Det slår Pål Selboe Valseth fast. Valseth er administrerende direktør i milliardselskapet Valinor.

Nettopp tilgangen på kraft har vært bestemmende for at milliardselskapet Valinor til slutt bestemte seg for å satse på Orkland.

Nok kraft og nett er en forutsetning

Gjennom det nystiftede selskapet Norsk industriutvikling AS ønsker Valinor å etablere en 5500 mål stort næringspark for grønn industri i Ustmarka.

Tilgangen på kraft og nettkapasitet, sammen med tilgangen på riktig arbeidskraft, førte til at Valinor til slutt bestemte seg for Ustmarka i Orkland:

– Vi har sett på ganske mange steder langs kysten. Men Orkland og Ustmarka er unik. Det er to ting som vil være ei forutsetning for omtrent alt som skal skje med det grønne skiftet, og det er nok kraft og nok kapasitet på kraftnettet, sier Arne Fredrik Lånke.

Ikke mer vindkraftutbygging

Han er rådgiver for Valinor og daglig leder i Norsk industriutvikling. Både Valinor og Lånke har i mange år jobbet med vindkraftprosjekter over hele landet. Norsk vind, som er eid av Valinor, er en av konesjonssøkerne på Svarthammaren.

– Legges det opp til ytterligere vindkraftutbygging for å få nok kraft til industriparken i Ustmarka?

– Dette prosjektet er ikke avhengig av ny vindkraft. Hvis det var slik, hadde vi ikke startet på dette, sier Lånke.

Lavere pris enn i Sør-Norge

Denne høsten og vinteren har man virkelig fått erfare de store forskjellene i kraftpriser i Norge. Statnett antar at prisen også i framtida vil være markant lavere i Nord-Norge og Midt-Norge enn lenger sør i landet, selv om man jobber for å utjevne forskjellene.

– Når det brukes mye kraft i industriproduksjonen, vil kraftpris være avgjørende for konkurranseevnen. Utsiktene til fortsatt rimelig kraft i Midt-Norge, gjør at Orkland er del av området med den mest konkurransedyktige kraftprisen i Europa..

foto
Valinor ønsker å ta vare på naturen på best mulig måte, blant annet ved å la industribyggene gå mest mulig i ett med naturen, med grønne vekster på takene, og ved å lage turveier og viltoverganger gjennom området. Foto: Valinor

Spesielle fortrinn

– Så er det et annet område som gjør at Orkland har spesielle fortrinn framfor andre steder, og det er folk. Det er et stort arbeidsmarked. Ikke minst handler det om nærheten til de store forsknings- og utviklingsmiljøene i Trondheim. Man har også en lokal industriklynge, der mange av bedriftene er på god vei inn i det grønne skiftet. Det er mange industribedrifter vi kan samarbeide med lokalt, sier Lånke.

Han nevner også den gode infrastrukturen, deriblant havna, og det at man har mulighet til å ta imot mye innflytting. På Ustjåren er det satt av over tusen mål til boligformål.

Mikroalger, batteri og hydrogen

Valinor-sjef Pål Selboe Valseth forteller at de har identifisert seks – sju bransjer som aktuelle for etablering i Ustmarka.

– Kan du gi noen eksempler på produkter som kan være aktuelle å lage i en slik grønn industripark?

– Vi har ikke konkludert med noe. Det kan være snakk om mikroalger, hydrogen, batteri og syntetisk drivstoff, bare for å komme med noen eksempler, sier Valseth.

Fellesnevneren er produkter som vil føre verden i en mer klima- og miljøvennlig retning.

foto
Oddbjørn Bang delte ut kopper og miljøvennlige handlenett til de besøkende fra Valinor. I bakgrunnen ses Arne Fredrik Lånke og Pål Selboe Valseth. Foto: Catharina Morken

Kjempet om batterifabrikk

Orkland var en av kommunene som meldte sin interesse da Equinor, Norsk Hydro og Panasonic var på utkikk etter tomt for batteriproduksjon. Det var antydet at en slik fabrikk kunne gi 2000 arbeidsplasser – i starten.

Orkland lanserte tre aktuelle tomter. Den ene av dem er så å si identisk med området der Valinor vil etablere sin grønne industripark.

– Skulle det komme et nytt batteriinitiativ, er Ustmarka veldig egnet til å ta imot det, sier Valseth.

Mikroalger kan erstatte soya

Dette med mikroalger er noe som kan bli svært interessant. I dag brukes vanvittige mengder soya i dyrefôr.

Det jobbes intenst for å finne et alternativ til soya som proteinkilde. Soyaproduksjonen fører til en voldsom ødeleggelse av regnskog, fordi det er mer lønnsomt for bønder i Sør-Amerika å produsere soya. Dessuten blir soya mer og mer genmodifisert.

– Produksjon av mikroalger vil være veldig gunstig miljømessig, og det er veldig interessant for oss.

Mye myr

– I Ustmarka er det en del myr. Myra er særdeles viktig, både med tanke på naturmangfold og som karbonlagrer. Hvordan kan dere løse den utfordringa?

– Dette skal bli et foregangsprosjekt når det gjelder både klima og naturmangfold. Det inkluderer myr. Vi vil komme tilbake til detaljene i dette når vi kommer med planinitiativet. Vi starter umiddelbart med ei kartlegging av naturverdier. Deretter vil vi beskrive hvordan vi skal ivareta dette, og vi vil involvere topp ekspertise, sier Arne Fredrik Lånke.