Over nyttår starter rettssaken der bonden fra Soknedal har saksøkt staten for å få første del av millionkravet mot seg prøvd rettslig.
Staten mener sokndalingen Roar Aarhaug har forsøkt å omgå konsesjonsgrensene hovedsakelig ved å etablere rugegg- og fjærfeproduksjon under andre gårdeieres navn i Midtre Gauldal.
Fordelt på to vedtak har Aarhaug fått bøter, eller standardisert erstatning som det formelt heter, på rekordhøye 8,6 millioner kroner for norgeshistoriens største overproduksjon av rugegg, slaktekylling og kalkun.
Kjernen i del én av saken, som skal gå for retten i januar, er hvorvidt det var ekteparet som eide gården eller Roar Aarhaug som reelt sto bak produksjonen av rugegg i hønsehuset på ekteparets eiendom i Soknedal i 2009-2011.
- Aarhaug mener at dette vedtaket ikke er riktig og at derfor ikke kan godkjennes, sier Aarhaugs advokat Svein Å. Bergset.
Ny og større bot
Aarhaug vil at retten skal oppheve forvaltningsvedtaket som krever ham for drøyt 1,8 millioner kroner i standardisert erstatning.
Samtidig har kan klaget på del to av saken, et vedtak om standardisert erstatning på hele 6,8 millioner kroner ilagt Aarhaug etter det Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener er enda mer omfattende konsesjonsjuks enn de klarte å avdekke i del én av saken. Andre del av saken ligger om lag to år etter i løypa, ettersom den ble utløst av innsyn Fylkesmannen først fikk etter at del én var vedtatt. Dermed er ikke den største bota del av saken som skal behandles i tingretten nå.
- Søksmålet som skal gå for Sør-Trøndelag tingrett i januar, gjelder vedtaket om standardisert erstatning på drøyt 1,8 millioner kroner. Den andre delen av saken er fortsatt til klagebehandling i forvaltningen og ikke med i dette søksmålet, sier advokatfullmektig Ragnar Nordeide hos Regjeringsadvokaten som representerer Landbruks- og matdepartementet i saken.
Advokat Bergset svarer dette på spørsmål om bakgrunnen for Aarhaugs klaget på del to av saken.
- Det jeg vil si er akkurat det jeg har sagt, for øvrig skal vi presentere vår sak for domstolen siden saken er bragt inn for domstolen. Vi har ikke noen kommentar på det nåværende tidspunkt knyttet til den klagen fordi vi i første omgang vil ha avklart at det vedtaket som er fattet, ikke er riktig.
Sentral kyllinggründer
Roar Aarhaug har i en årrekke vært en svært sentral aktør i oppbyggingen av den store kyllingvirksomheten i Midtre Gauldal. I tillegg til å ha egen konsesjonsbelagt produksjon på egen gård, har Aarhaug også bygd et konsern av selskap i Hugaasgruppen.
Han er kanskje mest kjent som grunnleggeren og tidligere leder og eier av Hugaas Rugeri, som leverte daggamle kyllinger til kyllingbønder som igjen leverte slaktekyllinger til Norsk Kylling. Rugeriet ble i 2015 kjøpt opp av Aarhaugs daværende samarbeidspartner, Rema Industrier som også eier Norsk Kylling-fabrikken på Støren.
Overproduksjonen han nå får millionkrav på, var lagt til andre selskap i Hugaasgruppen, nemlig Huro AS, Huro Invest, Hugaas Eiendom og Hugaas Kalkun. Fylkesmannen mener han i tillegg reelt sto bak produksjon i driftsbygninger på tre ulike gårder i Midtre Gauldal.
I første omgang, i del én av saken, er det altså produksjon ved et ektepars gård i Soknedal som er det sentrale temaet.
Avviser konsesjonsjuks
Adresseavisen besøkte i 2015 dette ekteparet og det tømte hønsehuset og fikk se både leieavtale og festekontrakt Aarhaug har signert med gårdeieren i forbindelse med oppføringen av hønsehuset. Samme dokumentasjon er del av bevisene staten legger til grunn for at det var Aarhaug eller hans selskap som sto for produksjonen og ikke ekteparet selv, til tross for at deres navn sto på konsesjonen.
Aarhaug har konsekvent avvist at han sto bak produksjonen på denne gården. Gjennom sin advokat, Svein Å. Bergset, avviser Aarhaug overfor staten at han har gjort noe ulovlig i det hele tatt. I sluttinnlegget levert tingretten nå før jul, anfører Aarhaug først og fremst at det er ekteparet som «har drevet for egen regning og risiko». I tillegg mener saksøkeren at størrelsen på den standardiserte erstatningen, som er fastsatt i forskrift, er uforholdsmessig streng og urimelig og fremstår mer som straff enn som erstatning.
Det avviser regjeringsadvokaten som blant annet svarer at erstatningsregelen «har som formål dels å sikre at disse retter seg etter konsesjonsreglene og dels at de reparerer virkningen av ulovlig produksjon».
I januar skal tingretten avgjøre hvem som juridisk har rett. Det er satt av tre dager til saken.
Les også: Saksøker staten for å bli kvitt millionbot
Les også: Kan få norgeshistoriens største bot for overproduksjon
Les også: Går trolig til sak mot staten etter gigantbot
Les også: Rema tar kontroll over kyllingen fra egg til filet
Les også: Fylkesmannen kobler inn politiet
Les også: Åpner ikke bøkene for Fylkesmannen
Les også: Hugaas-sjefen får 2,2 mill. i bot