Da flere av de 18 børsnoterte selskapene i Trøndelag nylig presenterte sine planer for investorer og andre interesserte hos Næringsforeningen i Trondheimsregionen torsdag morgen, så var ikke det gode, gamle uttrykket «glasstak» på agendaen, selv om det fortsatt ligger der usynlig over næringslivet i hele Midt-Norge.

Glasstak er et uttrykk som brukes for å vise til usynlige barrierer som hindrer kvinner i å nå toppstillinger. 40 år etter at begrepet først dukket opp, går debatten om hvorvidt slike glasstak finnes eller ikke. Uansett hvilken definisjon eller konklusjon man bruker, er det en forståelig beskrivelse av en posisjon som har vært besatt av bare ett kjønn.

Og akkurat den beskrivelsen gjelder fortsatt. Som MN24 har belyst tidligere så er det et fåtall av toppsjefene i regionen som er kvinner, og roller som partnere i advokatselskaper og lignende er stort sett besatt av menn. Inntil rett før jul 2020, hadde det ennå ikke vært en kvinnelig toppleder i et trøndersk børsselskap.

Med klokka: Liv Malvik i KMC, Linda Litlekalsøy Aase i Salmar og Tonje Foss i Frøy.

Og selv om det skaper velfortjent jubel og hyllest når selskapene Salmar ASA (Linda Litlekalsøy Aase), Frøy ASA (Tonje Foss) og KMC Properties (Liv Malvik) det siste drøye året har ansatt kvinner som toppsjefer, er det per mars 2022 ennå ingen kvinne som er eller har vært styreleder i et trøndersk børsnotert selskap. Ja, det fins styreledere i andre selskaper, men de selskapene med tilhold i Trøndelag som er notert på Oslo Børs, er tross alt så store innen verdiskaping og signaleffekt, at det er helt naturlig at det settes eget søkelys på disse. De har også en egen formuleringen i loven som regulerer sammensetningen av styrer.

– Kvinnedagen har så mange nivåer. Her hjemme er det at ingen børsnoterte trønderske selskap ennå har kvinnelig styreledere, mens på verdensbasis er det for eksempel at kvinner i Afghanistan er i en verre posisjon enn noen gang, sa Liv Malvik i et intervju med MN24 om betydningen av 8.mars.

– Museskritt

Etter at den nye loven om aksjeselskaper kom i 1997, har alle selskaper vært tvunget til å rekruttere en viss andel av begge kjønn. Loven pålegger sånn sett ikke selskapene å ha en kvinneandel, den sier kun noe om at alle styrer må ha et minimum av personer av ett kjønn. Den styrer da selvsagt heller ikke hvilket kjønn styrelederen skal ha. Da blir det naturlig nok helt andre virkemidler på tvers av bransjer og bedrifter som skal til for å påvirke kjønnsfordeling i akkurat den rollen.

Tallene tyder på at kjønnsfordelingen blant ledere i Norge utjevnes gradvis. I 2019 var 37 prosent av alle ledere kvinner. I 2008 var dette tallet 32 prosent, viste tall fra SSB i mars i fjor.

En fersk oversikt fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen viser at det i fjor var 13,54 prosent kvinner blant styrelederne i trønderske AS. Dette er akkurat samme andel som året før, men en økning siden 2011 da kvinneandelen var på 11,23 prosent. Siden da og opp til nå har andelen økt bittelitt, år for år. Kvinneandelen blant alle styrerepresentanter i trønderske AS var i fjor på 19,12 prosent. Dette er en økning fra 2020 da andelen var på 18,94 prosent.

«Museskritt», kalte direktør Berit Rian i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, akkurat denne utviklingen i en artikkel på MN24.

Så hva skal til for at noen slår seg gjennom det øverste glasstaket også i denne landsdelen?

Lytt til glassknuserne

En start kan være å lytte til glassknuserne. Tonje Foss tok i januar i år over som toppsjef for havbruksserviceselskapet Frøy ASA. I et intervju med MN24 nylig om 8.mars, sa hun blant annet at man må begynne helt i rekrutteringen av nye medarbeidere. Blir basen for mannstung, blir det også lett for mange menn i toppen, sa Foss.

Liv Malvik, toppsjef i KMC Properties, sa i samme intervju at det må litt «push» og «pull» til. Selskapene må oftere jobbe mer aktivt for å få en kompetent kvinne til å ta ansvar.

Ingen av de to kunne huske å ha hatt kvinnelige sjefer selv, så kanskje er det i seg selv et signal om at utviklingen går riktig vei.

Nå var de to lederne råd primært rettet mot rekruttering til jobber og ikke styreleder-verv, men jeg tenker det er en overføringsverdi her. Og det fins de som sitter med virkelig erfaring på dette feltet. En trøndersk kvinne som faktisk er styreleder i et stort selskap, er advokaten Ingjer Ofstad i BDO Norge AS. Ingjer Ofstad, styreleder i BDO Norge og leder av advokatvirksomheten til BDO i Trondheim, uttalte nylig til MN24 at holdninger må endres.

– Det må være tillatt å ta det litt mer med ro de travleste årene når mange stifter familie, og så heller komme sterkere tilbake, mente Ofstad, blant annet.

Samtidig er det ikke slik at det å være toppleder er en helt vanlig jobb.

– Det er umulig å ha en topplederjobb og tro at du kan ha vanlig arbeidstid. Du kan ikke bare gå hjem og lage middag hver dag, du må alltid være tilgjengelig. Samtidig må du bygge et godt team rundt deg, og strukturere og prioritere, sier Malvik i tidligere nevnte intervju.

Nå er ikke styreleder-vervet alltid direkte sammenlignbart med en administrativ toppsjef, men i mange av de store selskapene er dette en rolle som krever tung kompetanse, evne til strategisk tenkning og ja; en god del tid. Rekrutteringen vil nødvendigvis også skje delvis gjennom de administrative rollene i ulike virksomheter, nettopp for å innfri de kravene som er til en styreleder i et stort selskap.

Harde fakta

«Fakta har en tendens til å ødelegge diskusjoner», sa visst Nils Arne Eggen en gang. Så om ikke historie, kultur, media, endringsvillige eiere eller ledere får gjort noe med det siste glasstaket, kan harde tall gjøre det.

En undersøkelse utført av konsulentfirmaet Dun & Bradstreet viser nemlig at det er smart og lønnsomt å ha kvinnelig styreleder. I følge undersøkelsen leverer kvinner betydelig bedre økonomiske resultater enn mannlige styreledere i bedrifter med mer enn 150 millioner kroner i omsetning. Også egenkapitalandelen i alle bedrifter med kvinnelige styreleder er jevnt høyere.

Skarpere redskap for knuse glasstak med, fins vel ikke. Så da er det vel bare å spørre hodejegere og valgkomiteene i selskapene her i Midt-Norge: Hva venter dere på?