Etter konkursen i det gamle morselskapet Norske Skogindustrier før jul i fjor, drives papirfabrikkene nå videre gjennom «Nye Norske Skog» med det britiskbaserte investeringsselskapet Oceanwood som eier.

Da de nye eiernes representant besøkte Norske Skogs fabrikk på Skogn i slutten av mai, ble det samtidig holdt en presentasjon som viste at konsernets fabrikker i Norge har lavere driftsmargin enn både konkurrentene og søsterfabrikkene i utlandet.

I 2016 var fabrikken på Skogn den mest lønnsomme blant Norske Skogs europeiske enheter med en driftsmargin på tolv prosent. To år senere er situasjonen snudd på hodet, og den er nå den minst lønnsomme.

Kostnader

Ifølge Norske Skog hadde fabrikken på Skogn en driftsmargin på bare to prosent i årets første tre måneder, mens det tilsvarende tallet for de to fabrikkene i Frankrike og Østerrike var henholdsvis 18 og åtte prosent. Ved fabrikken i Halden har driftsmarginen gått fra ni til fire prosent i samme periode.

Årsaken som ble pekt på var særlig høye tømmerpriser og energikostnader. I de drøyt to månedene som har gått har situasjonen bare blitt verre. Store skogbranner har herjet i skogene i Sverige, og på grunn av tørken er strømprisen nå dobbelt så høy som for ett år siden.

I fjor fikk fabrikken på Skogn et underskudd før skatt på en halv milliard kroner, noe som i stor grad skyldtes at verdien på driftsmidlene ble skrevet ned. Selskapets kommunikasjonsdirektør Carsten Dybevig kan ikke si om de styrer mot et nytt underskudd.

- Det er vanskelig å si, men det er klart negativt for oss å ha så høye strømpriser og tømmerpriser, sier Dybevig til Adresseavisen.

Eier: Norske Skog eies nå av det britiskbaserte investeringsselskapet Oceanwood. Partner John Chiang (t.h.) i Oceanwood besøkte i mai fabrikken på Skogn sammen med Norske Skogs konsernsjef Lars Sperre. Foto: Terje Svaan

Tømmerpris

Statistisk sentralbyrå (SSB) la mandag morgen frem statistikk som viste rekordhøye tømmerpriser i perioden fra april til og med juni i år. Skogeierne fikk i snitt 400 kroner per kubikkmeter, som var 52 kroner (15 prosent) mer enn i samme periode i fjor.

Volumet økte også med seks prosent. Det ble dermed solgt tømmer til industrien for 1,1 milliarder kroner, noe som var en økning på 22 prosent fra den samme perioden i 2017.

Det er særlig prisen på massevirke, tømmeret som går til treforedlingsindustrien, som har gått i været, ifølge SSB.

Dybevig sier at deres kontrakter med skogeierne ble inngått i fjor høst, og at statistikken hovedsakelig speiler disse kontraktene. Han sier at etter Norske Skogs mening er tømmerprisene for høye, og at det bidrar til en svekket konkurransekraft.

Norske Skog kjøper deler av tømmeret fra Sverige, som i sommer har vært herjet av enorme skogbranner. Dybevig vil ikke spekulere i hvordan det vil påvirke prisen, men sier at det ikke blir noe bedre balanse i markedet.

- I år har vi kontrakter, men hva som skjer neste år vet vi ikke. Det viktigste for oss nå er å få de leveransene vi skal ha, slik at vi ikke får stans i produksjonen, sier Dybevig, men forteller at det sistnevnte foreløpig ikke har blitt et problem.

Stor etterspørsel

Skogeierforeningen Allskog representerer skogeierne i Midt- og Nord-Norge. Salgssjef Jostein Smemo sier at i nominelle kroner har prisen på massevirke aldri har vært høyere nord for Dovre, og han forstår Norske Skogs bekymring.

- Vi er helt avhengig av lokal industri for å få størst mulig verdiskaping, og fordi det det lite masse i markedet har prisene gått til værs, sier Smemo, som samtidig sier at Norske Skogs utfordring må være å få realisert høyere salgspriser på sine produkter.

- En økt verdi på tømmeret vil utvilsomt være bra, så lenge industrien henger med på utviklingen og får ut høyere priser. Det betyr at en større del av skogen i Trøndelag blir lønnsom å drive, og at det på sikt kommer mer tømmer på markedet, sier han.

Han sier samtidig at det først og fremst er forhold utenfor Trøndelag som driver opp prisene, og peker på nyetablerte treforedlingsfabrikker i Sverige.

Smemo tror også at sommerens skogbranner i Sverige kan føre til et strammere marked, både gjennom midlertidige hogstforbud og oppryddingsarbeid i etterkant.

Dyr strøm

Den tørre våren og sommeren har også sendt strømprisene i været. De siste ukene har strømprisen ligget på rundt 50 øre per kilowattime før moms, noe som er dobbelt så høyt som på samme tid i fjor.

Carsten Dybevig sier at markedsprisen på strøm påvirker Norske Skogs kostnader direkte, selv om de også kjøper strøm på lange kontrakter.

- Jeg kan ikke tallfeste hva det koster oss, men det får betydelig påvirkning hvis dette varer, sier han.

På spørsmål om konsernet vurderer permitteringer eller andre grep for å redusere kostnadene, så sier han at det foreløpig ikke har vært aktuelt.