Produksjonsmedarbeider Kjell Martin Klemmetvoll tar en komponent og skrur den sammen med en annen. Komponentene er bearbeidet i flere arbeidsprosesser - både av roboter og av mennesker. Ettter at flere deler er montert, er det blitt en fiks ferdig kontorstol.

Klemmetvold sjekker inngående at alle funksjoner virker som de skal. Dermed er en av rundt 1000 kontorstoler som produseres på Røros denne dagen ferdig.

Eksklusiv: Kontorstolen som kontrolleres av Kjell Martin Klemmetvoll er en luksusversjon i kuskinn, mens det store flertallet av stoler lages med trekk i stoff. Foto: Morten Antonsen

Flytter produksjon

Enda mer montering og flere stoler vil det bli ved fabrikken på Røros utpå høsten. Da blir nemlig produksjon av komponenter til stoler flyttet fra den lille byen Ogre i Latvia til Flokks fabrikk på Røros.

Flokk er en del av norsk industri som har snudd, fra å sette ut produksjon til lavkostland, til å flytte virksomhet tilbake til Norge. Årsaken til denne endringen er at automatisering, robotisering og norske ansatte med høy kompetanse gjør at det for mange industribedrifter er billigere og bedre å produsere i Norge enn i lavkostland.

Flytting: Samtidig med at produksjonen går for fullt i en annen del av fabrikken på Røros, forbereder disse tre at produksjon av stol-komponenter skal flyttes fra Latvia. Fra venstre: Mats Hjorthol, Jens Erik Haugen og Leif Myhr. Foto: Morten Antonsen

Billigere på Røros

– Vi har sammenlignet produksjonskostnader mellom fabrikken på Røros og fabrikken vi har i Polen. Det er en regnestykke som viser at det per produserte enhet er billigere for oss å produsere på Røros enn i Polen. Det tar vi nå konsekvensen av ved at vi flytter produksjon av komponenter fra fabrikken i Latvia hit til Røros. Regnestykket er omtrent det samme der. Fra årsskiftet skal etter planen all produksjon være flyttet, sier Ottar Tollan, fabrikksjef ved Flokks fabrikk mellom flyplassen og de berømte sanddynene på Røros.

Fotkryss: Det kan se ut som det er uendelig mange av fotkryssene som Erling Nylend håndterer, men disse er likevel bare en mindre del av dagspoduksjonen. Foto: Morten Antonsen

Fra Håg til Flokk

I mange år levde kontorstolfabrikken under navnet Håg. Etter at Håg ble slått sammen med en dansk og en svensk kontorstolprodusent, ble navnet på konsernet endret til Flokk. Håg er nå ett av ti merkevarenavn, men også det mest ekslusive merkenavnet i Flokk-konsernet.

Robotoarbeid: En robotarm tar seg av jobben når understell i aluminium - fotkryss - blir forberedt for lakkering. Foto: Morten Antonsen

Derfor er det billigere

– Hvordan kan det være billigere med industriell masseproduksjon i høykostlandet Norge, enn i lavkostland i Øst-Europa?

– Det skyldes kombinasjonen av automatisering og manuelt arbeid, sier Ottar Tollan.

På tur gjennom fabrikken holder Ottar Tollan opp et stykke stål som er presset til riktig dimensjon og er en av de flere hundre delene som til sammen utgjør en moderne kontorstol.

Eksempel: Denne komponenten av stål er et eksempel av mange, ifølge fabrikksjef Ottar Tollan, på at produksjonsmedarbeiderne på Røros bidrar til forbedringer som sammen med roboter sørger for at masseproduksjon blir billig i høykostlandet Norge. Foto: Morten Antonsen

De ansatte forbedrer

– Denne delen var tidligere tre deler. Det hadde ingeniørene i våre i Oslo bestemt. Så var det produksjonsarbeiderne her ved fabrikken som foreslo at hvis vi bare gjorde sånn og slik, så kunne denne delen lages i ett stykke og ikke i tre. Det sparte oss 12 kroner per produsert enhet. Når vi hvert år lager 50 000 slike, så blir det penger av det. Særlig når den typen forbedringer gjelder mange deler av produksjonen og ikke bare denne. Denne typen små, men mange forbedringer, reduserer forbruket av stål, det kutter kostnader og det forenkler produksjonen, sier Tollan.

Ny robot: Disse tre gjør i stand en sveiserobot som skal bidra i produksjonen av kontorstoler. Fra venstre: Thomas Dahl Elven, Morten Indseth og Frank Olsen. Foto: Morten Antonsen

Håndarbeid og robotarbeid

I fabrikken utføres mange arbeidsoperasjoner av roboter og maskiner. Men det er også en rekke arbeidsoperasjoner som gjøres manuelt. Tollan er derfor ikke villig til å gi roboter æren alene for at industriproduksjon i Norge har gått fra å være dyrt til å bli billig.

– Vi har spesialisert oss på kombinasjonen av robotiserte og manuelle arbeidsoperasjoner. I tillegg til at vi bruker roboter og maskiner til en del, har vi også brukt mye tid og store krefter på å få de manuelle arbeidsoperasjonene til å bli mer effektive og billigere. Vi har greid å etablere en bedriftskultur med endringer og at de ansatte kommer med forslag til forbedringer. Det er derfor kombinasjonen av roboter og veldig kompetente ansatte som er vårt fortrinn, sier Tollan.

Håndarbeid: Industritapetsererne Merima Kenjar, Preben Grøttan (med øreklokker) og Emil Neira Hepsø gjør det arbeidet som er vanskelig for en robot. Foto: Morten Antonsen

Gjør som sjefen sier

Det kommer gjerne ikke forslag til forbedringer i produksjonsprosesser i land der arbeidskulturen er å gjøre som sjefen sier, verken mer eller mindre. Tollan understreker at det ikke er slik at Flokk alltid bruker roboter der det er mulig. Han holder frem et sete og et understell til en stol.

– Vi vet hvordan vi kan bruke robot til å sette sammen disse to delene, men foreløbig har vi likevel valgt å gjøre det manuelt, fordi det er best, sier Tollan.

I en del av fabrikken foregår det matallarbeid, der stål presses og stanses ut til komponenter. I en annen del blir halvferdige deler montert sammen, dels av mennesker, dels av roboter.

Mange av produksjonsarbeiderne her er faglærte industritapetserere. De setter blant annet trekk utenpå seter og seterygger. Det er arbeidsoperasjoner som en robot vanskelig kan gjøre.

Fornøyd: Tor Ole Aspås sier at roboter og maskiner gjør at det blir færre tunge løft for produksjonsarbeiderne ved kontorstolfabrikken. Foto: Morten Antonsen

– Færre tunge løft

I en annen del av fabrikken er en ny robot under montering. Den skal sveise sammen deler. Det er en arbeidsoperasjon som en robot kan gjøre raskere og bedre enn et menneske.

– Er det bra eller ikke bra med flere roboter?

– Det er positivt og det er nødvendig. Det gjør også at det blir en lettere arbeidshverdag med færre tunge løft, sier Tor Ole Aspås.

Han har jobbet i kontorstolfabrikken i 30 år. Mange av produksjonsmedarbeiderne er godt voksne folk som har vært lenge i bedriften.

Metallarbeid: Før det blir laget en eneste kontorstol, må Tor Ole Aspås og stansemaskinen han betjener lage en rekke ulike komponenter av stål. Foto: Morten Antonsen

Kan lage 700 millioner ulike stoler

– Det vi holder på med kaller vi masseprodusert skreddersøm. Poenget er å lage mange deler, men vi lager akkurat den stolen kunden bestiller. Med ulike farger, materialer og modeller kan vi teoretisk produsere 700 millioner ulike kontorstoler. Mange av variantene vil aldri bli laget, men i løpet av en typisk arbeidsdag har vi gjerne produsert mellom 200 og 300 ulike kontorstoler, sier fabrikksjefen.

Stolmodeller: Her er noen få av de veldig mange stolvariantene som produseres ved Ottar Tollans fabrikk på Røros. Foto: Morten Antonsen

Størst på Røros

Med 200 ansatte og omsetning i fjor på over en milliard kroner, er Flokk den største private arbeidsgiveren på Røros. I fjor ble det produsert 275 000 kontorstoler på Røros, de fleste med merkenavnet Håg.

Flokk er del av en moderne industrikultur i det tidligere gruvesamfunnet. Kontorstolfabrikken er deltager i en industriklynge der bedrifter i ulike bransjer samarbeider, fordi de har mange likhetstrekk, og der masseprodusert skreddersøm er fellesnevneren.

Stolfabrikk: Helt siden slutten av andre verdenskrig har det vært produsert kontorstoler på Røros. Fabrikknavnet som mange kjenner som Håg, er en del av Flokk-konsernet. Foto: Morten Antonsen

– Fabrikken blir mer robust

– Hva blir de konkrete konsekvensene ved Flokk-fabrikken på Røros når produksjon blir flyttet fra Latvia?

– Vi har bygd på, og det blir på kort sikt ti flere årsverk, særlig innen metallarbeid. Over tid kanskje tallet reduseres til åtte, men først og fremst gjør flyttingen at fabrikken her blir mer robust, sier Tollan.

Flokk-konsernet har hovedkontor i Oslo. Foruten fabrikken på Røros, har Flokk stolfabrikker i USA, Sverige og Polen, pluss produksjon av komponenter flere steder i verden. Eieren av Flokk er et tysk/svensk investeringsselskap.