Det kan høres ut som en salig blanding av aprilsnarr og eventyret om keiserens nye klær. Men planene til selskapet Removr er svært seriøse. Og de har vitenskapen på sin side.

På havets bunn

Removr vil suge karbondioksid ut av lufta, for deretter å gjøre klimagassen flytende slik at den kan sendes på store tanker med båt – for til slutt å injiseres på havets bunn.

I Norge er det spesielt én plass man har lang erfaring med nettopp dette å injisere CO2 på havbunnen:

– Det man gjennom mange år har gjort på Equinor-plattformen Sleipner, er veldig viktig med tanke på det vi planlegger, sier Einar Tyssen, daglig leder i Removr.

foto
Karbonfangsten på Equinor-plattformen Sleipner har vært banebrytende i verdensmålestokk. Erfaringene herfra vil være viktig for Removr. Foto: Equinor

Siden 1996 har Sleipner-feltet vært brukt til CO2-fangst og -lagring. Dette er det karbonlagringsprosjektet i verden som har pågått lengst.

– Vi ser nå på fire – fem steder langs norskekysten der vi ønsker å etablere karbonfangstanlegg, der vi fanger CO2 fra luft, sier Tyssen.

Gamle Snillfjord kommune

Ett av disse stedene er gamle Snillfjord kommune.

– Den aktuelle tomta ligger litt i utkantdelen av den nye storkommunen Orkland. Får vi realisert planene våre, gir det mulighet for å skape ny aktivitet i gamle Snillfjord – noe som vil være positivt for lokalsamfunnet, sier Tyssen.

Det grønne industriprosjektet tenkes etablert på Lauvneset. Om man kjører mot Hitra, kan man se det aktuelle området til venstre for Åstfjordbrua.

Torsk og klimagass

Dette er den andre potensielle næringsetableringa i gamle Snillfjord som ST skriver om i løpet av kort tid. Nylig omtalte vi Norcods planer for torskeoppdrett i Moldvika.

Removr ønsker å etablere sin virksomhet på ei tomt som allerede er spilt inn til kommuneplanens areal. Det er grunneieren som ønsker å få omregulert den nesten 200 mål store eiendommen til næringsformål. I innspillet står det også at det planlegges dypvannskai på området.

«Suger klimagass»

I september i fjor hadde nettstedet E24 en artikkel med tittelen «Denne viften suger klimagass rett ut av luften».

Artikkelen handlet om en gigantisk karbonstøvsuger på Island:

– Det høres kanskje ut som science fiction, men verdens største maskin for karbonfangst åpnet denne uka på Island, skrev E24.

Det var det sveitsiske selskapet Climeworks som sto bak teknologien, og i artikkelen framkommer det at samme selskap vurderer tilsvarende anlegg i Norge.

Større enn Island-prosjektet

Anlegget på Island skal kunne støvsuge om lag 4000 tonn karbondioksid fra lufta hvert år – og er altså verdens største.

Dersom Removrs paner på Lauvneset i gamle Snillfjord blir realisert, er det snakk om 100 000 tonn CO2 hvert år på sikt. Det forteller alt om formatet på dette industriprosjektet.

Fanger CO2 i stein

Removr planlegger å bruke en metode som inkluderer stein; såkalt mikroporøse mineraler. Einar Tyssen prøver å forklare metoden på en litt lettfattelig måte:

– Det finnes en veldig mikroporøs stein. Overflatene er store og porene er svært små; på størrelse med et CO2-molekyl. Lufta presses gjennom steinen. Etter en del timer er steinen mettet med CO2. Da blir steinen varmet opp slik at karbondioksidet blir frigjort. Deretter gjør vi CO2en flytende og kjører den inn på en tank, som igjen sendes med båt til et sted der den flytende klimagassen blir injisert via rørledninger til havbunnen.

Tyssen legger til at det planlegges to CO2-lagre utenfor kysten; ett utenfor Kollsnes (Northern Light) og ett utenfor Hammerfest (Polaris).

foto
Einar Tyssen er daglig leder i Removr. Foto: Pressefoto

Kan brukes i flere år

Tyssen forklarer at dette er en mineral som kan lages syntetisk, men som finnes i naturen:

– Denne steinen kan kjøpes fra USA, Europa eller Kina, og den er ikke spesielt kostbar. Den kan brukes om og om igjen i mange år. Vi samarbeider med et norsk selskap som har prøvd ut denne teknologien, og metoden er testet og verifisert.

Et raskt søk på nettet viser at metoden med å suge klimagass ut fra lufta, er i ferd med å bli en stor internasjonal industri. Forgrunnsfigurer i klimakampen, som Bill Gates og Elon Musk, er ivrige støttespillere og investorer.

Enormt behov

Einar Tyssen tror dette med suge klimagass ut fra lufta kan bli én av flere metoder for å nå 1,5-gradersmålet.

– I verdens målestokk må det fjernes mellom sju og ti gigatonn CO2 hvert år fra atmosfæren. Det forventes at tre til fire gigatonn – altså nesten halvparten – av dette må tas fra luft. Det er voldsomme mengder, så dette vil bli en stor industri.

Internasjonal rapport

I en rykende fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA), pekes det på at karbonfangst fra luft kommer til å spille en viktig og stadig mer omfattende rolle i arbeidet med å få ned klimagassutslippene.

Rapporten handler i sin helhet om karbonfangst fra luft, internasjonalt benevnt som Direct Air Capture (DAC).

IEA er et energisamarbeid hvor Norge deltar sammen med 29 andre OECD-land.

Rapporten, som kom nå i april, beskriver viktigheten av å utvikle denne typen teknologi for å nå målet om et nullutslippssamfunn.

Dialog med grunneier

Dersom Removr lykkes med sine planer, kan Lauvneset i gamle Snillfjord bli en sentral spydspiss i dette internasjonale satsningsområdet.

Removr har allerede vært i dialog med grunneieren som ønsker å omdisponere Lauvneset til næringsformål. Einar Tyssen forteller at det er flere grunner til at dette er et så interessant område for dem:

Hydrogenproduksjon

– Det ligger strategisk og skjermet til, og det ligger ved sjø. Vi ønsker å etablere en kai ved anlegget vårt, slik at den flytende gassen kan transporteres direkte ut båt. Området er stort nok til at vi på sikt kan skape virksomhet der CO2-en benyttes industrielt. Vi ser på muligheten for å bruket karbonet sammen med hydrogenproduksjon. Dersom man har både fossilfritt karbon og hydrogen, kan man lage klimanøytrale drivstoffer. Det kan i tilfellet gi mange flere arbeidsplasser, sier Tyssen.

Han understreker at prosjektet er i en veldig tidlig fase.

– Men dette er helt klart et område med stort potensial.

foto
Lauvneset ligger på det avmerkede området. Foto: Norkart

Milliardprosjekt

– Hvor mange arbeidsplasser er det snakk om på Lauvneset?

– Det er litt avhengig av hvor stort område vi kan bygge ut. Det vil bli mye aktivitet i byggefasen, for det skal investeres opp mot en milliard kroner i anlegget. Deretter kommer driftsfasen, der det blant annet blir arbeidsplasser knyttet til selve anlegget samt drift av kai. Dette kan utgjøre rundt 20 arbeidsplasser. Men får vi til et hydrogenanlegg, kan det bli mye mer. Kanskje opp mot 100 arbeidsplasser.

Kobling mot vindkraft

Removr eies av Vanir AS. Dette er det samme selskapet som eier Njordr AS, som har sendt innspill til kommuneplanens arealdel om vindkraft. Selskapet ønsker å bygge ut både Svarthammaren og Remmafjellet.

Svarthammaren ligger rett ovenfor Lauvneset.

Einar Tyssen bekrefter overfor ST at Removr vil ha behov for god tilgang på kraft, og at det vil være en stor fordel for deres etablering på Lauvneset om det blir bygd vindpark på Svarthammaren.

Ønsker samlokalisering

– Vi vil trenge billig og ren kraft. I og med at vi er i samme gruppe som Njordr, kan vi sikre tilgang til det – dersom Njordr får tillatelse til å bygge ut vindkraft på Svarthammaren.

– Mange vil kanskje mene at planene på Lauvneset blir ei brekkstang for å få bygge ut vindkraft. Er Removrs planer for Lauvneset er avhengig av at Njordr får ja fra kommunen til å bygge vindpark på Svarthammaren?

– Nei. Vi kan realisere planene på Lauvneset uavhengig av om det blir vindkraft på Svarthammaren eller ikke. Men nærheten til både vindkraft og sjø, med kaimulighet, gjør Lauvneset ekstra interessant. Vi vurderer steder langs hele kysten, og vårt primære ønske er å samlokalisere med vindkraft.

foto
I behandlinga av kommuneplanens arealdel vil orklandpolitikerne ta stilling til om Geitfjellet (bildet) skal få selskap av Svarthammaren og Remmafjellet som vindparkområder. Foto: Catharina Morken

Kjempestor industri

I likhet med Det internasjonale energibyrået, tror Einar Tyssen at karbonfangst fra luft vil bli en omfattende industri i årene som kommer.

Han mener Norge er spesielt godt egnet for denne type industri, fordi landet har god tilgang på ren kraft og permanente lagringsmuligheter for CO2 i Nordsjøen.

Dersom man bygger ut mer vindkraft, vil tilgangen på ren kraft bli enda større:

– Skal du få til karbonfangst fra luft, som kan bli stor industri i Norge, må man ha ren energi til en fornuftig pris. Vi ser derfor alltid på samlokalisering med vindkraft. Skal man bruke energi for å fange karbon fra luft, må man gjøre det ved hjelp av ren energi, ellers går ikke klimaregnskapet opp. Nå har vi en enestående sjanse til å bygge opp en industri som kan bli kjempestor fram mot 2050. Om alt går som vi ønsker, kan vi være i gang på Lauvneset i 2025 – 2026.