Finanstilsynet har bedt om redegjørelse fra DNB og Nordea om de forhold som er kommet fram i de såkalte Panama-avsløringene. Sparebank 1 SMN og Danske Bank har sjekket sine egne rutiner.

Gjennom tidenes dokumentlekkasje, fra et advokatfirma i Panama, har Aftenposten avdekket at Norges største bank, DNB, har lagt til rette for at kunder kunne skjule pengene sine i skatteparadiset Seychellene og gjennom det hatt mulighet til å unngå skatt. Også Nordens største bank, Nordea med hovedkontor i Stockholm, har etter avsløringene bekreftet at de har hjulpet kunder med å opprette selskaper i skatteparadis.

Les også: – Nordea lånte milliarder til oligark fra Kasakhstan

Ingen andre banker i Norge er så langt omtalt i forbindelse med Panama-avsløringene.

På spørsmål fra Adresseavisen, svarer både Sparebank 1 SMN og Danske Bank, som har sitt norske hovedkontor i Trondheim, at de ikke har funnet noe som tyder på lignende praksis i egen bank.

Les også: Eva Joly: - DNB bør etterforskes

Egne undersøkelser

- Det er ikke noe som tyder på at Danske Bank er i involvert i denne saken. Vi har en fast politikk om å ikke medvirke til skatteunndragelse. Vi tilbyr ikke opprettelse av denne typen selskaper som er kjernen i denne saken og det er ingenting som tyder på at vi er det, ikke i mediedekningen og ikke ifølge våre egne undersøkelser, sier kommunikasjonssjef Stian Arnesen i Danske Bank Norge.

- Hva slags undersøkelser gjør Danske Bank?

- Det er naturlig for oss å se på dette når en så alvorlig sak dukker opp. Det gjøres på konsernnivå fra hovedkontoret i København. Det er ikke dramatikk i det.

- Hvorfor kan ikke Danske Bank garantere for at det ikke har forekommet?

- Vi velger å bruke benevnelsen vi har sagt, at det ikke er noe som tyder på at dette har skjedd i vår bank, sier Arnesen.

I Danmark har Politiken og Danmarks Radio beskrevet at også Jyske Bank har bidratt til skatteunndragelser, noe banken selv avviser. Danske Bank er så langt ikke nevnt i forbindelse med Panama-avsløringene.

Les også: Her er underskriften som knytter DNB-topp til skatteparadis

SMN: – Aldri drevet med slikt

Kommunikasjonsdirektør Hans Tronstad i Sparebank 1 SNM svarer dette på spørsmål om hans bank har hjulpet kunder å opprette selskaper i skatteparadis.

- Nei, vi har aldri drevet med slik organisert virksomhet og aldri samarbeidet med noen som har drevet med dette. Etter det vi kjenner til har vi heller ikke hatt enkelttilfeller av slik rådgivning.

- Hvorfor kan dere ikke garantere at det ikke er skjedd?

- Vi har aldri hatt dette tilbudet. Så når kunder spør oss om vi kan bistå i den retning, sier vi at den type rådgivning tilbyr vi ikke. Da har vi heller ikke noen kunnskap om det, så de må søke råd om slikt andre steder, sier Tronstad.

- Hvor ofte får dere slike spørsmål fra kunder?

- Jeg har snakket med kollegaer i privatbanken som sier at det ikke er etterspørsel etter det. Kundene vet at tilbudet finnes i andre banker, så da er det nok andre grunner til at de bruker oss enn å gå etter muligheter i skatteparadis.

Les også: Oljefondet har nærmere 200 milliarder kroner i skatteparadiser

- Hvordan har dere forholdt dere til denne saken i ledelsen i SMN nå ut fra at dere antagelig regnet med det ville komme spørsmål som dette?

- Det er naturlig når et så alvorlig tema kommer opp, så ser vi om dette kunne skjedd hos oss. Men vi kjenner altså ikke til at det har forekommet i SMN. Vi fraråder generelt kunder fra å forsøke å unndra skatt. Det kan ifølge opplysningene som er kommet frem ha skjedd her, og det ville være langt utenfor de etiske retningslinjene vi har, sier Tronstad.

Les også: Nå får Skattetaten spørsmål om skatteamnesti

Praksis i 500 banker

Ifølge Aftenposten har 500 banker hjulpet til med å sette opp 15.500 selskaper i skatteparadiser på vegne av kunder verden over. Både Nordea og DNB har vedgått å ha hjulpet kunder med å etablere selskaper i skatteparadiser. Begge bankene beklager nå praksisen.

Ordningen er ikke i seg selv ulovlig, men ettersom baker i skatteparadis opererer med hemmelighold, er det nærmest umulig for myndighetene å få informasjon om kundenes virksomhet og pengeoverføringer til postboksselskap, som er selskap registrert et sted uten å ha virksomhet der. Noe som gjør at slike selskap benyttes både til å unndra beskatning og i tilfeller også for skjule ulovlig virksomhet.

På spørsmål fra Adresseavisen, svarer både Sparebank 1 SMN og Danske Bank, som har sitt norske hovedkontor i Trondheim, at de ikke har funnet noe som tyder på lignende praksis i egen bank. Foto: KRISTIAN HELGESEN
Stian Arnesen, Danske Bank Foto: Adresseavisen
Hans Tronstad, Sparebank 1 SMN Foto: Privat