– Det er aldri bra å låne mer penger enn det man egentlig har råd til å betale. Det er sjelden bra for noen, sier Hovland.

Finanstilsynet vil stramme inn regelverket for boliglån. Bakgrunnen er at boligprisene fortsetter å øke. Samtidig får nordmenn stadig mer gjeld.

Tidligere denne uken listet tilsynet opp flere forslag til tiltak. Ett av dem er å gjøre følgende krav ufravikelig: Forbrukeren må ha minst 15 prosent egenkapital ved boligkjøp. Det betyr at bare 85 prosent av boligen kan finansieres med et lån i banken.

Må ha foreldrehjelp

Forslaget har fått banknæringen til å reagere. Privatøkonom Endre Jo Reite i Sparebank1 SMN mener strengere regler forfordeler unge med rike foreldre som har mulighet til å spytte inn egenkapital.

Han har regnet ut over 1000 unge boligkjøpere ville blitt nektet boliglån med Finanstilsynets foreslåtte regelverk.

– Til nå har bankene kunnet være fleksible overfor unge boligkjøpere som har god betjenings- og spareevne. Nå forsvinner den muligheten, sa banktoppen til Adresseavisen fredag.

BN Bank-direktør Gunnar Hovland er enig i at forslagene fra Finanstilsynet har en «slagside mot ungdom», men mener likevel de er fornuftige.

Vil bygge for ungdom

– Løsningen er ikke at folk skal få ta opp lån de ikke har råd til å betjene. Det er blant annet dette tilsynet vil til livs. Dersom ungdommer eller andre får innvilget for mye lån, er de sårbare dersom livssituasjonen endrer seg, sier Hovland.

Han mener løsningen for å få flere unge inn på boligmarkedet ligger et annet sted: Det må bygges flere billige og sentrumsnære boliger tilpasset ungdom. En forutsetning er at myndighetene gjør det billigere å bygge.

– Staten må lempe på de voldsomme kravene ved boligbygging. Det skal jo være plass til rullestol på den minste hybel snart. Det driver opp kostnadene dramatisk. Hovedproblemet er at det bygges for lite, og at det er for dyrt å bygge, sier Hovland.

Tjener på prisstigning

BN Bank-direktøren mener videre at ungdom gjør klokt i å ikke handle hus over evne. Oljeprisen har falt dramatisk, kronen er svekket og gjeldsgraden i norske husholdninger øker. Dette var også hovedpunkter i Norges Banks pengepolitiske rapport, som ble lagt frem tidligere denne uken.

Gunnar Hovland mener historien bør ha lært oss at «ting går opp og ned»:

– Se på oljeservicenæringen. Som nyutdannet ingeniør har banken kanskje gitt deg boliglån på bakgrunn av din høye inntekt. Men av dem som ble ansatt i 2013 og 2014, er det nå flere tusen som har mistet jobben i den bransjen. Plutselig står du der arbeidsledig og uten betalingsevne med et hus som er lånefinansiert inntil 100 prosent, sier han.

Bankdirektøren fremholder at «bankene sjelden får problemer i slike tilfeller», men at kunden kan bli tvunget til å betale dyrt for eventuelle betalingsproblemer, noe som kan påvirke livskvaliteten mye.

– Du har kanskje ikke din høye inntekt inn i evigheten, og du må tåle litt høyere rente i fremtiden, slik Finanstilsynet nå påpeker. Jeg sier ikke dette for å være slem med folk. Men debatten har gått på at alt er galt med det tilsynet sier. Jeg mener det er mye fornuftig i tilsynets tilnærming.

– Dette er noe ganske annet enn hva andre bankfolk har sagt?

– Banker og meglere tjener på at boligprisene stiger. Alle i vår næring har derfor en økonomisk interesse av at folk låner mest mulig. Men det ligger noe bak Finanstilsynets forslag, som er fornuftig for kundene i et lengre perspektiv. Norge er på vei inn i en litt tøffere periode. Alt vil ikke nødvendigvis være som de har vært de siste ti årene, sier Hovland.