Både Ketil Stav og Roy Lundberg er lykkeligere som store enn som små. Derfor har de to malvikingene rigget opp turutstyr som knapt noen andre. Ketil har en Volvo G88 fra 1973, Roy en Scania Vabis L56 fra 1965. I motorrommene står maskineri som er beregnet på tunge tak. Men slitet er disse lastebilene ferdige med. De har gjort sin tjeneste, Volvo'en med lange turer med stykkgods på kontinentet, materialer fra Hegra Bruk for Scania'n. På gamle dager kan de rullende veteranene slappe av med koseturer sammen med sine eiere og familiene.- Jeg husker at bestefaren min satte hytte på lasteplatten når han skulle ut på helgetur. Og faren min kjørte en slik Volvo G88 da jeg var guttunge. For meg ble det derfor naturlig først å skaffe meg likedan veteranbil som pappa hadde som yrkesbil, og deretter bygge hytte slik som bestefaren min brukte på lastebilen sin, forteller Ketil Stav.Lastebilen kjøpte han allerede for ti år siden. Den har gått 800 000 km.- Men det er jo en Volvo, så drivverket var bra. Derimot ble det mye rustjobbing, sier Ketil, og skjuler ikke sin volvoentusiasme.
Prøver å parere
Roy Lundberg prøver å parere med tilsvarende scaniaentusiasme, men han får jo hele tiden høre at hans bil har en puslete sekssylindret motor på bare 150 HK. Det blir ikke stort mot Volvo'ens V8 på 290 HK. Bruker man bare tall for å sammenligne bilene, så taper Scania'en, selv om den har en motor med legendarisk ry for slitestyrke. Noen vil mene at snutebilen har mer sjarm enn Volvo'en, men denslags argumentasjon preller av i den daglige småkrangelen mellom Ketil og Roy om hvem som har den likeste bilen. Så nå har Roy kjøpt en Scania 140 med 14-liters V8 på 350 HK, for å få slutt på diskusjonen en gang for alle. Da får han dessuten ekstra sitteplasser fordi bilen har dobbelthytte, akkurat som Ketils Volvo.
Ønsker ny hytte
Ikke nok med planer om større bil, Roy spekulerer også på å erstatte arbeidsbrakka som er blitt feriehus, med sjølbygd trehytte slik Ketil har. Den har alminnelig reisverk, men rundhøvlet plank innvendig kan lure besøkende til å tro at hele byggverket er tømmer. Innvendig utedo er akkurat slik det skal være på hytte, mens kjøleskap, komfyr og propanbluss gjør feriedagen enkel. Dusj blir det også etterhvert.- Vi vekker stor oppmerksomhet når vi kommer med to gamle lastebiler med hytte på platten, forteller Roy. - Noen kommer for å snakke om bilene. Det er utrolig mange som en gang i tiden har kjørt akkurat samme bil, eller så har pappan deres gjort det. Andre er mer opptatt av campinghyttene våre.
Både tid og penger
- Men er det ikke vanskelig å ta seg frem med så digre kjøretøyer?- Neida, vi kan kjøre omtrent hvor som helst. Men denne hobbyen koster tid og penger. For min del har jeg brukt 70 000 kroner, i tillegg til over 600 timer arbeid med bilen og kanskje hundre timer på hytta. Det er likevel ikke så mye i forhold til hva andre bruker på ferie og fritid. Heldigvis kan vi gjøre mye selv, det ville blitt alt for dyrt å bruke bilverksteder, sier Ketil, som har kran til å løfte hyttene på og av lasteplattene. Hyttene festes solid til lastebilen med stropper. De kan ikke boltes fast, for da sier reglene at det plutselig er snakk om campingbiler med helt andre krav. Biltilsynet har godkjent Ketils og Roys måte å gjøre det på.
Må bruke speilet
Årets første fellestur går fredag til Vognmann-dager på Hunderfossen. Det dundrer avgårde med 70 km/t som marsjfart, og de to karene lover andre helgetrafikanter å følge godt med i speilet:- Men om det skulle bli kø bak oss, håper vi at folk tar det med godt humør. Husk det gamle ordet om ut på tur, aldri sur!Og jo tyngre på tur, jo mindre sur . . .
