- Jeg valgte selv, sier Isak Jacobsen (18), som er lærling i betongfag hos Veidekke Entreprenør i Trondheim.

Men han ble rådet til å velge studiespesialisering.

- Jeg ble forsøkt påvirket til studiespesialisering. Familien er full av akademikere, og de var bekymret for meg, sier Jacobsen.

Blant vennene valgte de fleste studiespesialisering.

- Jeg har to kompiser som valgte yrkesfag. Resten sitter på skolebenken og er misunnelige, sier Jacobsen, som liker å ha fysisk arbeid.

Mener kokkelinja blir sett ned på.

Kompiser valgte yrkesfag

Sammen med ham på byggeplassen på Veidekkes boligprosjekt Blussuvoll Allé på Tyholt, er også Sindre Skogås (18), lærling på betongfag, og tømmerlærling Sondre Kleven (19).

- Jeg har lyst til å jobbe ute og bygge noe som skal brukes, sier Skogås.

Kleven skal ta fagbrev til sommeren og forteller at det var naturlig å velge yrkesfag.

- Jeg kommer fra bygda. Jeg kjenner mange som er tømrere og anleggsarbeidere, og har mange kompiser som har valgt det samme, sier Kleven, som ikke angrer.

- Jeg har alltid vært praktisk, og klarer ikke å sitte i ro. Nå bruker jeg mye energi i løpet av en dag. Det er artig å bygge noe, og det er nye utfordringer hver dag, sier Kleven.

Lover lærlinger trygge jobber i bygg- og anleggsbransjen.

Frist 1. mars 23.59

Fristen for å søke videregående skole og læreplass er 1. mars klokka 23.59. Da Opinion i slutten av januar gjorde en undersøkelse på vegne av Veidekke blant tiendeklassingene, svarte nesten fire av fem at de hadde bestemt seg for hvilken videregående skole de ville søke på.

Blant dem som svarte at de søker på studiespesialisering, svarte 30 prosent de føler et press til å velge studiespesialisering. Undersøkelsen viser at det er rådgiverne på skolen og foreldrene som er de aller viktigste rådgiverne for 15- og 16-åringene.

- Ingen god idé å droppe helsefagarbeidere.

- Manglende kunnskap

Veidekke er bekymret for at press går ut over rekrutteringen til yrkesfag, forteller distriktsleder Ståle Brovold i Veidekke Entreprenør.

- Jeg tror det er manglende kunnskap om hva yrkesfag er, både blant rådgivere og foreldre, og at det kan være en god start på både en kort og en lang utdanningsvei. De må bli bevisst at det er mulighet til å ta en teoretisk utdannelse etterpå, hvis man ønsker det. Man kan fortsette med teknisk fagskole eller studere til ingeniør. Vi har flere ansatte som har fagbrev, og som nå er prosjektledere og har ansvar for store prosjekter, sier Brovold.

Arbeidsgiverforeningen NHO ønsker seg bedre rådgivning, og har bedt regjeringen vurdere en egen utdanning i karriereveiledning.

- Alle mulige tiltak i slik retning er bra. Jeg opplever at rådgiverne på ungdomsskolene er usikre de mulighetene som en fagutdannelse gir, sier Brovold.

Minst 10 prosent av arbeidet skal utføres av lærlinger.

Vil ha egne ansatte

Byggenæringen selv har de siste årene tatt opp at det er for mye innleid arbeidskraft og useriøse firma som driver sosial dumping, og at det kan skremme ungdom fra å satse på en utdanning innen bygg og anlegg.

- Jeg tror dette er en trend som er i ferd med å snu. Mange trodde løsningen på manglende produktivitetsutvikling var å få inn billigere arbeidskraft. Nå har mange erfart at det ikke er veien å gå, og at bransjen har stukket kjepper i eget hjul. Nå ser vi at egne faste ansatte og fagarbeidere er måten å jobbe på fremover, sier Brovold.

I Trondheim har Veidekke Eiendom 15 lærlinger. Selskapet har som mål å ha ti prosent lærlinger i arbeidsstokken, som i dag er på 180 personer i Trondheim.

Fag- og lærlingeansvarlig Christopher Falck Anderssen i Veidekke Entreprenør sier de ønsker seg flere søkere.

- Vi ønsker så mange søkere som mulig, for å rekruttere de beste lærlingene. Vi har mange ansatte, samtidig som det stadig er noen som går av med pensjon og vi trenger nye ansatte, sier Anderssen.

Direktorat vil ha store endringer for yrkesfag.

Lettere å bytte til yrkesfag

For å styrke rekrutteringen av fagarbeidere, foreslo Regjeringen nylig at det skal bli lettere for elever som har begynt på studiespesialisering å bytte til yrkesfag. I dag får ikke elever som vil gjøre et slikt bytte rett til uttelling for det første året. Dermed må de gå hele det første året om igjen. Utdanningsdirektoratet sender derfor ut på høring en modell hvor elevene ikke må begynne på nytt.

- Jeg kjenner flere som har valgt studiespesialisering og finner ut at det er feil, men de fortsetter fordi de ikke ønsker å begynne på nytt igjen, sier Jacobsen.