De fire partiene presenterte en ny avtale på Stortinget torsdag.

Regjeringens forslag om å tillate jobbing fem søndager på rad fikk ikke gehør hos samarbeidspartiene. Etter forhandlinger med Venstre og KrF blir det nå mulig å jobbe tre søndager på rad. Den fjerde må du hvile.

Hever aldersgrensen

Avtalen slår fast at ingen bedrifter kan ha lavere bedriftsintern øvre aldersgrense enn 70 år. 70-årsgrensen for oppsigelse etter arbeidsmiljøloven heves til 72 år.

Høyres Arve Kambe innledet på en pressekonferanse i vandrehallen og var fornøyd med at alle partiene var enige i alle punktene.

– Med dette sørger vi for at terskelen for å komme inn i arbeidslivet blir lavere og vi sørger for at fleksibilitet for dem som er i arbeidslivet blir større, sa Kambe.

Han påpeker at fast arbeid skal være hovedregelen, selv om det gis generell adgang til midlertidige ansettelser.

Fast etter tre år

Arbeidstakere i midlertidige stillinger får rett til fast jobb etter tre år med den nye arbeidsmiljøloven, ikke fire år som i dag.

– Venstre er fornøyd med at det åpnes for en generell adgang for midlertidige stillinger, men det er viktig at vi har fått gjennomslag for at makslengden på midlertidige ansettelser reduseres fra fire til tre år, sier Venstres Sveinung Rotevatn.

Han mener at midlertidige ansettelser kan være en god vei inn i arbeidslivet for mange, for eksempel nyutdannede, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser.

– Men midlertidigheten kan ikke vare for lenge. Avtalen gir småbedrifter i en vekstfase mulighet til å ansette flere uten å ta for stor risiko, samtidig som veien til fast ansettelse blir kortere, sier Rotevatn.

Lengre dager

De fire partiene er videre blitt enige om å åpne for ti timers arbeidssager etter individuelle avtaler.

Den øvre grensen for hvor mye du kan jobbe i løpet av en enkelt uke, begrenses til 50 timer.

En gjennomsnittsberegning over en periode på åtte uker skal sikre at dagens rammer for månedsbasis og årsbasis holdes uendret.

Aktivitetsplikt

Den nye avtalen innebærer også at det innføres aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Men rapporteringsplikten og de formelle prosedyrekravene blir mindre omfattende enn hva regjeringens forslag opprinnelig la opp til.

Kommunene kan velge om de vil gjennomføre aktivitetsplikten selv, eller om de vil sette ut gjennomføringen til attføringsbedrifter, sosiale entreprenører eller andre.

Samarbeidspartiene legger til grunn at eventuelle merkostnader vil bli kompensert.