#bondeopprør21, som er ei aksjonsgruppe på sosiale medier, reagerer sterkt på at matvarekjedene øker smørprisen med 20 %. Bonden derimot får utbetalt sju øre mindre per liter melk fra 1. januar 2022. Ifølge #bondeopprør21 er begrunnelsen for den kraftige prisoppgangen stor økning i kostnader til gjødsel, kraftfôr, strøm og diesel for bøndene.
Mindre for melka
Melkeprodusent Ola Bjørkøy, som er leder i Meldal bondelag, har registrert talla som er blitt referert blant annet av #bondeopprør21 på sosiale medier, og den påfølgende debatten rundt dette. Bjørkøy bekrefter at melkeprisen til bøndene er sju øre lavere per liter fra 1. januar i år.
– Det stemmer at prisen går ned med sju øre per liter melk til bøndene. Det er prisen Tine råvare gir oss. Men det er mer komplisert enn som så, da vi har Tine industri og eventuelt overskuddet de sitter igjen med ved årets slutt, som går tilbake til melkeprodusentene, sier Bjørkøy.
Dramatisk kostnadsvekst
Ifølge Bjørkøy ser resultatet for 2021 rimelig bra ut for Tine, noe som vil komme melkeprodusentene til gode.
– Vi har ikke sett noen tall enda, men slik sett har koronaen slått gunstig ut for oss, da nordmenn ikke har dratt på harryhandel til Sverige. Det kommer den norske bonden til gode, sier Bjørkøy.
Han bekrefter derimot at kostnadene for bøndene har økt dramatisk når det gjelder strøm, diesel og kraftfôr. I det hele tatt har alle innsatsfaktorene økt, ifølge Bjørkøy.
Når det gjelder matvareprisene i butikk, viser han til at det er forhandlinger mellom Tine og Nortura og matvarekjedene.
Har forventninger
Også for Bjørkøy er det et tankekors at bonden får sju øre mindre betalt per liter melk, da marginene er betydelig skjerpet bare i løpet av første måned i 2022. Nå avventer han jordbruksforhandlingene til våren, der han regner med at dette med økte kostnader blir et sentralt tema.
I midten av februar skal lokallaga komme med innspill til fylkeslaga. Deretter skal bondelaget og småbrukerlaget bli enige om hva de vil forlange ved jordbruksforhandlingene, som tar til i slutten av april og fortsetter utover mai måned.
Bjørkøy er ikke i tvil om at matvarekjedene har sine marginer; noe som gjør at maten blir dyrere til forbrukerne, samtidig som det blir mindre til bonden. Han har derimot forventninger til dagens regjering om at det skal bli mer igjen til bonden.
– Det handler om å øke inntektssida. Regjeringa har lovet å tette gapet mellom det en bonde tjener og ei vanlig arbeiderlønn, sier Bjørkøy.
Men han tror det blir krevende.
– Regjeringa har noe å bevise, men forhåpningene er større enn de var for åtte år siden, slår han fast.
Han viser ellers til tilleggsforhandlingene i oktober i fjor der bøndene fikk kompensert for de økte gjødselprisene.
#bondeopprør21
#BONDEOPPRØR 21 er ei sammenslutning av flere yngre bønder på sosiale medier. De utvekslet synspunkt, og ble etter hvert ei gruppe som ble enige om at nok får være nok.
Målet er å samle bønder og folk i det de kaller en klar og tydelig stemme.
– Vi ønsker å samle på tvers av organisasjoner og politiske parti. Politikerne plikter å svare ut sine fagre ord med en politikk som kan bygge norsk matproduksjon i stand til å produsere det vi kan. Skal vi oppnå endring, kreves politisk vilje til at også vi som er matprodusenter skal ha sosial og økonomisk akseptable vilkår, skriver de.
De mener at uten en nivåhevning av bondens del av lønnsomheten i norsk matproduksjon, er det ikke ei framtid de ønsker å anbefale yngre bønder.
– Realiteten er at vederlag til arbeid og egenkapital har nærmest stått uendret siden 2015. Resten av samfunnet drar ifra, skriver de.
De viser til et ordtak i landbruket som sier at de skal gi gården videre i bedre stand enn de overtok. Slik mener de det også må være med landbrukspolitikken.
– I altfor mange år har regjeringa bygd ned og ødelagt politikken istedenfor å forbedre den, skriver de på sin facebook-profil.