I november 2011 stormet sveitsisk politi lokalene til Yaras datterselskap Balderton i Genève og tok med seg datamaskiner, dokumenter og regnskaper. Dette skulle bli sentrale bevis i Norgeshistoriens største korrupsjonssak, skriver Aftenposten.

Etterforskningen resulterte i at Yara tre år senere måtte betale en foretaksbot fra Økokrim på 295 millioner kroner for tre tilfeller av grov korrupsjon. Det var imidlertid flere utbetalinger i regnskapsmaterialet fra Balderton som Økokrim aldri etterforsket.

LES OGSPÅ: Statseiede Yara betalte 2,6 millioner dollar i bestikkelser til postboksselskaper i Karibia

Økokrim: alle utbetalinger er ikke etterforsket

Aftenposten har i flere uker bedt om intervju med Økokrim, men de nekter å stille opp. I stedet har de sendt kommentarer på e-post.

På spørsmål om Økokrim er kjent med Yaras utbetalinger til to navngitte postboksselskaper i Karibia, svarer førstestatsadvokat Marianne Djupesland:

«Opplysninger om kommisjonsutbetalinger til Eurochem betalt fra Balderton fremkom av det regnskapsmateriale Økokrim fikk beslaglagt hos Balderton i Sveits i 2011».

Hun vil imidlertid ikke svare på om regnskapsmaterialet knytter utbetalingene direkte til de to salgsdirektørene i Eurochem. Som Aftenposten skriver i dag, kontrolleres de to postboksselskapene av Eurochem-sjefene, men dette eierskapet har vært anonymt.

På spørsmål om hvorfor disse utbetalingene ikke er etterforsket av Økokrim, svarer Djupesland:

«På generelt grunnlag kan jeg si at både Økokrim og Yara har vært kjent med at det har vært foretatt en rekke kommisjonsutbetalinger fra Balderton. Alle disse har ikke vært etterforsket av Økokrim».

Sendte materialet til Yaras granskere

Ifølge Djupesland er det flere årsaker til at Økokrim ikke etterforsket alt:

  • Kommisjonsutbetalinger er ikke ensbetydende med bestikkelser.

  • Det er ikke nødvendigvis rettslig mulig for norsk politi å forfølge eventuelle straffbare kommisjonsutbetalinger når det er få direkte tilknytninger til norsk territorium, norske selskaper eller norske personer.

Yara bestilte en ekstern gransking av utbetalingene fra Balderton i 2011. Granskingen ble gjennomført av advokatfirmaet Wiersholm. Da Økokrim hadde ransaket Baldertons lokaler i november, sendte de regnskapsmaterialet til Yaras eksterne granskere.

Etter 16.000 arbeidstimer og en prislapp på 31 millioner kroner konkluderte advokatfirmaet med at det var betalt tilsammen 100 millioner kroner i «uakseptable utbetalinger» fra Yaras datterselskap i Sveits. De «uakseptable utbetalingene» gikk ifølge advokatfirmaet Wiersholm til en rekke leverandører i Øst-Europa.

Disse leverandørene ble aldri navngitt i offentligheten. Yara sier til Aftenposten at Eurochem var en av disse leverandørene. Rapporten har ikke vært offentlig for pressen, og Yara vil ikke svare på hva slags opplysninger om Eurochem som kommer frem i rapporten.

Etterforskerne i Økokrim fikk en kort Power Point-presentasjon med underlagsmateriale da Wiersholm-granskingen var ferdig.

Djupesland i Økokrim skriver i en e-post til Aftenposten at advokat Jan Fougner i Wiersholm gjorde Økokrim «oppmerksom på slike kommisjonsutbetalinger». Hun vil imidlertid ikke si om Fougner påpekte generelle kommisjonsutbetalinger, eller om han påpekte de faktiske bestikkelsene til de to ansatte i Eurochem.

Djupesland understreker at straffesaken mot Yara er avsluttet, og at det derfor ikke vil være riktig å kommentere detaljer om faktiske forhold som ikke har med forelegget å gjøre.

Yara: ikke ny informasjon

Aftenposten presenterte opplysningene om bestikkelsene til Eurochem på et møte med Yara for en snau måned siden.

De ba da om å få tid til å sjekke saken. Aftenposten har gjentatte ganger etter dette bedt om intervju med Yara, men også de nekter å stille opp.

Årsaken er ifølge selskapet at «dette ikke er ny informasjon». Dette budskapet er formidlet til Aftenposten en rekke ganger siden det første møtet. I likhet med Økokrim sender selskapet flere kommentarer på e-post.

«Funnene i Fougner-granskningen ble løpende rapportert til Økokrim, og Yara hadde hele tiden full åpenhet overfor Økokrim», skriver Yaras kommunikasjonsrådgiver Kristin Nordal.

Yara skriver også at «materialet» var inkludert i Wiersholm-granskningen som ble oversendt Økokrim for ganske nøyaktig fire år siden. Selskapet vil imidlertid ikke gå inn på hva dette materialet består i, eller hva slags opplysninger som ble rapportert inn til politiet.

I e-postene bruker Yara mye plass på å understreke at de har nulltoleranse for korrupsjon og fortsetter arbeidet med å rydde opp i egne systemer.

Les hele Yaras uttalelse nederst i denne saken.

Haslestad holder tett

Jørgen Ole Haslestad, som varslet Eurochem i 2014, ønsket først å snakke med Aftenposten om denne saken. Han er nå pensjonist. Etter å ha snakket med Yara ringte han imidlertid tilbake og avlyste avtalen. Årsaken var, ifølge Haslestad, at Yara ønsket å håndtere saken selv.

Heller ikke den tidligere sjefen for Balderton, Nejdet Baysan, svarer på Aftenpostens spørsmål i saken. Han sier han har inngått en konfidensialitetsavtale med Yara som hindrer ham å snakke om disse utbetalingene.

Spørsmålene Yara ikke har svart klart på:

  • Dere skriver i e-posten til Aftenposten at omtalen av utbetalingene til de to ansatte i EuroChem «var inkludert i materialet fra Wiersholm-granskningen som ble oversendt Økokrim». Hva gjorde Yara aktivt for at Økokrim skulle finne frem til omtalen av nøyaktig disse utbetalingene?

  • Dere skriver videre at Yara hele tiden hadde «full åpenhet» til Økokrim. Nøyaktig hva slags informasjon fikk Økokrim av Yara om utbetalingene til de to ansatte i EuroChem?

  • Fikk Økokrim det samme materialet som Eurochem fikk?

  • Kan dere beskrive hvordan disse utbetalingene er fremstilt i Wiersholm-rapporten og i regnskapsmaterialet fra granskningen?

  • Ifølge våre kilder ble EuroChem først varslet av Yara om disse utbetalingene i februar 2014. Dersom Yara visste om disse utbetalingene allerede da Wiersholm-rapporten ble levert i 2012, hvorfor ble EuroChem varslet først to år senere?

Spørsmålene Økokrim ikke har svart klart på:

  • Du skriver at advokat Fougner gjorde Økokrim oppmerksom på «slike kommisjonsutbetalinger» i mars 2012. Var det da kun snakk om betalingene til Eurochem, eller var det flere forhold i regnskapsmaterialet han gjorde dere oppmerksom på?

  • Hva kan du si om Wiersholm-rapporten som ble overlevert til dere?

  • Var Økokrim klar over at det har vært flere rettsprosesser i utlandet knyttet til disse kommisjonene?

  • Har Økokrim hatt noen som helst kontakt med Eurochem om disse kommisjonene?

  • Fikk Yara noen slags munnkurv av dere med tanke på å varsle leverandører som var rammet av bestikkelsene? Jeg spør fordi disse forholdene angivelig er en del av Wiersholm-rapporten fra 2012, men Haslestad ikke varslet Eurochem før etter deres forelegg i 2014.

Her er Yaras uttalelse til Aftenposten:

«Aftenposten har rettet flere henvendelser til Yara knyttet til uakseptable betalinger fra Yaras tidligere samarbeidsselskap (nåværende datterselskap) Balderton til ansatte i selskapet Eurochem flere år tilbake i tid.

Det er godt kjent at Yara den 15. januar 2014 erkjente straffskyld og aksepterte foretaksstraff og inndragning på tilsammen 295 millioner kroner.

Yara har hele tiden vært opptatt av full åpenhet og samarbeid med Økokrim. Det var Yara selv som varslet Økokrim og igangsatte en ekstern granskning i 2011. Økokrim fikk tilgang til alt materiale hos Yara, og funnene i Økokrims etterforskning stemmer godt overens med funnene i Yaras granskning.

Opplysningene om uakseptable utbetalinger fra Balderton til EuroChem fremkom av regnskapsmateriale Økokrim beslagla og som de senere oversendte Yara. Informasjonen ble bekreftet i Yaras egen granskning av det samme materialet. Funnene i vår granskning ble igjen overlevert Økokrim. Dette skjedde i 2012.

Yara har nulltoleranse for korrupsjon, og det er et grunnleggende prinsipp for oss. Vi har jobbet målbevisst for å komme til bunns i dette sakskomplekset og å rydde opp. Arbeidet med etikk og etterlevelse av regler og lover fortsetter også i dag med uforminsket styrke.»