Det første stedlige tilsynet i år skjedde på boligprosjektet Munkvoll Gård. Av tilsynsrapporten går det frem at ting ikke var slik det sto at det skulle være.
Brannstasjon manglet brannsikkerhet - blir ikke overnattingssted
– Firmaet som er ansvarlig søker, hadde opplyst at alt var på plass for å gi en midlertidig brukstillatelse. Da vi kom på uanmeldt tilsyn, fremsto de tre blokkene og området rundt som skulle være ferdig, som en byggeplass, forteller tilsynsleder ved byggesakskontoret, Trine Lill Johansen.
Fare for liv og sikkerhet
Blant annet påpekte kommunen under tilsynet at det lå hindre i rømningsveier og gangadkomsten, at håndlister og rekkverk manglet i trapper og utearealer og at det ferdigstilte arealet ikke var sikret mot byggeplassen.
– Det som er viktigst å avdekke i alle tilsyn, er at det ikke er fare for helse, liv og sikkerhet. Er ikke dette ivaretatt, tillater vi ikke at beboerne flytter inn, sier Johansen.
Hun mener funnene illustrerer en utvikling som har pågått blant byens utbyggere over lengre tid, nemlig at de ønsker å ha inn folk i leilighetene så raskt som mulig.
– Hovedregelen er at man skal ha ferdigattest før man lar folk flytte inn, men at det unntaksvis kan gis midlertidige brukstillatelser. Dette er snudd helt på hodet. Jeg skjønner at det er vanskelig å vente til store boligprosjekter er helt ferdigstilte før noen flytter inn. Men minstekravet må være at liv, helse og sikkerhet er ivaretatt. I det ligger det også en forventning om at deler av uteområdet skal være tilgjengelig for de som flytter inn. Men beboerne i flere nyboligprosjekter må nok forvente å leve med bygningsstøy og etter-arbeider en god tid etter at de flytter inn, sier Johansen.
– Tilliten er brutt
Tilsynssjefen understreker at Munkvoll Gård langt fra er noe verstingeksempel. I løpet av få dager fikk entreprenøren utbedret forholdene kommunen påpekte, og beboerne i de tre blokkene det gjaldt har flyttet inn.
Økningen i de stedlige tilsynene kommer etter at kommunen i flere år nesten utelukkende har basert seg på dokumenttilsyn i boligsaker. Denne tilsynsmodellen virker på den måten at utbygger hyrer inn ansvarlige foretak som har hver sine an-svarsområder under byggeprosjektet. Disse signerer en sam-svarserklæring når arbeidet på deres område er ferdig og går god for at alt er utført riktig. Erklæringen sendes videre til et annet firma, som oftest et arkitektfirma, som står som ansvarlig søker. Dette firmaet koordinerer informasjonen og dokumentasjonen, og sender den over til kommunen.
Kupper boligene før visning
Systemet er basert på tillit, og krever at de ansvarlige foretakene og ansvarlig søker er ærlige overfor kommunen. Kommunen erkjenner at systemet ikke alltid har fungert som det skal.
– Vi har sett eksempler der tilliten er brutt. Samtidig stiller utviklingen i boligbransjen nye krav til oss som tilsynsmyndig-het, blant annet med inntoget av modulbyggene, sier Johansen.
Får konsekvenser
Kommunens kontrollsystem gjør at de ikke har oversikt over antall brudd på plan- og bygningsloven. I fjor ble 321 tilsyn i pågående byggesaker og 322 tilsyn eller ulovlighetsoppfølging i saker som det ikke fantes byggesaker på gjennomført.
I de pågående byggesaker, skjedde 50 av tilsynene gjennom stedlig tilsyn, en klar oppgang fra 2013. Johansen mener foretakene stort sett er flinke til å rette opp i feilene når regelbrudd blir avdekket. Det gjør at kommunen sjelden ilegger straff.
– Vi hadde bare 15 forelegg i fjor. I tillegg utstedte vi seks tvangsmulkter, ila fem overtredelsesgebyr og ga ti pålegg om stans. To foretak har fått advarsel, og to har blitt meldt inn til Direktoratet for byggkvalitet, sier Johansen.
Kommunen vil nå følge opp foretakene som blir avslørt for feilrapportering strengere.
– Vi vil fortløpende vurdere grunnlaget for ansvarsretten deres. Vi ser allerede en positiv effekt av de stedlige tilsynene, sier Johansen.
Ønsker kommunen velkommen
Tobb-sjef Torbjørn Sotberg mener det er bra at kommunen øker de stedlige tilsynene, men ønsker samtidig at kommunen stiller større krav til seg selv.
Tobb er en av de største eierne i boligprosjektet Munkvoll Gård, hvor det bygges 181 nye leiligheter. Administrerende direktør Torbjørn Sotberg ønsker kommunen velkommen.
– Det er en fordel for oss at bygningsbransjen preges av seriøse aktører, så dette har vi ikke noen problemer med, sier han.
Ordnet raskt
– Hva tenker du om at kommunen oppdaget en del avvik under tilsynet?
– Slik jeg har forstått det, var det snakk om ting som skulle gjøres ferdig innen veldig kort tid. Vi fikk ordnet opp i dette uten særlig problemer, og det er jeg fornøyd med, sier Sotberg.
Lars Christian Koren Hauge har jobbet med Munkvoll gård for Hus arkitekter, som er ansvarlig søker.
– Det er relativt nytt at kommunen bruker stedlige tilsyn på denne måten. Det er mye som skal redegjøres for ved en avgrensing av en midlertidig brukstillatelse, og dette trenger nok litt tid til å gå seg til, slik at man blir mer presis på beskrivelsene kommunen ønsker, sier Hauge.
- Ville gitt dyrere boliger
– Du synes ikke det er tidlig å la folk flytte inn, Sotberg?
– Skulle vi ha ventet til hele prosjektet var ferdig, ville det kostet oss millioner. Det hadde ført til dyrere boliger. Det er ikke realistisk at ferdige leiligheter skal stå tomme i ett år før beboerne flytter inn. Det tror jeg heller ikke beboerne ønsker, sier Sotberg, som ønsker at kommunen nå benytter anledningen til også å effektivisere sine egne prosesser.
– Byggesaker tar lang tid og mye krefter, og mange har noe de skulle sagt. Her skulle vi så absolutt hatt en mer strømlinjeformet prosess, sier han.