John Stokke (32) kjøpte sin første gård i en alder av 21 år. I dag har han brukt over 14 millioner i oppgraderinger av gårdsbrukene og nytt utstyr. Hadde han ikke omgjort skogen i nærheten til dyrket mark kunne han ikke investert i de siste oppgraderingene av gården.
I fjor avsluttet Stokke første etappe av nydyrkingen. Først hogget han ned et skogsområde i nærheten, dernest gikk han til verks med bulldoser og gravemaskin for å planere og drenere marka. De 50 nye dekarene er et viktig bidrag til gården som har omtrent 500 dekar.
- For å ruste opp gården måtte jeg øke volumet. Steinkjer er et veldig aktivt jordbruksdistrikt og det gjør det vanskelig å få tak i leiejord. I tillegg må man tenke på hva skal man gjøre om det er dødsfall eller salg av eiendom man leier, sier Stokke.
Nå har gården blitt stor nok til at Stokke kan drive gården sammen med samboeren og søsteren som hjelper dem på deltid.
Steinkjer nydyrker mest
Framover planlegger han å omgjøre 30 dekar til, og det er han ikke alene om. Ingen annen kommune i Norge har nydyrket mer jord enn Steinkjer de siste ti årene.
Nesten 5000 dekar har nå blitt dyrket mark, eller 700 fotballbaner. Det er ofte skogs- og myrområder som gjøres til dyrket mark. Samtidig er Melhus og Trondheim blant de to kommunene i Norge som har bygget ned mest matjord. På ti år har de fjernet 4700 av god matjorden til formål som vei, bolig, og næringsbygg.
Ifølge Gry Lillevestre ved Landbrukskontoret i Steinkjer kommune har det aktive landbruket i kommunen skapt stor etterspørsel etter dyrket mark. Leieprisene for kjøp og leie av dyrket mark har gjort det for mange lønnsomt å nydyrke egne områder om de har mulighet.
Disse trønderkommunene er norgesmestre i nedbygging av matjord
- Nydyrket ikke like bra
Ifølge avisa Innherred skyldes nedbyggingen av dyrket mark i Steinkjer, Snåsa, Stjørdal, Levanger, og Verdal hovedsakelig ny E6 og fylkesvei 17. En rød tråd i rapporter om jordvern er at det er tettstedsnære områder med dyrket mark som er under størst press.
Magnhild Melandsø, assisterende landbruksdirektør ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, mener det blir feil å direkte sammenligne hvor mye jord som dyrkes opp, mot hvor mye dyrket mark som fjernes.
- Nydyrkingstallene for Trøndelag er positive da disse veier noe opp for den store nedbyggingen av dyrket jord de siste årene. Men det er viktig å merke seg at de arealene som nå nydyrkes i svært liten grad kan oppveie for nedbyggingen av matkornarealene som har foregått spesielt i Trondheimsregionen, forteller Melandsø.
Kronikk: Opsjonsavtaler om kjøp av dyrkbar jord for utbygging bør ikke lenger være tillatt
I Norge er bare en tredjedel av det dyrkede arealet egnet for dyrking av matkorn.
- Dette henger sammen med at de arealene som egner seg for nydyrking ikke er lokalisert i klimasoner hvor matkorndyrking lar seg gjøre. Selv om det er positivt at nydyrkingstallene øker representerer nedbyggingen av dyrket jord en total reduksjon av produksjonspotensialet, utdyper Melandsø.
Ifølge Stokke vil den nydyrkede jorda hans etter hvert begynne å bli mer produktiv, og selv er han fornøyd med avlingene. Selv håper han at den gamle matjorda i Norge bevares, da den holder aller høyest kvalitet.
- Greit nok at vi har masse penger, men hva gjør vi om det ikke bare er å importere? Med tanke på det håper jeg at vi beholder mest mulig matjord, sier Stokke.
Nasjonal jordvernstrategi
En ny nasjonal jordvernstrategi ble behandlet i 2015. I denne behandlingen ble det vedtatt et mål om en årlig omdisponering av dyrket mark ned mot 4 000 dekar, og at dette målet skal være nådd innen 2020. I 2016 omdisponerte Norge 6026 dekar dyrket mark, noe som har holdt seg noenlunde stabilt siden 2009.
Ifølge Landbruks- og matdepartementet gjøres det nå en rekke tiltak for å redusere omgjøringen. Fylkesmennene er gitt en sentral rolle i å følge opp kommunene samt skolere av politikere og kommunalt ansatte om jordvern og planlegging.
- Valget står mellom høyere boligpris og jordvern
Nominert til jordvernpris
Da den nasjonale strategien for jordvern ble vedtatt i 2015 ble det bestemt at det skal gis ut en Jordvernpris. Blant de 23 nominerte er Malvik kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune.
Regjeringen skriver i en pressemelding at Malvik «har i mange år tatt et sterkt jordvernansvar i sin arealforvaltning, og har en aktiv jordvernholdning i lokale og regionale saker».
Det samme trekkes fram i Nord-Trøndelag hvor fylkeskommunen vedtok regional plan for arealbruk.
Fungerende administrasjonssjef i fylkeskommunen, Ole Tonstad, mener planen er i tråd med målet om å redusere nedbyggingen av den beste matjorda.
- Den planen gir retninger for hvordan kommunene skal utvikle sine sentre. Bygdebyene har satt grenser for hvor byen skal utvikles og det skal satses på fortetting, sier Tonstad, som legger til at dette vil påvirke hvor kjøpesentre fremover vil plasseres.
Han trekker frem Grong, Verdal og Stjørdal som noen av steder hvor det er vedtatt planer for hvilke områder som ikke skal bygges ut.
GRØNN STREK: Ap og H sikrer flertall for mindre vern av jord i Trondheim