmer av coworking spaces at det å være del av et fellesskap hjelper dem til å skape gode rammer for struktur og disiplin.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter