I en verkstedgarasje på Østre Rosten står Linda Nordheim Hanssen med rød neglelakk og sotede fingre. Hun sjekker bremser og skifter olje. Hun er mekanikerlærling ved Prøven Bil.

– Jeg skulle egentlig gå helse og sosial, men ville lære mer om bil, så jeg tok sjansen, sier Hanssen.

Les også: Jobbreiser kan gjøre folk syke

Les også: Kahoot-gründer vil motivere til realfag

Stor betydning for miljøet

Hanssen sier at hun har blitt godt mottatt blant gutta i verkstedet. De viser omsorg for henne, behandler henne som en av dem, og hjelper alltid til når det trengs. Sjefen hennes er også fornøyd.

– Linda er vår første kvinnelige mekaniker noensinne, og inntrykkene er udelt positive. Hun har på kort tid vist at hun produserer like mye som menn. Nå har vi også ordnede forhold med egne jentegarderober, og miljøet er blitt bedre. Vi merker en klar adferds-endring i verkstedet blant gutta nå som vi har kvinner her, sier Knut Johan Fosshaug, servicesjef ved Prøven Bil.

Hanssen ser for seg en livslang karriere i bransjen. Hun kan ta videreutdanning, men foreløpig er hun fornøyd med å ha et fysisk yrke der hun trives både sosialt og med arbeidsoppgavene.

Vennene hennes ble en smule sjokkert da hun fortalte om sitt yrkesvalg, men de aller fleste støttet henne.

– Jeg mistet riktig nok et par venner. Men, nå vet jeg hvem som virkelig er vennene mine, sier hun.

Selv om Hanssen trives blant gutta, ønsker hun seg flere jenter i yrket.

– Jeg står her med åpne armer.

Sterke individer og moderne kvinner

Berit Bårdstu startet som banemontør i Jernbaneverket. I dag er hun prosjektleder, og i tillegg lektor ved Skjetlein videregående skole, i bygg og anleggsteknikk. Hun har selv valgt en utradisjonell yrkesvei, og leverte i vår sin masteroppgave ved NTNU; «Hvilke tanker og refleksjoner gjør jenter om sitt utradisjonelle yrkesvalg i den videregående skolen»? Hun intervjuet jenter som gikk eller går i yrkesfagene bygg og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, og elektro, i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Hun fant ut at jentene trives med sine valg, og trives godt i skolen. Samtidig var gymtimene noe av det mest utfordrende for jentene. Så de ønsker seg flere likekjønnede.

– Dette er jenter som ikke lar seg pille på nesen. De er moderne kvinner, som ønsker seg fagbrev og en god jobb med god lønn. De er sterke individer, og mange av dem bryter kjønnsrollemønsteret helt bevisst, sier Bårdstu.

Bårdstu har selv gått en lang vei, via maskin- og mekanikerlinjen som 16-åring på Røros på 70-tallet, via isolasjonsprodusenten Rockwool, fagarbeider i anleggsbransjen, NSB, og i Jernbaneverket.

– Nå er det lite som mangler for at flere jenter skal tre inn i yrkesfag. Bedriftene er klare til å ta imot jenter, aksepten i familien og vennegjengen er der, skolen er delvis der, så nå trengs det mer forskning og bevisstgjøring på området, sier Bårdstu.

Andrea helbreder biler

I samme bygg som Linda, i etasjen under, står Andrea Nyland (19) og mekker på en Kia. Hun vurderte først å bli dyrlege, men klarer ikke å ta livet av dyr. Da ville hun heller helbrede biler. Hun ville nødig sitte på et kontor, og lette med åpent sinn etter en praktisk jobb. Hennes stefar er også mekaniker, og det hjalp henne med å ta valget. Vennene hennes viste forståelse.

Nyland trives godt både i miljøet og i jobben, men oppfordrer samtidig jenter som søker mannsdominerte yrker til å være forberedt.

– Si fra tidlig hvis det oppstår ukomfortable situasjoner. De fleste jentene trives nok veldig godt, men det finnes unntak, sier Nyland.

Daglig leder ved Opplæringskontoret for Bilfag AS Trondheim, Ole Johan Brovold, er ikke i tvil om at yrket passer kvinner godt.

– Bilmekaniker er ikke tyngre arbeid for kvinner enn menn, og vi ønsker oss gjerne flere jenter, sier han.