Etter første halvår i år har Frøya-selskapet et resultat før skatt på 1,3 milliarder kroner, noe som er nesten like mye som hele fjorårets overskudd på 1,38 milliarder kroner.
Salmars konsernsjef Leif Inge Nordhammer la torsdag morgen frem resultatene etter andre kvartal for analytikere og presse i Oslo. Rekordhøye laksepriser ga et operasjonelt driftsresultat på 731,8 millioner kroner i kvartalet, noe som er mer enn en dobling fra samme periode i fjor.
Analytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea sier til Adresseavisen at resultatet er bedre enn de ventet, og at selskapet har utnyttet de høye prisene godt.
- I et sterkt marked har de slaktet mer fisk og dermed oppnådd gode priser, sier Giskeødegård.
Tror prisen går ned
Salmar hadde driftsinntekter i kvartalet på 2,3 milliarder kroner, opp fra 1,8 milliarder kroner året før. Den gjennomsnittlige lakseprisen i kvartalet var på 64,22 kroner per kilo, som var en økning fra 38 millioner kroner i samme periode i fjor.
Giskeødegård advarte i midten av august om at lakseprisen kan falle 40 prosent fra toppnivået, noe som førte til et børsras for Salmar og de andre oppdrettsselskapene.
Han tror fortsatt at lakseprisen kan synke til rundt 45 kroner per kilo i høst, men sier at selskapets lønnsomhet fortsatt vil være svært god. I fjor var den gjennomsnittlige produksjonskostnaden til norske oppdrettere 32 kroner per kilo.
- Med priser midt på 40-tallet er det fortsatt 13–15 kroner ned til et nullresultat, og det er det laveste nivået vi forventer i høst. Til neste år forventer vi en snittpris på 53 kroner per kilo, sier Giskeødegård.
Slakter mindre
Leif Inge Nordhammer sier til Adresseavisen at det ikke er overraskende hvis prisene faller tilbake til et mer normalt nivå, men tror de vil få gode priser både ut dette året og i 2017.
Han påpeker at alle de store oppdrettsselskapene, Salmar inkludert, har tatt ned forventningene til hvor mye laks de vil slakte ut året. Han er heller ikke bekymret for at høye priser vil gjøre at forbrukerne styrer unna laksen.
- Det som overrasker meg er at markedet over tid har absorbert en langt høyere laksepris enn tidligere. Men i enkeltuker har vi hatt priser opp på 80-tallet, og da er det ikke veldig overraskende at folk velger andre protenkilder enn laks. Når marginen er høyere enn produksjonskostnaden, så er det naturlig med en reaksjon, sier han, men er ikke urolig på sikt:
- Jeg tror vi vil få en fantastisk reise flere år fremover. Dette vil være en god næring å være i, sier Nordhammer som i mai varslet at han går av som konsernsjef i Salmar .
Samtidig er kostnadene preget av lakselussituasjonen, som selskapet betegner som «utfordrende». Luseproblemet er størst i Midt-Norge hvor Salmar har hovedtyngden av virksomheten, og selskapet sier at kostnadene både til behandling og som følge av økt dødelighet og redusert vekst.
Salmar opplyser i kvartalsrapporten at de blant annet har satt ut færre smolt på enkelte lokaliteter, justert driftsplaner og blant annet satset på rensefisk, mekanisk avlusning og økt brønnbåtkapasitet.
Behandler med vann
Nordhammer sier til Adresseavisen at de nesten har sluttet med bruken av medikamenter for å ta knekken på lusa, og i stedet bruker de blant annet forskjellige vannbehandlinger. Han sier at de nye verktøyene fungerer, men at utstyr som har blitt tatt i bruk i år fortsatt må justeres.
- Vi ser en lusesituasjon i Rauma-regionen som for vår del er bedret. At situasjonen i Sør-Trøndelag er krevende skyldes at vi her har mye større fisk i merdene, sier han.
Analytiker Tore A. Tønseth i Sparebank 1 Markets sier at høyere produksjonsutgifter er en bekymring, men tror ikke kostnadene knyttet til at lakselus og andre problemer vil fortsette å stige på sikt.
- De biologiske kostnadene er allerede høye, og litt lengre frem er det sannsynlig at de vil gå ned. Samtidig vet vi at det er vamt i vannet, noe som gir gode forutsetninger for lus, men vi tror ikke på en videre eskalering, sier han.
Salmars store havmerd er under bygging i Kina, og ifølge kvartalsrapporten investerte de drøyt 100 millioner kroner i prosjektet i andre kvartal. I tillegg investerer selskapet i nye smoltanlegg, der fisken skal vokse seg større før den settes i sjøen. Det kan også gi mindre lus.
- Over et par år vil vi bruke 900 millioner kroner på nye smoltanlegg på Senja og i Follafoss. Vi ønske større smolt for å redusere tiden hvor fisken er i sjøen, sier Nordhammer.
