- Norge er storforbruker av metaller og mineraler, men utvinner veldig lite selv. I mine øyne er det moralsk uforsvarlig hvis vi ikke skal drive mineralutvinning, sier Tom Heldal, avdelingsdirektør i Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Trenger mer og mer

Heldal vet godt at gruvedrift er svært omstridt.

- På tross av gamle synder, forurensningsfare og naturinngrep, er det likevel slik at vi importerer store mengder mineraler og metaller, og flere vil det bli. Det grønne skiftet og stadig mer avansert teknologi, gjør at vi trenger mer av kjente mineraler og metaller, men også av nye. Noen av de metallene som trengs til vindturbiner, solceller og berøringsskjermer kan vi kanskje finne her i Trøndelag, sier Heldal.

Må ha det: Tom Heldal i NGU mener Norge og resten av Vesten har en moralsk forpliktelse til å utvinne metaller og mineraler som er nødvendig i det grønne skiftet og i stadig mer avansert teknologi.

Ifølge NGU trengs 16 ulike mineraler for å produsere solceller. I vindturbiner trengs 13. I en elbil er det behov for tre ganger mer kobber enn i en gammeldags fossilbil.

- Det grønne skiftet er helt avhengig av mange ulike metaller og mineraler, og ikke minst av store volum, sier Tom Heldal.

Løkken: Det var gruvevirksomhet på Løkken i Meldal fra 1654 til 1987. Gruvene på Løkken hadde Norges største malmforekomst. Det ble utvunnet kobber, svovelkis, sink og noe gull og sølv. Løkken blir av NGU utpekt som et av tre mulige steder for ny mineralutvinning. Bildet viser tidligere ordfører i Meldal Ivar Syrstad ved slagghaugene ved Løkken Verk.

- Kinesisk monopol

Han mener vi Vesten ikke kan nøye oss med å bruke produkter som krever mineraler og metaller, uten å bidra til å lete dem frem fra jordskorpen.

- Kina har tilnærmet monopol på å utvinne mange slags metaller. På en rekke sjeldne jordartsmetaller, står Kina for over 90 prosent av utvinningen. Det er i seg selv problematisk at én nasjon har kontroll over nesten alt som utvinnes av kritisk viktige metaller, sier Heldal.

LES OGSÅ: Kronikk: Møt den grønne steinalderen

Røyrvik: Kommunen lengst nord og øst i Trøndelag peker seg ut som mulig sted for moderne mineralutvinning. Det var gruvedrift i 86 år i Røyrvik, frem til driften ble lagt ned i 1998. I de siste tiårene var gruvevirksomheten i Røyrvik knyttet til Joma, der det ble utvunnet svovelkis, sink og kobber. Bildet viser Røyrvik sentrum en liten del av innsjøen Limingen.

- Må kartlegge

NGU-direktøren understreker at Kinas tilnærmede monopol gjelder utvinning og produksjon.

- Det kan godt hende at vi i Europa har mye av de mineralressursene som er kritisk viktige, men det vet vi faktisk ikke, fordi vi ikke har kartlagt hva som finnes, sier Heldal.

Da Europa ble truffet av en flyktningbølge i 2015, og den norske stat trengte penger til å ta imot noen av dem, ble en av konsekvensene at Stortinget vedtok å avslutte et større geologisk program for å kartlegge Norges berggrunn. Før stansen hadde NGU rukket å kartlegge om lag 50 prosent av landarealet i Norge med geofysiske målinger. I Trøndelag ble om lag 65 prosent kartlagt.

- Det er på tide å fullføre dette arbeidet. Vi kan ikke ha hvite flekker i det som bør være en del av vår nasjonale infrastruktur. Land som Sverige, Finland og Namibia (!) har kartlagt hele sitt areal, påpeker Heldal.

LES OGSÅ: Gjorde sensasjonelt steinfunn på Løkken

Røros: Ruinene etter Christianus Sextus-gruven ved Røros er et minne om 333 års historie med mineralutvinning. Ifølge NGU er Røros et av tre steder i Trøndelag som peker seg ut også for moderne mineralutvinning.

Gull, sølv og kobolt

Det skjer lite metallutvinning i Norge, og nesten ingen ting i Trøndelag.

- Det er et paradoks siden Trøndelag har vært et gruvefylke. Forholdene ligger egentlig godt til rette for ny metallutvinning, sier Heldal.

- Hvilke metaller finnes i Trøndelag?

- Det er nok veldig mange, men vi tror det er muligheter for å finne drivverdige forekomster av gull, sølv, kobber og sink, kanskje også nikkel og kobolt, som brukes blant annet for å lage batterier. Vi tror at spesialmetaller som germanium og gallium kan bli utvunnet som biprodukt fra annen drift, sier Heldal.

Et australsk gruveselskap leter nå etter kobolt i Norge. I dag hentes dette metallet i hovedsak fra Kongo, der kobolt utvinnes under til dels forferdelige forhold.

Gruvedrift 2.0

- Etter århundrer med gruvedrift i Trøndelag, har vi funnet det som er på overflaten. Vi må derfor dypere hvis vi skal sette i gang «gruvedrift versjon 2.0», sier Heldal. Han understreker at utvinningsmetodene er langt bedre nå enn de var før. Flere steder i Trøndelag er det store problemer med forurensning fra for lengst avsluttet gruvedrift.

LES OGSÅ: Britene håper på Kina etter brexit

Miljø og penger

- Gruvedrift har dårlig klang, men det bør være mulig å både rydde opp etter gamle synder og hente ut metaller. Ta Løkken som eksempel. Der er det deponi etter kobberutvinningen som inneholder opptil 1 prosent kobber. I Sverige pågår utvinning der det er så lite som 0,2 prosent kobber i malmen. Å utnytte gamle deponier kan på den måten bli lurt både for miljøet og for økonomien, mener Tom Heldal.

Tom Heldal, avdelingsdirektør ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

- Hvilke steder i Trøndelag ligger best til rette for gruvedrift?

- I store deler av fylket, særlig i indre deler, har vi metallførende geologi der det historisk har vært mye gruvedrift. Det er noen steder som peker seg ut: Mellom Røros og Løkken i sør og området mellom Grong og Røyrvik i nord, sier Tom Heldal, avdelingsdirektør ved NGU.