Om du har et kjøretøy tilgjengelig og befinner deg ved den nevnte fabrikken på Skogn, kan du ta deg derfra til Follafoss på én og en halv time. Følger du E6 i litt over 50 kilometer, tar av til fylkesvei 17 og så svinger deg inn på fylkesvei 720, vil du etter hvert treffe på MM Karton FollaCell, hjørnesteinsbedriften i lille Follafoss.

I tillegg til å være i nærheten av hverandre geografisk, har de to treforedlingsfabrikkene i Nord-Trøndelag noen andre likheter: De bruker begge tømmer og flis som råstoff, de er begge hjørnesteinsbedrifter i sitt lokalsamfunn, og de har begge vært tilknyttet enorme økonomiske problemer, både direkte og indirekte.

- Vi er vidt forskjellige fabrikker som lager vidt forskjellige produkter. Vi lager tremasse (CTMP), mens de lager papir, sier fabrikkdirektør og daglig leder ved FollaCell, Odd Morten Aalberg.

foto
MM Karton FollaCell produserer Kjemisk Termisk Mekanisk Tremasse (CTMP). Her sjekker fabrikkdirektør Aalberg kvaliteten på sluttproduktet.

- Vanskeligere å akseptere

Aalberg erkjenner likevel at de har vært gjennom en noe sammenlignbar situasjon som det Norske Skog på Skogn er på vei gjennom nå.

- Selv om situasjonene er like, er den store forskjellen at fabrikken vår faktisk leverte røde tall da vi gikk under i 2012. På Skogn er det jo slik at morselskapet sliter. Fabrikken går jo så det suser!

Han tror at akkurat dét kan gjøre det enda vanskeligere å akseptere og forstå situasjonen for innbyggerne i Levanger kommune enn det var for innbyggerne i Verran.

- Går morselskapet konkurs vet man jo aldri hva som skjer med fabrikken. Det er jo en vanskelig og spennende situasjon, for å si det mildt. Det må være ekstra bittert hvis det skulle gå utover fabrikken deres at Norske Skog sliter, sier han, etter å ha tenkt seg nøye om. Tema som dette har tidligere vært betent og mye diskutert i den lille bygda på cirka 400 innbyggere.

foto
Fabrikkdirektør Aalberg foran én av flere hauger med tømmerflis. Denne flisa føres inn og behandles videre i fabrikken.

Fabrikken på Skogn er organisert som et eget aksjeselskap med navnet Norske Skog Skogn AS. Om morselskapet, Norske Skogindustrier ASA, slås konkurs, vil fabrikken stå uten eiere. Et konkursbo vil da ta over eierskapet, og vil forsøke å betale tilbake kreditorene så mye som mulig. Videre drift vil avhenge av at nye eiere kommer inn.

Nedenom og hjem igjen

Vi må skru tiden tilbake til 2010 for å forstå hva innbyggerne i Follafoss følte da hjørnesteinsbedriften gikk under med et brak.

- Vi var en del av Södra Cell-konsernet på den tida. De kjøpte oss i 2000, og drev oss godt i flere år. Men i 2010 startet det en nedtrapping, og i 2011 endret de skiftordningene og kuttet produksjonen med 20 prosent. I oktober 2012 kom den tunge beskjeden om at fabrikken skulle stoppes. For godt, sier Aalberg.

For det er aldeles ikke slik at små fabrikker blir restartet.

- Det er helt unormalt. Historien fortalte oss på den tida at om fabrikken blir lagt ned, så kommer vi aldri til å komme i gang igjen. Det var vi smertelig klar over, og det var en veldig spesiell situasjon. Men så var det dette med timing da, forklarer han, samtidig som ansiktet hans lyser opp mer og mer.

foto
Selen er mekaniker, men også ansatterepresentant i Sliperiarbeiderforeninga. Han var tett på prosessen med å finne ny eier til fabrikken i 2012-2013.

Benny Selen er ansatterepresentant for Sliperiarbeiderforeninga og mekaniker på fabrikken. Han var også det i 2012, da fabrikken gikk under. Like etter ble han en del av Follagruppen, som ble dannet da Södra Cell la ned fabrikken. De jobbet for å få tak i et nytt selskap som kunne ta over eierskapet til fabrikken slik at Follafoss kunne beholde hjørnesteinsbedriften sin. Han er ikke i tvil om når det begynte å gå dårlig med fabrikken.

- Da vi mistet flisa! Da brøyt helvete løs. Det var Skogn som tok over den, sier han med smilet på lur. Han blir raskt mer seriøs når vi går over på solskinnsdelen av historien. Alvorlighetsgraden er ikke til å ta feil av. Dette var viktig.

- Det var helt perfekt faktisk. Vi hadde fått nyss om at én av kundene våre, et østerriksk kartongselskap, var på søken etter å enten bygge sin egen tremassefabrikk, eller kjøpe en eksisterende en. Det var der vi kom inn i bildet. Det gikk bare ti måneder fra vi trykket på stoppknappen, og kun to-tre fra overtakelse, til vi startet opp igjen 2. september 2013. Denne gangen som MM Karton FollaCell AS, sier han.

Liv etter døden

foto
Aalberg (t.v.), Tanja Tangstad og Selen husker alle den vanskelige perioden mot slutten av 2012 og starten av 2013. Likevel var det kun Selen av de tre som jobbet på fabrikken før den gikk under.

Tanja Tangstad er personalsjef på fabrikken. Hun var ikke ansatt i fabrikken i 2012, men kjenner godt til historien. Da undertegnende ymter frampå at det måtte ha vært en stor dag for bygda da produksjonen startet opp igjen, er hun raskt ute med å korrigere.

- Jeg tror vi kan si at det var en stor dag for hele kommunen. Det bor litt over 2500 innbyggere i kommunen, og alle som én var nok i ekstase da vi kom i gang igjen. Jeg husker på at folk sa det var så stille da fabrikken lå brakk. Det var ingen dur, det var ingen lastebiler. Det ble jo faktisk et savn etter hvert, forteller hun.

Hun er opptatt av å understreke at Södra Cell tok godt vare på de ansatte, situasjonen tatt i betraktning.

- Det var 51 ansatte på fabrikken på sluttidspunktet. Omtrent halvparten fikk seg jobb i distriktet forholdsvis raskt etter produksjonstopp, blant annet i Verdal og på Norske Skog på Skogn.

- Da det ble klart at ting startet opp her igjen, fikk alle tilbud om jobben sin tilbake, og 42 valgte å takke ja til det. Et av hovedargumentene til MM Karton for å restarte fabrikken og ikke flytte den til Sentral-Europa, var nettopp den massive kompetansen innbyggerne i Follafoss satt på.

foto
Aalberg viser stolt fram den mektige ingeniørkunsten i et av rommene i fabrikken. Fabrikken i Follafoss og Norske Skog sin på Skogn er konkurrenter på råvaren - tømmer og flis.

Selen ønsker å trekke fram den enorme innsatsviljen til lokalbefolkninga på spørsmål om hvordan bygda reagerte da det ble klart at fabrikken skulle legges ned.

- Fabrikken gikk ned med seilene til topps. Vanligvis når man får beskjed om at driften avskjediges legger man ned alt man har i hendene og drar, men her arbeidet man og sto på til siste slutt. Det ble utrolig nok satt produksjonsrekord den siste måneden vi arbeidet. Ting ble rengjort og ordnet før vi dro, og maskinene ble vedlikehold hele veien gjennom stopperioden. Det sier mye om arbeidsstokken.

Potensiell tragedie

Hvordan livet i Follafoss og Verran kommune hadde vært hvis det hadde gått galt, tør fabrikkdirektør Aalberg nesten ikke tenke på.

- Det hadde hvert fall vært kjedelig i Follafoss, og for kommunen tror jeg det hadde vært krise! Vi er 55 ansatte her nå, og da er det jo klart at fabrikken tilbyr arbeidsplass til en ganske høy andel av lokalbefolkningen.

foto
Det finnes hele fem selvstendige bedrifter på tomta til fabrikken. Disse sysselsetter totalt rundt 150 mennesker. Her ser vi en gammel kraftstasjon som nå er omgjort til museum. Det eksisterer en fungerende kraftstasjon inne i fjellet bak.

De tre håper virkelig at Skogn og Levanger kommune slipper å oppleve det samme som det bygda deres har vært gjennom. Selen tror fabrikken på Skogn vil bli kjøpt opp av et annet industrikonsern.

- Dette handler om markedsandeler. Fabrikken på Skogn sitter på en gitt andel av markedet nå. Et konsern som opererer innenfor samme segment, vil kunne se at de har mulighet til å kapre andeler ved et oppkjøp. Men så er det slik at det ikke er sikkert at dette selskapet trenger både produksjonen til Skogn, og produksjonen til sine andre fabrikker. Da blir det en intern konkurranse om hvem som produserer mest og billigst mellom Skogn og de andre fabrikkene. Det kan være ganske tøft, sier han.

Aalberg tror neppe det er noen hyggelig situasjon innbyggerne i Levanger kommune akkurat nå.

- Det er helt sikkert 350 ansatte og familier som kjenner på usikkerheten. Det er jo en hjørnesteinsbedrift det også, og det vil nok få store ringvirkninger om det ender katastrofalt. Det vil være en tragedie for norsk treforedlingsindustri, og ikke minst Levanger kommune, sier Aalberg.

Gjengen på FollaCell krysser fingrene for "naboene" i sør, og håper at fabrikken på Skogn får en ny framtid selv om det skulle gå dårlig for morselskapet.

foto
- Det er helt sikkert 350 ansatte og familier som kjenner på usikkerheten, sier fabrikkdirektør Aalberg. I bakgrunnen ser vi ferdigproduktet som skal skipes ned til Mellom-Europa.