Først gikk turen opp i andre etasje, hvor elektro- og datateknologi har fått installert en flunkende ny kretskortfres.

- Skal vi lage et kretskort, er det bedre å gjøre det på et par-tre timer her, enn å vente i tre uker på å få det tilsendt fra Kina, som vi har måttet tidligere, sier lærer i dataelektronikk, Per Sigbjørn Stølen, til forsamlingen.

I forbindelse med den nye fresemaskina, har skolen fått bevilget penger fra fylkeskommunen til å bygge et eget rom til maskineriet på elektrofløya. Dette ble klart til bruk rundt juletider.

- Vi er veldig glade for at både rommet og kretskortfresen nå er på plass. Nå driver vi med testing og øving, da det er mye som skal stemme før elevene kan ta den i bruk. Forhåpentligvis er alt klart til etter vinterferien, sier fagleder på elektrolinja, Audun Bjørnås.

Per Sigbjørn Stølen viser frem kretskortfresen. I vinduet til venstre følger produksjonsleder i Jankos mek. verksted, Sindre Berdal, med på prosessen. Foto: Jan Are Melgård

– Fra A til Å

Vidar Rennan, som også er lærer i dataelektronikk, forklarer nærmere hva en slik fresemaskin kan brukes til.

- Målet er at elevene skal få muligheten til å lage produktene de selv ønsker å jobbe med, fra A til Å. Først tegner de kretser og simulerer prosessen på PC. Deretter kan de frese ut og produsere kretskortet her inne. Jeg tror de kommer til å finne dette veldig spennende og at det vil gi et skikkelig motivasjonsboost, sier Rennan.

Kretskortfresen og alt av tilbehør kostet til sammen 180 000 kroner. Dette finansieres av skolen selv, Meldal yrkesskoles orklafond og Inission Løkken (tidligere Simpro).

- Det er viktig at skolen har utstyr som tilsvarer det elevene møter når de kommer ut i arbeidslivet. Det gjelder i høyeste grad også for vår bedrift, som har det å ta inn lærlinger som vår kanskje viktigste rekrutteringskanal. Det er uhyre viktig at det elevene lærer på skolen er så nært realiteten som mulig, sier daglig leder i Inission Løkken, Erik Dragset.

Meldal VGS og NTNU

- Hva kommer dette til å bety for elevene, Rennan?

- Jeg tror det blir veldig interessant for dem. De er allerede godt i gang med forberedelsene, da vi i det siste har jobbet med skjemategninger og å lage kretskortutlegg. Akkurat nå er elevene ute på yrkespraksis, men så fort de kommer tilbake regner vi med å komme i gang med fresinga.

Også rektor Anne Lise Kirkholt fikk seg en innføring i kretskortfresing. Foto: Jan Are Melgård

Det er ikke mange offentlige skoler som kan skryte på seg å eie en toppmoderne kretskortfres.

- Så vidt jeg vet er det bare Meldal VGS og NTNU i Trøndelag som har en egen kretskortfres. Dette setter oss i en fin posisjon til å kunne tilby elevene våre et godt opplegg. Vi kommer selvsagt til å bruke dette i markedsføringen av linja, i håp om å tiltrekke oss enda flere elever i årene som kommer. Vi har plass til dobbelt så mange elever som vi har per dags dato, og vi vet at næringslivet har behov for flere lærlinger og mer arbeidskraft, sier Rennan.

– Masseproduksjon

Siste del av omvisningen fant sted i verkstedlokalene til teknologi- og industrifagene, hvor de nylig har fått installert en såkalt CNC-fresemaskin. Selve konseptet er ikke ulikt det som nettopp ble vist fram med kretskortfresen til elektrolinja.

CNC betyr datamaskinbasert numerisk styring, og handler om maskiner som ved hjelp av en datamaskin kan lage mange like og komplekse deler i metall eller andre materialer.

Fagleder Tore Mikkelsen viser frem et av panelene som elevene kan bruke til å simulere CNC-fresingen, før de setter ideene sine ut i praksis. Foto: Jan Are Melgård

- Denne maskina brukes stort sett til å masseprodusere ting. Jankos Mek. Verksted er for eksempel en storleverandør av masseproduserte deler av alt mulig mekanisk. De har bidratt stort til at vi har fått på plass dette, sier fagleder ved teknologi- og industrifag, Lars Mikkelsen.

CNC-fresemaskinen har kostet spleiselaget nærmere 700 000 kroner.

Takknemlig rektor

Produksjonsleder hos Jankos mek. verksted, Sindre Berdal, var til stede under demonstrasjonen.

- Vi er interessert i at elevene her skal lære seg CNC-maskinering. Jo mer de kan på forhånd om dreiing og fresing, samt den tilhørende programmeringsbiten, desto bedre forberedt er de til å begynne hos oss som lærlinger. Frem til nå har de kun hatt tilgang på manuell dreiebenk her på skolen. Manuell dreiing er det veldig lite av nå, både hos oss og de andre aktørene i industrien vi opererer innafor. Det aller meste gjøres på en datamaskin.

Rektor Anne Lise Kirkholt uttrykker stor takknemlighet overfor alle næringsaktørene og Orklafondet, som har bidratt til å muliggjøre disse investeringene.

- Det betyr veldig mye for oss, da vi som skole har veldig begrensa handlingsrom når det gjelder innkjøp av så dyrt utstyr som dette. Det hadde vært helt umulig uten dette spleiselaget, samtidig som det er helt nødvendig for å imøtekomme fagfornyelseskravene som omhandler digitalisering og robotisering, sier hun.

I tillegg til maskinene som ble vist frem nå på fredag, har Meldal videregående skole gått til innkjøp av ny kranbil og to skoleroboter – en til hver av de to linjefagene som denne artikkelen omhandler – til en totalverdi av nesten 1,5 millioner kroner.

Fagleder Terje Grandetrø viste frem hvordan CNC-maskinen fungerer. Foto: Jan Are Melgård