Andelen var høyest i Orkla der rundt 70 prosent av fisken ble satt ut i elva igjen av fiskerne, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tall for elvefisket i fjor.

Også i Gaulavassdraget ble rundt 60 prosent av fisken satt ut igjen. Daglig leder Torstein Rognes i Gaula fiskeforvaltning til Adresseavisen sier at det er et resultat av begrensningene på fisket.

- Bestanden har slitt, og ett av tiltakene er å sette begrensninger på hva man får ta ut, sier Rognes.

Han sier at de i fjor hadde en gjenutsettingsandel på 58 prosent på laks, og at den blir høyere når den fredede sjøørreten tas med i statistikken.

I Gaula var hunnlaksen fredet i store deler av sesongen, og det var en døgn-, ukes- og sesongkvoter på henholdsvis en, to og fire laks. Det var heller ikke lov å ta ut mer enn en fisk på over 80 centimeter.

Han varslet for to år siden at de ville intensivere arbeidet for å hindre underrapportering og andre ulovligheter, for eksempel brudd på fangstkvotene. Samme år ble de første bøtene for brudd på laksekvotereglene ilagt.

Storfisker

Også i Orkla var det lignende begrensninger. All hunnlaks og sjøørret var fredet, og kvotene var de samme som i Gaula.

Gaula var den eneste av de store trønderske elvene som i fjor hadde en nedgang i fisket (målt i antall kilo) sammenlignet med året før, men Rognes sier at de aldri før har hatt så mange store fisker over 18 kilo.

- De riktig store er flergangsytere, og når graden av gjenutsetting går opp, så er det et resultat av det, sier Rognes.

Norsk institutt for naturforskning (Nina) i Trondheim har tidligere undersøkt overlevelsen til fisk som har blitt gjenutsatt i syv norske elver, der konklusjonen var at snittoverlevelsen var på 93 prosent.

De aller fleste fiskene som døde hadde enten skader ved gjenutsettingen, eller ble kjørt eller håndtert uforholdsmessig lenge, ifølge undersøkelsen. Likevel er det en omstridt praksis.

- Strenge føringer

Torstein Rognes sier at de er svært opptatt av at gjenutsettingen skal skje på riktig måte, og at de har strenge føringer på hvordan det skal foregå.

Blant annet skal så mye som mulig av håndteringen skje mens fisken er i vannet, og han sier skadd fisk ikke skal settes ut igjen.

- Vi har også hatt tilsynssaker i tilfeller der vi ikke har vært fornøyd, og både elveeierne og lokal forvaltning har et stort ansvar, sier han.

Han karakteriserer fjorårets sesong i Gaula som en grei sesong, der de har fått tilbakemeldinger om at mange av fiskerne ønsker seg tilbake.

Lovlig: Mattilsynet har konkludert med at et begrenset omfang av fang og slipp er akseptabelt ut ifra dyrevelferdsloven i bestandstruede vassdrag. Foto: Jens Petter Søraa

- Kulturforskjell

Mens det var en stor andel gjenutsetting i Orkla og Gaulavassdraget, var det bare rundt seks prosent av fisken som ble satt ut igjen i Namsenvassdraget. Der ble det totalt tatt 35 tonn fisk, som var en økning på 45 prosent sammenlignet med året før. Tallene omfatter både laks, sjøørret og sjørøye.

Fagsjef Erik Sterud i interesseorganisasjonen Norske Lakseelver sier at det ikke har vært behov for de samme begrensningene på fisket i Namsen, men tror også at det handler en del om kulturforskjeller.

- Det er helt opplagt at Gaula og Orkla har hatt flere utlendinger på besøk i moderne tid. Gjenutsetting er innført som et forvaltningstiltak i Norge, men som sportsfiskerstyrt adferd er det i stor grad innført av utenlandske fiskere som ikke er vant til å høste laksen slik som oss, sier Sterud.

- Det var utlendinger som først lærte nordmennene å fiske laks, og nå har de også lært oss fang og slipp, sier han.

Mattilsynet har tidligere konkludert med at et begrenset omfang av fang og slipp er akseptabelt ut ifra dyrevelferdsloven i bestandstruede vassdrag, gitt at det skjer på en skånsom måte og at kun levedyktig fisk gjenutsettes. De påpekte samtidig at det var velferdsmessige utfordringer med praksisen.

Sjødødelighet

Sterud sier at Norske Lakseelver mener at fang og slipp er et fornuftig forvaltningstiltak overfor laksestammene.

- Så er det ikke noe mål om at gjenutsettingsandelen skal være høyest mulig. Hvis vi kommer i en situasjon der 60–70 prosent gjenutsetting er nødvendig hvert år, i alle elver, så er det et tegn på at vi ikke har det høstbare overskuddet vi burde hatt, sier han.

- Det man sliter med i mange elver er at det produseres nok smolt, men at det ikke kommer nok fisk tilbake for å gyte. Dødeligheten i sjø er for høy, og det er det mange årsaker til, sier Sterud, og peker blant annet på lakselus spredd fra oppdrettsanlegg.

Han sier samtidig at han tror man nå har lagt bunnårene for elvene rundt Trondheimsfjorden bak seg.

- Ikke i noen av disse elvene er det nå en overbeskatning. Det er en fornuftig høsting ut ifra innsiget, sier han.