- Husk, at når du inngår ekteskap blir du økonomisk låst til en annen person.

Det advarer Endre Jo Reite, privatøkonom i SpareBank1 SMN, foran årets mest hektiske bryllupstid.

Statistisk sentralbyrå (SSB) viser til at hele to av tre ekteskap blir inngått mellom mai og september, med en topp i juni. I denne perioden er det flere par som gifter seg enn som tar ut separasjon eller skilsmisse. Resten av året er det derimot motsatt: Da er det mest vanlig å gå fra hverandre.

Få tolv førstehjelpsråd ved samlivsbrudd her.

Tidligere denne uka kom SSB med nye ekteskaps- og skilsmissetall. Disse viser at i 2015 var det 22700 par som giftet seg, mens 10 507 tok ut separasjon og 9306 ekteskap endte i skilsmisse.

Skilsmisseraten ligger på rundt ti prosent, så lavt har det ikke vært siden slutten av 1980-tallet. Likevel er det fortsatt mange ektepar som velger å gå fra hverandre, og privatøkonom Reite har satt opp et regnestykke for Adresseavisen som viser hva de økonomiske konsekvensene kan bli.

Det koster å skille seg, men det er også dyrt å gifte seg - både for bryllup og nygifte.

Ikke nok egenkapital

- Jeg har tatt utgangspunkt i et par som eier felles bolig til 3,5 millioner med 70 prosent belåning og som selger denne ved skilsmissen, sier Reite og viser til at allerede da begynner kostnadene å løpe.

- Paret får kostnader knyttet til salget av boligen. Typisk vil dette si 70000 kroner til megler, 20000 til annonsering og 30000 til diverse flyttekostnader. Altså til sammen 120000 kroner. Deretter må de komme seg inn i boligmarkedet igjen. Ofte oppstår en mellomsituasjon hvor den ene beholder felles bolig og den andre flytter ut, men la oss si at de selger felles bolig og kjøper hver sin mindre bolig, for eksempel til 2,8 millioner hver. Oppstartskostnadene for hver av dem blir på rundt 100000 kroner i dokumentavgift, kjøpsomkostninger og diverse. Direkte utlegg ved boligbytte vil beløpe seg til noe over 300000 kroner, sier Reite.

Tallene fra SSB viser at skilsmisseraten for menn er høyest i alderen 45-49, mens det er flest kvinner i alderen 40–44 år som tar ut skilsmisse.

- De fleste som skiller seg er over 40 år, og de vil da risikere at det blir dyrere for dem å låne fordi de hver for seg ikke har nok egenkapital til å få beste lånevilkår, sier Reite.

Dobbelt så dyrt med barn

Når paret endelig har kommet seg inn i hvert sitt hus, kan det også komme kostbare overraskelser. I alle fall dersom de har barn.

- Barna vil bli en betydelig merkostnad. Stordriftsfordelen i økonomien på cirka 18000 kroner forsvinner. Samtidig vil begge få kostnader knyttet til felles barn som i sum langt overstiger det de hadde når de bodde sammen. De trenger begge større plass, og det er også mer dublering av innkjøp og utstyr. Jeg mener det raskt kan anslås en 50 prosents økning av kostnader til alt av klær og fritidsaktiviteter for felles barn etter skilsmissen. Da har vi en månedskostnad som i sum øker med anslagsvis 4000 kroner per måned fordelt på de to, sier Reiten.

Privatøkonomen mener at summen av transaksjonskostnader ved boligbytte og økte driftskostnader for et par med to felles barn kommer på rundt 800000 kroner.

- I tillegg kommer det eventuelle verditapet man får knyttet til å ikke komme inn igjen i boligmarkedet hvis boligprisene fortsatt stiger, sier Reite.

1. juni sa 19 par ja til hverandre. Flere av dem feirer nå søvbryllup, mens mange har skilt seg. Se hvordan det gikk med dem som deltok i massebryllupet i Nidarosdomen her.

Blir tapere på boligmarkedet

For å komme inn på boligmarkedet som singel kan bli vanskelig.

- Når begge vil inn igjen i boligmarkedet, og de har strukket seg langt for å kjøpe felles bolig blir det ofte knapphet på egenkapital. Det merkes at 15 prosentregelen gjør både opplåning til utkjøp av partner og kjøp for den som flytter ut vanskelig, sier Reite som har laget et regnestykke som viser at en singel med inntekt på 400000 kroner kan få 1,1 millioner kroner i lån, mens to som begge har 400 000 kroner i lønn sammen kan låne 2,9 millioner.

- Dette viser at samlivsbrudd skaper de største taperne på boligmarkedet. Før var det mulig for en eller begge parter å reetablere seg med bolig etter et samlivsbrudd. I dag gjør boligmarkedet og kravet til egenkapital det praktisk talt umulig, sier Reite.