Som stortingsrepresentant tok Tord Lien til orde for kraftutbygging i sideelvene til Gaula.
Som statsråd vil han revurdere verneplanen for vassdrag over hele landet. Det skjer i forbindelse med i energimeldingen etter planen skal legges fram for Stortinget før påske.
- Vi skal legge fram en energimelding som har et 2050-perspektiv. I et sånt perspektiv er det nødvendig å gjøre en vurdering av alle tilgjengelige fornybare energiressurser. Da er det naturlig også å gjøre en vurdering av verneplanene, sier Lien til Adresseavisen.
LES OGSÅ: Nå vil de bygge ut vernede vassdrag
LES OGSÅ: Frykter utbygging i Gaula
LES OGSÅ: Leder: La de siste elvene leve
LES OGSÅ: Håper på småkraftverk i Gaula
Ny kunnskap
389 norske vassdrag er omfattet av verneplanen som er vedtatt i fem omganger i 1973, 1980, 1993, 2005 og 2009. Her har politikerne sagt tvert nei til utbygging i både hoved- og sidevassdrag, med unntak av svært små anlegg opp til én megawatt (MW).
For Lien er ingen av verneplanene hugget i stein. Ny teknologi og økt kunnskap om hydrologi og naturmiljø taler for en ny gjennomgang, mener han.
- Det er åpenbart at man kan ta hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv på en langt bedre måte i dag en tilfellet var på 60-, 70- og 80-tallet, sier Lien.
Ville bygge i Gaulavassdraget
Hvilke vassdrag som bør bygges ut, vil han ikke gå inn på, men som stortingsrepresentant har han flere ganger tatt til orde for en utbygging av sideelver til Gaula.
- Det finnes ikke faglig dekning for å påstå at en endring av vilkårene for vern i Gaulavassdraget i seg selv vil utgjøre en trussel mot laks og ørret. I flere av sideelvene er det så bratt at bare flyvefisk kan oppholde seg der, sa han til Adresseavisen 10. mai 2011.
Lien understreker at han ikke vil foreslå å endre en eneste verneplan i forbindelse med framleggelsen av energimeldingen. Samtidig utelukker han ikke at et slikt forslag vil komme i inneværende stortingsperiode.
- Nå må Stortinget få behandle energimeldingen først, så får vi ta stilling til det seinere, sier han.
Høyre: – Uaktuelt
I så fall må han først ta kampen mot regjeringspartner Høyre. Utenriksminister Børge Brende var for få år siden blant frontkjemperne for av Langvella i Oppdal, og partiet gikk i 2013 til valg på at vannkraftutbygging ikke skal skje i konflikt med sterke verneinteresser.
- De vernede vassdragene våre utgjør både enkeltvis og i sum store natur- og miljøverdier. Regjeringen vil at disse verdiene også skal bevares for kommende generasjoner, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i en e-post via departementets kommunikasjonsavdeling.
- Regjeringen satser nå sterkt på å øke produksjonen av regulerbar kraft i Norge på andre måter enn ved å bygge kraftverk i vassdrag som omfattes av verneplanen. Eksempler på dette er å utnytte produksjonen mer effektivt i allerede regulerte vassdrag gjennom opprustning, og ved utvidelser av eksisterende kraftverk, framholder Sundtoft, og får støtte fra Odd Henriksen, som representerer Høyre i Stortingets energi- og miljøkomité.
- I utgangspunktet er vårt standpunkt ganske klart. For oss ligger vernet fast, sier han.
Uroet over Lien
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken er glad for Høyres motstand.
- Det er Olje- og energidepartementet som er myndighet for verneplanen. Derfor er vi er urolige for de vernede vassdragene etter signalene olje- og energiministeren har kommet med. Vi frykter at Tord Lien kan komme med forslag om å oppheve vern av vassdrag, og tillate større utbygginger enn det som er tillatt i dag, sier han.
Hvorvidt et slikt forslag fremmes samtidig med energimeldingen eller seinere, har ingen betydning, mener Haltbrekken.
Gaula er blant vassdragene som Naturvernforbundet frykter er truet. Sammen med Verdals- og Namsenvassdraget kunne Gaula produsert 3,6 milliarder kilowattimer (TWh) i året i en region som er sultefôret på strøm.
- Verneplanen for vassdrag er en av de virkelig store seirene for norsk miljøbevegelse. Jeg tror politikerne tenkte i et evighetsperspektiv da de vedtok den, sier Haltbrekken.