Gjennom innsyn i reiseregninger og ulike sosiale medier, har MN24/Adresseavisen gått gjennom Mjøens reiser de siste månedene. Dokumentene og annen informasjon viser at Mjøen, på tross av en global pandemi og generelt bærekraftsfokus i Trondheim kommune og samfunnet ellers, har reist tusenvis av kilometer med fly - og dermed bidratt til utslipp av mange tonn med klimagassen Co2 i denne perioden.
Kristian Mjøen svarer på kritikken lenger ned i artikkelen.
Bærekraftssenteret i Trondheim, et sekretariat ledet av Kristian Mjøen, ble etablert i 2020. Det skal blant annet «finne og utnytte muligheter for bærekraftig verdiskaping i regionen, og dermed bidra til bærekraftig omstilling», ifølge et utdrag fra kommunens nettsider.
Bakgrunnen er FNs utpekelse i 2019 av Trondheim som foregangskommune innen bærekraftig utvikling. Senteret er et spleiselag mellom ulike institusjoner. Trondheim kommune betaler cirka 2,5 millioner kroner årlig. Ni ansatte og 19 praktikanter fra ulike land er tilknyttet senteret.
Senteret skal ifølge behandlingen av saken i formannskapet 2.juni 2020, også ha et «tett samarbeid med næringslivet og Næringsforeningen for Trondheimsregionen». Samarbeidet mellom Trondheim kommune og FN er forankret i en egen samarbeidsavtale vedtatt av formannskapet.
Ber om svar
Trondheim tok nylig bronse da EU kåret European Rising Innovative City i Brussel. Prisen gis til byen som best fremmer innovasjon i lokalsamfunnene og legger spesielt vekt på innovasjon som bidrar til åpne og dynamiske innovasjonsøkosystemer, involverer innbyggerne og bruker innovasjon til å fremme bærekraft.
I Trondheim etterspørres imidlertid effekten av arbeidet som gjøres. Politikerne i formannskapet i Trondheim ga 19. oktober i fjor administrasjonen en klar bestilling:
«Saken må vise hvordan arbeidet for å nå bærekraftsmålene er integrerte i alle kommunens nivåer inkludert i politisk styring (…) og gir konkrete resultater for byen og innbyggerne».
Det er ennå ikke kommet et svar på spørsmålene fra formannskapet.
– Vi må gjøre det i praksis og ikke bare snakke om det. Vi ønsker å se effekt av pengebruken vår, utdyper Marte Løvik (Sp) til MN24.
– Hva mener du om ventetiden på spørsmålene, som nå er oppe i fire måneder?
– Det er lenge å vente. Jeg håper vi slipper å vente så lenge når pandemien roer seg. Den siste tiden har vært spesiell, men administrasjonen har levert godt på mange saker, svarer formannskapsmedlemmet.
Løvik har inntrykk av at det jobbes bra ved senteret, men hun savner det totale bildet.
Kommunedirektør Morten Wolden bekrefter at saken fra oktober ennå ikke er besvart. Han viser til at kommunen har et klimabudsjett og delmål for bærekraft i store tjenesteområder.
Flyreisene
Som ansatt i Trondheim kommune har sekretariatsleder Kristian Mjøen de siste to årene vært på elleve flyreiser, hvorav to utenlands: Til konferanser i Geneve og Barcelona.
Andre ansatte og folkevalgte har også vært med på reiser. Daværende varaordfører Ola Lund Renolen var blant annet med til Geneve da Trondheim fikk status som bærekraftssenter.
Mjøen har reist fra Tromsø i Nord til Kristiansand i sør for å blant annet delta på Arendalsuka og Passion for Ocean-festivalen i Oslo.
I tillegg har Mjøen reist flere turer gjennom det internasjonale nettverket United Cities, som er offisiell partner med Trondheim kommune. Nettverket er nevnt i senterets årsmelding. I denne sammenhengen har han blant annet vært tre ganger i Libanon, samt Jordan og Egypt.
Trondheim kommune har betalt minst 135 792 kroner over to år for Mjøens jobbturer. Reisene gjennom United Cities, er ikke gjort i arbeidstiden eller belastet kommunen.
Marte Løvik oppfordrer til et tydelig skille mellom jobb- og fritidsreiser.
– I en pandemisituasjon skal man generelt være ekstra forsiktig når det gjelder reiser, og når man har en jobb som omhandler bærekraft, bør man også være bevisst på utslipp av klimagasser, mener Marte Løvik.
Oppdatert med presisering om at daværende varaordfører var med til Geneve under turen i 2019.
– Må fly av og til
Hun håper alternative transportmetoder og digitale møter er vurdert, men sier man av og til må fly gjennom jobben.
Flyturene kommunen betaler for har Co2-utslipp på rundt tre tonn, ifølge en svensk klimakalkulator MN24 har brukt. United Cities-turene tilsvarer i overkant av sju tonn. Ulike kalkulatorer gir noe ulike anslag.
Mjøen presiserer at han i størst mulig grad kobler flyturene med SAS til kjøp av klimakvoter for å nulle ut den negative effekten av reisingen.
- Totale utslipp som følge av min reiseaktivitet er med andre ord bedre enn første øyekast skulle tilsi, selv om enhver reise bør vurderes nøye, sier Mjøen.
Han sier reisingen er en del av miljøproblematikken og mener omfanget er forsvarlig.
– Som leder for bærekraftsenteret tar jeg en til to flyreiser annenhver måned. Jeg og min nærmeste leder mener det er innenfor, forklarer lederen for Bærekraftsenteret.
SAS tilbyr passasjerer å kjøpe Co2-kompensasjon til billettene sine. Disse finansierer treplanting, solcelleutbygging og vannforsyning i fattige land. SAS forutsetter at prosjektene er avhengige av finansieringen deres.
Lederen for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener det beste er å kutte direkte i utslippene.
– Såret går ikke bort
– Ofte ved å la være å ta den flyreisen man hadde planlagt. Noen ganger er det nødvendig å fly. Da kan man kjøpe kvote som et plaster, men såret går ikke bort, sier hun.
Generelt mener Riise mange kompensasjonsordninger ikke er gode nok fordi prosjektene uansett ville blitt gjennomført. Hun viser ikke direkte til SAS.
– Vi i den rike delen av verden må rett og slett innse at vi er nødt til å fly betraktelig mindre.
Mjøen er som nevnt også en del av United Cites. Nettverket, som han reiser gjennom på fritiden sin, jobber blant annet med å stimulere til ren energi i Libanon.
- Landets økonomi har kollapset. De får en – to timer strøm hver dag; stort sett gjennom forurensende dieselaggregat, sier Mjøen.
Der det er relevant og naturlig, framsnakker han Trondheim, byens forskningsmiljø og Midtnorske løsninger.
– Hvordan går arbeidet?
– Veldig bra. Forhåpentligvis vil vi i løpet av tolv måneder få byttet ut forurensende energikilder i Libanon. Og man trenger ikke å bytte ut mange dieselgeneratorer før mine flyreiser til Midtøsten blir peanuts.
Han kaller sin ulønnede deltakelse i nettverket United Cities for «ren idealisme».
Får god oversikt
– Det som kommer Trondheim og senteret til gode, er god oversikt over ting som skjer internasjonalt, samt et betydelig globalt nettverk, sier Mjøen.
Mjøen sier nesten alle jobbmøtene hans er digitale. Han mener tillitsbygging er vanskelig når man ikke sitter ansikt til ansikt.
– Heller ikke i Norge får vi 365 ordførere engasjert i bærekraft bare ved å sende epost. Vi må sitte ned med folk og snakke, forteller han.
– Hvorfor skal du som bor i Trondheim reise ned til Midtøsten for å hjelpe?
– Trondheim har en spesiell status fordi vi er gode på det vi gjør. Trondheim kommune har jobbet med systeminnovasjon i mange år, svarer Mjøen.
Marte Løvik sier det er viktig med så bærekraftige enheter som mulig og håper senteret er med på å drive det fram.