Da Adine Dørum (27) fra Melhus var ferdigutdannet lærer, med spesialisering i pedagogisk psykologisk rådgivning, var hun egentlig klar for å undervise. Men i stedet valgte hun å utdanne seg videre, og søkte seg til Entreprenørskolen ved NTNU.
Entreprenørskolen er et toårig masterprogram innen entreprenørskap. I studietiden må studentene gründe en egen bedrift, og målet ifølge NTNU er rett og slett å utdanne verdens beste forretningsutviklere.
Dørum går siste året og har i snart halvannet år jobbet med ideen Sounds Good. Forskningen kommer fra Institutt for språk og litteratur ved NTNU og Dørum sin jobb er å sørge for at forskningen derfra blir en kommersiell suksess. Torsdag deltar hun på Trøndelagsmøtet for å pitche og markedsføre forretningsideen. Hun får 90 sekunder til å fortelle om Sounds Good, som kort fortalt er en digital, privat språklærer som er tilgjengelig via app på mobiltelefonen.
Forbedrer uttalen
- Å lære seg et nytt språk er ikke lett. Å vite forskjell på «y» og «i» eller lære å forme og uttale «æ» tar tid og krever oppfølging. Vi utvikler en app hvor du kan snakke til mobiltelefonen og få korrigering på hvordan du uttaler lyden eller ordet, sier Dørum.
Tilpasningen til brukeren er mulig med bruk av språkkart som er forsket frem av fonetikere. Du legger inn i appen hvilket språk du har og hvilket du skal lære. Dermed finner appen frem til de lydene du må øve på.
- Hva som er vanskelig når du skal lære norsk, vil være forskjellig for en franskmann og en kineser. Takket være et språkkart vet vi akkurat hvilke lyder akkurat du bør lære. En kineser må for eksempel lære forskjellen mellom «ball» og «pall», og får tilbakemelding om han eller hun sier det riktig eller feil. Det finnes andre språkapper på mobil, men vi skiller oss ut med at vi tilbyr en læringsprosess som tar utgangspunkt i brukerens morsmål og vi fokuserer på forbedring av uttale. Vi jobber også med en egen uttale-evaluator, sier Dørum.
Les også om læringstjenesten Kahoot som vil revolusjonere måten vi lærer på.
Høythengende å gründe
Forskningen bak Sounds Good har pågått i ti år, men den ble fanget opp av Dørum da hun begynte på Entreprenørskolen.
- Min jobb er å være forskningen sin forretningsutvikler. Jeg startet med å spørre: Hvordan skape business ut av denne gode forskningen. Det første jeg så var at det vi måtte ha en app, så måtte denne utvikles. Språkkartene og lydene måtte inn her og appen måtte designes. Nå må appen markedsføres og flest mulig må kjøpe den. Jeg koordinerer det hele, og det er ofte det forskerne behøver. De kan å forske og så må andre ta seg av kommersialiseringen, sier Dørum.
Stadig flere unge etablerer egne bedrifter, det merker også Dørum.
- Ja, det har absolutt blitt status å gründe. Jeg tror det handler mye om at unge i dag har et veldig press på seg om gjøre det bra på skolen, og mange kan dermed svært mye og blir ressurssterke. Da tror jeg gründing gir selvrelasiering, det er rett og slett meningsfullt. Og så er det litt kult også, sier Dørum og viser til de to nye arbeidsfelleskapene for gründere i Midtbyen; Digs og Work Work.
- For meg er gründerordet svært høythengende, og det har det alltid vært. Det er utrolig spennende å starte opp noe. Det finnes ingen oppskrift, men du må gå veien selv og med det skape din egen hverdag. Mediene skriver også mye om unge gründere for tiden, det gjør det også enda mer populært, sier Dørum som også har en kjæreste som er gründer.
Tre nye steder som forandrer Trondheim.
Må tjene penger
Investeringene i oljesektoren fortsetter å falle, derfor mener Dørum enda flere forskeridéer må kommersialiseres.
- Det er bra at stadig flere hekter seg på og satser. Slagordet da jeg begynte her var «Vi bygger Norge etter oljen» og det hørtes jo så dramatisk ut. Men nå viser det seg at det er det vi gjør. Når oljeprisene har blitt så lave er det svært viktig at for eksempel NTNU og Sintef byr på det de har, og da er kommersialisering nødvendig. Vi må tjene penger på de gode ideene, sier Dørum som har gått noen runder med seg selv for å komme dit.
- I utgangspunktet ville jeg være en sosial entreprenør, som gjør dette kun av godhet. Men jeg skjønner jo at både jeg og andre må ha lønn, sier Dørum. Sounds Good har fått midler fra Forskningsrådet og NTNU Discovery.
- Hva vil du oppnå med å pitche på Trøndelagsmøtet?
- Det vil være flere beslutningstakere der, og mange har ansvaret for språkopplæring. Det kommer stadig flere asylsøkere til Norge og Europa og i tillegg har vi den store arbeidsinnvandringen. Jeg håper flere ser at de kan bruke appen som støtte i språkopplæringen, ved for eksempel at de kjøper tilgang til flere brukere, sier Dørum.
Hvorvidt Sounds Good blir hverdagen også etter studiene vet ikke Dørum.
- Det vet jeg ikke ennå, jeg skriver en master som forhåpentligvis kan leveres til våren så får vise. Jeg må ta et valg. Det som er helt klart er at å være gründer tar mye tid. Ikke bare tid på kontoret, men også av tankevirksomhet. Men det er jo verdt det.
Selger fjøsdresser spesialdesignet for kvinner.
- Det har blitt sexy å gründe
Tallene er klare:
Statisk sentralbyrå (SSB) sin oversikt viser at antallet nyregistrerte aksjeselskap har doblet seg i perioden fra 2009 til 2014. Dette gjelder både for Norge samlet og for Sør-Trøndelag, mens Nord-Trøndelag også nærmet seg en dobling.
En rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning viser at NTNU skaper flere gründere enn utdanningsmiljøene i både Oslo og Bergen. I en tiårsperiode frem til 2010 ble det etablert 60 bedrifter i Trondheim, mot 33 i Oslo og 21 i Bergen. Samme institutt opplyser at av 12 oppstartsbedrifter i Trondheim i 2014 var hele 11 skapt av studenter.
Innovasjon Norge gir også stadig flere etablerertilskudd. I Sør-Trøndelag ble det gitt tilskudd til 33 forretningsideer i 2011, mens dette hadde økt til 195 i 2015.
- Det ser helt klart en stor økning i interessen for å skape nye bedrifter, og når jeg spør noen om de kunne tenkt seg å gründe sin egen bedrift så er svaret stort sett alltid ja. Det har rett og slett blitt sexy å gründe, sier Vigdis Harsvik, direktør i Innovasjon Norge i Sør-Trøndelag.
Harsvik har merket seg at det særlig er de unge som ber om etablerertilskudd.
- Dagens ungdommer er veldig individualistiske, de vil bestemme selv og prege sin egen hverdag. I tillegg har det blitt mye mer fokus på det å gründe i skolen, allerede i grunnskolen er det opplæring i entreprenørskap, sier Harsvik som liker trenden.
- Flere nyetableringer er en nødvendighet. Skal vi opprettholde velferdsstaten så må det etableres nye bedrifter. Oljesektoren skal ned, og da må vi få opp det nye næringslivet. Det grønne skiftet kommer med ny teknologi, og det yrer og gror. Samtidig som vi har fått flere penger å fordele, sier Harsvik.
Mange av dem som mottar tilskudd fra Innovasjon Norge kommer fra NTNU.
- I Trondheim gis det etablererstipend nesten kun til teknologibedrifter, det er stor knoppskyting fra universitetsmiljøet. De to klart største sektorene har vært olje og gass og IKT. Både NTNU og Sintef jobber godt med å gi mange muligheter for å kommersialisere ideene sine. I distriktet er det mer variert, sier Harsvik.
NTNU-forskning bak beste nyhet innen bærbare helsedingser.