I september 2020 sa flertallet i bystyret nei til at eierne av Hangaren, Dolphin Eiendom, skulle få starte omregulering av eiendommen, slik at butikkene som er der kan bli.

Men nå har Arbeiderpartiet snudd, og da blir det flertall i tirsdagens bygningsråd for å si ja til omregulering.

Roar Aas i Arbeiderpartiet sier de vil støtte et forslag som Høyre fremmer sammen med Fremskrittspartiet og Venstre, om å si ja til å starte detaljregulering.

– Bakgrunnen er at det er en rekke arbeidsplasser som står på spill og i tillegg vokser byen i denne retningen, så det er ikke et så galt byutviklingsgrep. Dette er den eneste muligheten til å få det regulert riktig, sier Aas.

foto
Roar Aas (Ap) Foto: Richard Sagen

Etableringen av kjøpesenter i den tidligere flyhangaren i Haakon VIIs gate 27 har vært til administrativ og politisk behandling i flere runder. Reguleringsplanen fra 2012 sier at Hangaren kun kan huse butikker for plasskrevende varegrupper som biler, landbruksmaskiner, hagemøbler og trelast, for å ikke konkurrere med handelen i Midtbyen.

Flere vedtak er opphevet

I 2017 ga byggesakskontoret likevel rammetillatelse til kjøpesenteret, selv om butikkene Jula, Power, Rusta og XXL ikke var i tråd med reguleringsplanen. Eieren av naboen og konkurrenten Lade Arena, DNB Livsforsikring, har siden 2018 klaget på dette. XXL, Rusta og Power flyttet fra Lade Arena til Hangaren da den åpnet.

Fylkesmannen, nå Statsforvalteren i Trøndelag, har flere ganger opphevet politikernes vedtak om å gi tillatelser til at butikkene kan bli. Senest for ett år siden stadfestet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsforvalterens avgjørelser, om at butikkene i Hangaren må stenge.

Men i mars i fjor vedtok flertallet i bygningsrådet å utsette opphevelsen av rammetillatelsen, for å unngå at butikkene måtte stenge.

– Rett å endre reguleringen

Nå skal bygningsrådet bestemme om Dolphin Eiendom får starte en ny detaljregulering. Byplankontoret avviste det i november i fjor, fordi det nye planforslaget er tilnærmet likt det som bystyret sa nei til ett år tidligere. Dolphin Eiendom har derfor krevd politisk behandling. Administrasjonen har innstilt på at bygningsrådet også nå skal si nei.

Men siden Arbeiderpartiet har snudd, er det flertall for Ingrid Skjøtskifts (H) forslag om å si ja til å starte en ny detaljregulering.

foto
Ingrid Skjøtskift (H) Foto: Espen Bakken

– Status per nå er at leietakerne skal ut, derfor er det rett å gjøre noe med reguleringen. Lokaliseringen av butikkene er god, tett på nye Leangen stasjon. Det har skjedd mye i området, og det er en utvikling langs Haakon VIIs gate hvor næringsområder blir transformert også til boliger. Det bør åpne for en reguleringsprosess, sier Skjøtskift.

– Er fortvilte over at det er slik

MDG, SV, Senterpartiet, Ragna Vorkinnslien (Uavhengig) og hennes vara, Roar Arentz (Rødt), vil stemme for innstillingen og si nei til å starte en regulering.

SVs Silje Naper Salomonsen synes det ellers blir for uforutsigbart.

– Denne saken føyer seg inn i en rekke av å stadig gi dispensasjoner når noen trenger noe annet enn planen sier. Vi vil holde fokus på Midtbyen, og styrke det fortrinnet Midtbyen kan ha, sier Salomonsen.

foto
Silje Naper Salomonsen (SV) Foto: Christine Schefte

MDGs Ola Lund Renolen mener det er forskjellsbehandling å la Hangaren-eieren få lov til å omregulere.

foto
Ola Lund Renolen (MDG) Foto: Terje Svaan / Adresseavisen

– Det er ikke grunn til å gi tillatelse til noe de ikke burde få lov til. De får viljen sin bare de holder på lenge nok. I løpet av årene har jeg fått henvendelser fra næringslivsfolk som er fortvilte over at det er slik. Jeg kan ikke forstå at dette er god næringslivspolitikk, og mange opplever at det er forskjellsbehandling som pågår, sier Renolen.

LES OGSÅ: Coop lot være å kjøpe hangaren på grunn av strenge krav

– Står om 150 arbeidsplasser

Direktør Arild Holten i Dolphin Eiendom som eier Hangaren, er fornøyd med at det et flertall i bygningsrådet vil at de starter en ny regulering.

foto
Direktør Arild Holten i Dolphin Eiendom Foto: Mariann Dybdahl

– Det er selvsagt for å skape forutsigbarhet for oss som gårdeier, leietakerne og de ansatte. Det er 150 personer som jobber der, sier Holten, som mener utviklingen på Lade har ført til mindre konkurranse med handelen i Midtbyen.

– Både Lade, Leangen og Lilleby er under kraftig transformasjon, det har kommer svært mange boliger mens handelsarealet har gått ned. Dispensasjonen som åpnet for at Europris på Lade kunne flytte til Lade Arena gjør at Hangaren må likebehandles, noe både vi og statsforvalteren mener gjøres best gjennom en reguleringsendring, sier Holten.

Byplankontoret er uenig i at butikkene i Hangaren kan sammenlignes med Europris, fordi reguleringsbestemmelsene for de to eiendommene er forskjellige.

LES OGSÅ: Sier byggesaker hysjes ned for å unngå medieomtale

– Får en betydelig ulempe av feilen

Administrerende direktør Gro Boge i DNB Næringseiendom, som forvalter livselskapets eiendommer, sier at hun regner med at politikerne nå også åpner for å omregulere i Lade Arena.

foto
Adm. dir. Gro Boge i DNB Næringseiendom Foto: DNB

– Jeg skjønner at politikerne ønsker hangarsaken avsluttet. Samtidig er det slik at Lade Arena er skadelidende som følge av hangarsaken og feilen som er gjort. Skal de bøte på de feilene, må de også tillate omregulering av Lade Arena. Som det er nå, er det ikke mulig å finne nye leietakere innfor gjeldende regulering etter at Hangaren kom, sier Boge, som da viser til at XXL, Rusta og Power flyttet fra Lade Arena til Hangaren.

Hun forteller at når de har bedt om omregulering i Lade Arena, så har kommunen bedt dem vente til en ny arealdel i kommuneplanen er på plass.

– Vi har leietakere som vil inn og som ikke vil til Midtbyen, men vi har ikke mulighet for å leie ut på grunn av reguleringen, sier Boge

LES OGSÅ: Vil bygge på to etasjer på taket av kjøpesenter

– Spesielt denne gangen

Dersom bygningsrådet stemmer for at det startes en ny detaljregulering av Hangaren, sier byplansjef Ragna Fagerli at det blir en ordinær planprosess.

Det varierer hvor lang tid en planprosess tar.

foto
Byplansjef Ragna Fagerli i Trondheim kommune Foto: Espen Bakken

– Er den uten konflikter kan den ta halvannet år. Det vanlige er to til tre år, sier Fagerli.

Hun forteller at politikerne av og til ber om at de setter i gang planarbeid, selv om byplan i utgangspunktet har sagt nei til dette.

– Det som er spesielt denne gangen er at bystyret har sagt nei ganske nylig, sier Fagerli, og viser til vedtaket fra februar 2020.