– Det skjer på 150 millisekunder, altså den tida det tar å blunke med øyet. I løpet av den tida har den sett fisken som er i bevegelse, funnet ut at det sitter ei lus på den, sendt avgårde laserstrålen, og drept lusa.
Slik forklarer gründeren John Arne Breivik fra Stingray hvordan luseknekkeren deres fungerer.
– Som en Star Wars-film nede i merden
Vi er på Knutshaugfisks anlegg ved Hallarvika på Dolmøya, hvor de siden sist sommer har brukt laser til å bekjempe lakselusa. De var de første i midt-Norge til å kjøpe denne løsningen.
– Det var en som kommenterte at det er som en Star Wars-film nede i merden, forteller Eddy Knutshaug, en av driftslederne på anlegget.
Når vi tar turen ut på anlegget får vi se det med selvsyn. Nede langs merdkanten ser vi plutselig ei blålig stråle litt under overflata. Der var det en laks som ble kvitt ei lakselus.
Inne på landbasen viser daglig leder, Per Gunnar Knutshaug, på skjermene hvordan det ser ut når laserstrålen treffer ei lus, mens fisken svømmer uforstyrret videre uten å ha merket noen ting.
Han viser også statistikken over antall lus på fisken fra de startet med laserbehandling, og fram til nå.
– Vi har prøvd de fleste metodene for å bli kvitt lusa. Jeg hadde ikke mye trua på dette med laser, og jeg var vel i samtaler med ei fra Stingray ett halvt år før vi bestemte oss for å prøve. Vi var særlig utsatt for lus på dette anlegget. Og dette virker, sier han.
Stor investering
Han viser tallene for de siste månedene: det er så og si ikke lus på fisken i disse merdene.
Knutshaugfisk har tre oppdrettslokalitet, alle rundt Dolmøya på Hitra. Med den positive erfaringen i Hallarvika har de nå bestemt seg for å investere i laser også på de to andre lokalitetene. I løpet av året vil de ha totalt 30 lasere fordelt på de tre anleggene. Når hver enkelt lasernode koster cirka en million kroner, betyr det store investeringer for det som er et av de mindre selskapene i oppdrettsbransjen. Nodene er beregnet å vare i cirka fem år, og selgeren garanterer for de fire første.
Eddy Knutshaug forklarer at lusebekjempelse på anlegget uansett koster mye. Og oftest krever det mye mer arbeid enn å benytte seg av den teknologien de nå har skaffet seg.
– Vi har fått en helsestasjon på sjøen
– Lasernodene må tas opp og spyles en gang i uka i sommerhalvåret. Nå på vinteren holder det med hver fjortendag. Ellers følger vi med på skjermene, og vi kan styre laseren dit hvor det står mest fisk i merden. Vi sparer mye arbeid med å slippe å ha fisken opp i brønnbåt for avlusing. Det blir en mer ren drift, og bedre fiskevelferd. Dette er bedre både for oss som jobber, og for fisken. Vi har fått en helsestasjon på sjøen, sier en svært fornøyd driftsleder.
Denne dagen er daglig leder John Arne Breivik og rensefiskspesialist Sebastiaan Lemmens fra Stingray på besøk på Hallarvika. Knutshaugfisk var den første oppdretteren i Midt-Norge som kjøpte deres teknologi, men nå kommer flere selskaper til.
– Det å få tilbakemelding fra brukerne er viktig for oss, sier Breivik, som startet selskapet for ti år siden.
Helnorsk teknologi
Han jobbet opprinnelig med utvikling av teknologi-løsninger for offshore, men for ti år siden startet han selskapet som retter seg hundre prosent mot oppdrett.
– Nå har vi 90 ansatte. All programvare og maskinvare er utviklet og produsert i Norge. Vi er de eneste i verden som leverer laserteknologi til oppdrett, forteller han.
Så langt har de solgt mest laser til oppdrett i Nord-Norge.
– Totalt er det mellom 200 og 300 lasere i bruk i Nord-Norge nå. Men allerede neste år vil det være 500. Og nå leverer vi også til flere her i Midt-Norge, sier Breivik fra Stingray.
Har fått tilbake nattesøvnen
Per Gunnar Knutshaug sier at investeringen i laser hjelper på nattesøvnen.
– Hvis det er noe som tar nattesøvnen fra en oppdretter, så er det lakselus. Nå ser det ut som vi har funnet ei løsning . Veterinæren vår trodde ikke på oss da vi fortalte hvor lite lus vi hadde i høst, og at vi ikke trengte å starte noen avlusing. Dette er et eventyr, sier Per Gunnar Knutshaug, daglig leder i Knutshaugfisk.