Fredag mottok begge talentstipend i kategorien gründerskap og innovasjon av Sparebank 1 SMN.

– Dette er to drivende, dyktige unge kvinner som vi tror vil bli toneangivende i midtnorsk gründer- og næringsliv de neste årene, sier Eirin Sørensen Røkke, kommunikasjonssjef i Sparebank 1 SMN.

Aasen og Melkild mottok et stipend 50 000 kroner hver, dette sammen med fire andre gründertalenter.

foto
Eirin Sørensen Røkke, kommunikasjonssjef hos Sparebank 1 SMN. Foto: Morten Antonsen

Rekordtildeling

Siden 2003 har Sparebank 1 SMN delt ut over 15 millioner kroner i talentstipend fra sitt samfunnsutbytte, og i år er det rekordtildeling når det deles ut to millioner kroner til 40 talenter innenfor kategoriene idrett, samfunn og kunst og kultur.

De siste årene har banken ikke bare delt ut talentstipender til musikere og idrettsutøvere, men også til talenter innen gründerskap og innovasjon.

– Som regionens største finanskonsern ønsker vi å være en støttespiller for unge gründertalenter i Midt-Norge, heie frem og legge til rette for at de kan fortsette å utvikle seg, sier Johanna Aaker Lindstad, gründerøkonom hos Sparebank 1 SMN.

foto
Gründerne Live Melkild og Ann Elinor Jamtvoll Aasen i midten. Gründerøkonom Johanna Aaker Lindstad til venstre, og Eirin Sørensen Røkke, kommunikasjonssjef hos Sparebank 1 SMN, til høyre. Foto: Morten Antonsen

Fra ull til gjødsel

Både Ann Elinor Jamtvoll Aasen (24 ) og Live Melkild (23) går på Entreprenørskolen ved NTNU.

Aasen er til sommeren ferdigstudert, men har allerede startet sitt eget selskap som heter Woolero.

– Jeg er oppvokst på en sauegård i fjellbygda Ålen i Holtålen. Der oppdaget jeg at tonnevis med saueull hvert år kastes, fordi betalingen er dårlig. I 2020 var kiloprisen rett og slett på null kroner, sier Aasen som dermed begynte å tenke: Hva om all denne ullen kan brukes til noe?

foto
Ann Elinor Jamtvoll Aasen har vokst opp på sauegård i Ålen, og har sett hvor mye ull som kastes. Det har hun gjort en forretningside ut av. Foto: Privat
foto
Ann Elinor Jamtvoll Aasen sammen med medgründer Mathias Hoel. De gjør overskuddsull om til pellets som brukes som gjødsel. Foto: Privat

– Woolero produserer pellets av trøndersk overskuddsull og dette selges som langtidsgjødsel. Vi har fått en fabrikk på Osen til å produsere pelletsene. Dermed gir dette trønderske arbeidsplasser, samtidig som det er en bærekraftig produksjon, hvor et produkt som ellers ville blitt kastet blir omgjort til noe nyttig, sier Aasen.

Juryen skriver om Aasen at de tror hun står på terskelen av noe stort og spennende, og de applauderer hennes engasjement for å løse en stor miljøutfordring.

Det går fremover

Melkild er snart ferdig med fjerde året på Entreprenørskolen og ble i 2020 engasjert som prosjektleder i Kvinneprosjektet til NTNU.

– Prosjektet har som mål å få flere jenter inn i entreprenørskap, og har nå skiftet navn til Boost Henne. Jeg har i etterkant av dette også begynt med etableringen av gründerbedriften Nura, som jobber med sikkerheten på byggeplasser, sier Melkild.

foto
Live Melkild har særlig jobbet med å få flere kvinner til å bli gründere. Foto: Morten Antonsen

Juryen har lagt vekt på at Melkild går foran og viser vei for likestilling og mangfold innen studententreprenørskap.

– Det er viktig med anerkjennelsen det gir å motta stipend, og så ser jeg at arbeidet med jevnere kjønnsbalanse gir resultater: Andelen kvinnelige idehavere innen entreprenørskap på NTNU gikk fra 14 prosent i 2017 til 41 prosent i 2021, sier Melkild.

Viktig grønt skifte

Gründerøkonom Lindstad er særlig opptatt av at mange av dagens unge gründere er opptatt av det grønne skiftet. At de ser at det er her det nå må satses, om verden skal overleve. Det er de to unge gründerne enige i.

– Bærekraft er ikke bare noe vi må tenke på, for kommende generasjoner, men i mitt tilfelle med å gjøre om overskuddsull til gjødsel, ser vi også at det ligger et mulighetsrom som gir en økonomisk gevinst her, sier Aasen fra Woolero.