Etter at regjeringen bestemte at pelsdyrnæringen skal avvikles har motstanderne av næringen jublet, mens pelsdyrbøndene fortviler.
Pelsdyrbonden Lars Ole Bjørnbet er én av rundt 100 personer som driver med pelsdyroppdrett i Midt-Norge.
Han har 8000 pelsdyr på gården i Agdenes kommune, og har drevet med pelsdyroppdrett siden han tok over gården på starten av 90-tallet. Først i det små, så som hovednæring siden 2000. De siste fem årene har han utelukkende jobbet med avl av mink og rev.
- Når næringen først skal legges ned kunne de gitt oss en ordentlig erstatning, så jeg ikke går skikkelig på trynet, sier han.
- Brutalt
Avviklingen ble bestemt under regjeringsforhandlingene på Jeløya i januar i år, da Venstre fikk gjennomslag for å legge ned pelsdyrnæringen i Norge. Ett år tidligere fikk oppdretterne klarsignal fra Stortinget, da et flertall stemte for en bærekraftig utvikling av næringen.
- Det er en brutal måte å avvikle næringen på. Mange mister motet, og tilliten til politikerne. Næringen har vært i vakuum i 10 år. Nå er vi rystet, sier Bjørnbet.
LES OGSÅ: Her er ti seire for Frp og ti seire for Venstre
LES OGSÅ: Stortinget sikret fortsatt pelsdyrdrift
LES OGSÅ: Pelsdyrnæringen spent før regjeringens pelsdyrmelding
Mange pelsoppdrettere i Midt-Norge
Andelen pelsdyrbønder har blitt stadig færre de siste årene, men Midt-Norge huser fortsatt 49 pelsdyrgårder. Med 47 gårder er Trøndelag er det fylket med nest flest pelsgårder i Norge, kun slått av Rogalands 56 pelsgårder.
Oppdal er landets største kommune innen pelsdyravl, med sine 14 pelsdyrgårder. Fôrprodusenten Midt-Norsk Fôr ligger også i Oppdal kommune.
LES OGSÅ: - Dødsstøtet for pelsdyrnæringen
- Får ikke dekket alt til å rive ned livsgrunnlaget
Regjeringen har satt en avviklingsperiode på sju år. Landbruks- og matdepartementet utreder nå hvor mye bøndene skal kompenseres for avviklingen av driften.
Bjørnbet tror ikke erstatningen blir god nok.
- Per dags dato er kompensasjonen så lav at det kan anses som et bidrag til å rive ned bygningene på gården. Det er det hele. Jeg får ikke dekket alt til å rive ned livsverket mitt engang, sier Bjørnbet.
Han har også gjeld som skal betales ned de neste 20 årene.
- Det er veldig sannsynlig at jeg går konkurs den dagen jeg må slakte dyrene. Næringsgrunnlaget blir tatt fra oss, og det er ikke planer om å erstatte noen verdens ting. Alt det jeg har gjort er verdiløst, sier han.
Fortsetter driften så lenge det går
Bjørnbet forteller at pelsbønder med småproduksjon vil omstille seg raskt. Da vil prisene på fôr stige, og driften blir dyrere for dem som fortsetter.
- Når man går personlig konkurs, da ryker alt. Jeg har en stor produksjon, og flere ansatte, så jeg kan ikke hoppe over til arbeidslivet. Planen er å holde på med dette så lenge det går, sier Bjørnbet.
Han tror at avviklingen vil bli panikkpreget, og ikke styrt i årene frem til næringen skal være avviklet. Nøyaktig hva bøndene skal omstille seg til er også uklart, grunnet overproduksjon i landbruket, forteller Bjørnbet.
- Hvem skal betale ned på gjelden når vi omstiller oss? Bare det at vi må rive ned livsverket selv er en straff som jeg ikke klarer å tenke på. Vi er forbannet og sjokkert. Det er ingen grenser for hva man kan si om eller gjøre med denne næringen, sier han.
Han blir emosjonell når yngstesønnen Arne Emil på 15 år forteller at han har drømt om å ta over gården.
- Vi har rådet ham til ikke å gjøre det. Vi vet han har hatt lyst til det, men vi tør ikke det nå, forteller Bjørnbet.
- Må støttes i avviklingen
Det har lenge vært diskusjoner om hvorvidt pelsdyrnæringen har god nok dyrevelferd. Flere dyrevernsorganisasjoner, deriblant Dyrevernalliansen, har i mange år arbeidet for en avvikling av næringen.
Nå er Dyrevernalliansen opptatt av at næringen skal avvikles på en ansvarlig måte – både for dyr og oppdrettere, ifølge kommunikasjonsleder Live Kleveland.
- Vår oppfatning er at bøndene burde få hjelp til omstilling fordi næringen har vært lovlig i mange år. Samfunnet har et ansvar for å rydde opp på en ordentlig måte, sier Kleveland.
Organisasjonen ønsker nå at bøndene skal få støtte til avvikling av farmen, i stedet for å drifte videre ut avviklingsperioden.
Kleveland påpeker at 25 prosent av pelsdyroppdretterne vil gå av med pensjon i løpet av avviklingsperioden.
- Når det totalt er 171 pelsdyrgårder i Norge er det overkommelig å kompensere resten av bøndene. De må støttes gjennom avviklingsfasen. Det er også i dyrenes interesse at dette skjer på en ordentlig måte, sier Kleveland.
Adresseavisen har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet, som bekreftet at de utreder en kompensasjon for pelsdyrbøndene. De vil imidlertid ikke si noe om størrelsen på denne kompensasjonen.
LES OGSÅ: Her demonstrerer de mot en næring som omsetter for opp mot 500 millioner årlig