– Vi vurderer det slik at når det gjelder lakselus så har det skjedd en forverring, mens når det gjelder rømming har det vært en forbedring, sier Terje Svåsand, programleder for akvakultur i Havforskningsinstituttet.
Han er hovedredaktør for rapporten «Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett 2016» som ble lagt frem tirsdag.
I rapporten kommer det frem at antallet elver med høyt innslag av rømt oppdrettslaks, altså over 10 prosent, har sunket fra 30 av 140 elver til 17 av 165. Det er en nedgang på ti prosent. Vassdragene som er kontrollert i Trøndelag ligger litt over landssnittet med 2 av 15 elver med over 10 prosent rømt laks.
– Det er vanskelig å si hva årsaken til mindre rømt fisk er. Både mindre rømming og høyere dødelighet blant fisken som rømmer er faktorer som kan forklare det, men det kan også være sammensatt. Det er uansett et gjennomgående trekk at det er en nedgang.
Lus
Men mens det blir mindre rømt oppdrettslaks i lakseelvene er det fremdeles utfordringer knyttet til lus.
– For eksempel i området rundt Namsen har vi det vi betegner som høy luserelatert dødelighet, noe som indikerer at over 30 prosent av smolten dør på grunn av lus. Men her ser vi store forskjeller fra plass til plass avhengig av hvor det drives oppdrett og hvordan havstrømmene går.
Svåsand forklarer at strømmene kan før til opphoping av lus i enkelte områder, og at den kan spre seg over store områder før den blir klar til å infisere villaks. Om sommeren er det sjøørreten som blir utsatt for lakselus.
– Det som skjer er at laksen drar ut til beiteområdene i havet, mens sjøørreten blir igjen i fjorden og på kysten. I tillegg øker lusemengden med temperaturen utover sommeren fra mai av. Det gjør at det er en større dødelighet som følge av lakselus for sjøørret enn det er for laks.
Bestandseffekten på sjøørreten som følge av smitten av lakselus vurderes av Havforskningsinstituttet som moderat til høy langs hele norskekysten om sommeren.
Smitte
I rapporten har de også sett på hvordan sykdom smitter fra oppdrettslaks og til villfisk. De anslår «risikoen for bestandsregulerende effekter på villfisk som følge av smittespredning(utenom lakselus) fra oppdrett som lav», men legger til at det er lite kunnskap rundt dette.
– Vi har kartlagt de virusene som er vanlige i oppdrett og sjekket laks i forskjellige livsstadier. Basert på den kunnskapen vi har er det liten sannsynlighet for dødelighet som følge av smitte fra oppdrett, og vi har også funnet veldig lite smitte som kan relateres til oppdrett.
Svåsand legger til at de nå er spesielt interessert i å kartlegge situasjonen i elvene.
– Vi vet at oppdrettsfisk kan være smittebærere, men vi har ikke funnet noen overføring av smitte i elvene.
– Ellers er risikobildet mye det samme nå som det var for et år siden. Det er for eksempel fremdeles utfordringer knyttet til bruk av legemidler, og der er det også en kunnskapsmangel koblet til risikovurderinger, men vi har studier på gang for å lære mer om dette, avslutter Svåsand.