Og hypotesen har på mange måter vist seg å stemme.

Forskningen hennes dokumenterer at låsekodene våre på mobilen ofte er forutsigbare. Det passer dårlig sammen med sikkerhet, skriver Aftenposten i dag.

- Mobilen vår blir en større og større del av våre liv, der vi har alt fra personlige bilder til nettbank. Derfor er dette et tankekors, sier Løge.

INTERESSERT I FLERE SPENNENDE MASTEROPPGAVER? Les denne om NTNU-studenten bygget eget spionutstyr på universitetet og lokket til seg medstudentenes mobiltelefoner.

Les også: Trøndersk teknologisuksess

Les også: Stine er en av norges yngste med professorkompetanse

«Passordguru» som veileder

Idéen til masteroppgaven fikk hun da hun snakket med en kamerat som hadde vært på et foredrag ved NTNU med «passordguru» Per Torsheim. Han stilte spørsmålet: Er det mulig å forutsi folks låsekode hvis vi vet noe om dem?

- Jeg synes det var en kul idé, og tok kontakt med Torsheim, som har vært en av veilederne mine, forteller Løge.

24-åringen utviklet en egen webapplikasjon for å kunne gjennomføre en undersøkelse, der respondentene ble bedt om å lage tre forskjellige låsekoder: Til en bankkonto, en kjøpekonto, og til smarttelefonen.

800 norske og utenlandske personer svarte på undersøkelsen, som Løge spredte via nettverket sitt.

Ut fra svarene fant Løge blant annet at:

• 77 prosent starter koden i et hjørne.

• 44 prosent av starter låsekoden i det øvre venstre hjørnet.

• 10 prosent bruker mønsteret til en bokstav, for eksempel til fornavnet sitt, for å huske koden.

Dårlig sikkerhet

Personene som deltok i undersøkelsen svarte også på spørsmål om de er høyre- eller venstrehendt, om de er kvinne eller mann, hvor store hender de har, og størrelsen på telefonen sin.

- Jeg fant ingen signifikante forskjeller mellom høyre- og venstrehendte, men annen forskning tyder på at vi ofte starter låsekoden fra venstre, fordi vi i vesten leser fra venstre til høyre, sier Løge.

Med låsekoder på mellom 4 og 9 tegn, finnes det nesten 390.000 mulige kombinasjoner, ifølge Løge.

-Jeg kan ikke finne én av nesten 390.000 kombinasjoner, men ved å vite at du mest sannsynlig starter i et hjørne, og som oftest i venstre hjørne, synker antall mulige kombinasjoner betraktelig, sier Løge.

I kø for å høre på

Da Løge var ferdig med masteroppgaven, sendte hun den inn som bidrag til verdens største hackerkonferanse, Defcon i USA.

- Jeg visste at sjansene for å bli valgt ut var ørsmå. Det er et nåløye å komme gjennom på Defcon, og en prestisje innen sikkerhetsbransjen, forteller Løge.

Da invitasjonen til Defcon havnet i innboksen, sto hun på en fjelltopp utenfor hjembyen Sandnes. Først skjønte hun ikke hva det gjaldt, men så sank det inn at hun skulle stå på en scene og fortelle verdens beste hackere og eksperter om resultatene fra masteroppgaven.

- Jeg ble litt nervøs, men tenkte at dette er en sjelden sjanse og en spennende utfordring. Da jeg skulle opp på scenen, så jeg at salen var fullsatt og folk sto i kø for å høre på meg. Jeg var sikkert ganske grønn i ansiktet da jeg gikk frem. Men så kom jeg i gang, og det gikk bra, forteller hun.

Etterpå ventet verdenspressen, og den norske NTNU-studenten ble blant annet intervjuet på CNN.

Fikk jobb to år før hun var ferdig

Etter presentasjonen på Defcon er Løge blitt invitert til å være medforfatter på vitenskapelige studier i samarbeid med universitetene i Cambridge og det tyske Ruhr-Universität Bohum. Hun begynte å jobbe som utvikler i kommunikasjons- og teknologiselskapet Itera i høst. Arbeidskontrakten hos Itera signerte hun allerede etter tredje året på NTNU, to år før hun var ferdig med mastergraden.

- Det er ikke uvanlig for studenter på datateknikk. Etter tredje klasse er det mange som blir oppsøkt av arbeidsgivere, sier hun.

Nå er hun selv med på å ansette folk i Itera, og hun forsøker å få med seg flere kvinner i staben.

- Det er fortsatt en utfordring å få jenter til å velge IT-fagene. På datateknikk var vi 14 jenter av totalt 130 studenter.

- Ikke nerdete guttefag

Selv har hun alltid vært glad i matte og lekt med datamaskinen hjemme. I matematikk fordypning på videregående gikk hun sammen med mange jenter, men bare Løge gikk videre med IT.

- De andre jentene valgte i stedet fag som medisin og biologi. Mange jenter tenker dessverre fortsatt på datafagene som en nerdete guttegreie, sier Løge.

Der tar de feil, mener Løge. Hun forteller at man må være både kreativ og sosial i denne bransjen, og hun håper å være med å endre det stereotype bildet av IT-ansatte. Løge jobber blant annet med Ada-nettverket ved NTNU, der jenter i datafagene får et møtepunkt.

- Det er ingen grunn til at ikke jenter kan jobbe med dette. For å si det sånn, så gleder meg til den dagen da jeg slipper å høre spørsmålet «hvordan er det å være kvinne i et mannsdominert yrke?», sier Løge.