Nedturen i oljebransjen har ført til at flere hundre ansatte har mistet jobben i Reinertsen, men nå tror selskapet at de har en idé som kan snu opp ned på hele næringen.
På familiebedriftens fabrikasjonsavdeling på Orkanger bygges nå prototypen til et anlegg som produserer hydrogen fra CO₂-fangst, der omdannet naturgass sendes gjennom et membran som holder tilbake CO₂-molekylene. Teknologien er utviklet av Sintef, mens Reinertsen sitter på rettighetene.
Prototypen skal testes ved Statoils metanolanlegg på Tjeldbergodden, men Reinertsen vurderer også om teknologien kan brukes til å produsere rent hydrogen nært kilden, nemlig på olje- og gassplattformene ute på norsk sokkel.
- Vi tror at rent hydrogen vil være en ettertraktet vare, som kan bidra til å løse verdens energi- og miljøproblemer. Slik mener vi at olje- og gassbransjen kan være en del av løsningen på det grønne skiftet, sier Torkild R. Reinertsen, administrerende direktør i Reinertsen AS.
Hydrogentog kan erstatte dieseltog i Norge
Drivstoff
I vinter ble det kjent at Reitangruppen og selskapet Nel vil bygge et nettverk av hydrogenstasjoner over hele landet, samtidig som de første masseproduserte hydrogenbilene er i ferd med å komme på markedet. Torsdag ble også det kjent at Nel vil starte hydrogenproduksjon i Meløy i Nordland.
Torkild R. Reinertsen mener at deres teknologi kan produsere hydrogen i en mye større skala, og at det på sikt kan bli et produkt som kan eksporteres internasjonalt.
Reinertsens membranteknologi dreier seg om å rense gassen før den forbrennes. Behandlet naturgass sendes gjennom membranen som holder tilbake CO₂, mens hydrogen slippes gjennom.
Hvis disse membranmodulene tas i bruk ute på plattformene, så kan fanget CO₂ sendes tilbake til reservoarene for å presse ut mer olje. Det utskilte hydrogenet kan eksporteres gjennom eksisterende rørledninger eller med skip.
Reinertsen ønsker å produsere, selge og vedlikeholde modulene som inneholder selve membranen, og ser for seg at det kan skje på Orkanger. Torkild R. Reinertsen sier at de har gjort noen regnestykker som «ser helt fenomenale ut».
- Det er såpass store tall at vi ikke helt klarer å holde oss alvorlige, sier han.
Venstre vil ha hydrogenbilene ut på veien
Usikkert marked
Et av usikkerhetsmomentene er hvor stort markedet for hydrogen vil bli, og hvor raskt det eventuelt vil vokse. Selv om både Toyota, Hyundai og Honda har lansert hydrogenmodeller, så er det fortsatt relativt få biler på veiene. Ved utgangen av 2015 var det bare registrert rundt 50 biler i Norge.
Prosjektleder Frode Roness i Reinertsen sier at de vil være avhengig av myndighetenes støtte, på samme måte som elbiler i dag har lavere avgift og andre fordeler. Han sier at man kan starte med å blande hydrogen inn i vanlig naturgass for å gjøre den renere, og selge dette til europeiske forbrukere gjennom eksisterende rørledninger.
Samtidig har Shell planer om å bygge 400 hydrogenstasjoner i Tyskland, og de vurderer stasjoner i andre land, og Roness peker på at hydrogendrevne tog også er på trappene.
- Det trengs ikke mer naturgass enn det som går i land til Tjeldbergodden i dag for å produsere nok hydrogen til 2,5 millioner biler, tilsvarende alle bilene i Norge, sier Roness.
Drahjelp fra Paris
Prosjektet støttes av Climit, det nasjonale forskningsprogrammet for CO₂-fangst, som er et samarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd. Prosjektet har et budsjett på 75,7 millioner kroner, hvor Climit finansierer 65 prosent.
Seniorrådgiver Jørild Svalestuen i Gassnova sier at det er et spennende prosjekt, og trekker særlig frem at det er to norske aktører gjennom Sintef og Reinertsen som står bak.
Hun sier at Gassnova hovedsakelig er opptatt av CO₂-håndtering, og tross motgang forventes det at markedet for slik teknologi snart kommer på plass.
- Etter det siste klimatoppmøtet i Paris så har det blitt mye mer fokus på dette. Man har innsett at man ikke vil oppnå de veldig ambisiøse klimamålene uten fangst og lagring av CO₂, sier Svalestuen.
Etter inngåelsen av klimaavtalen i Paris sa klimadirektør Nils A. Røkke i Sintef at Norge kan begynne å selge hydrogen i stedet for naturgass.
Spesialrådgiver Aage Stangeland hos Norges forskningsråd tror både hydrogen- og CO₂-delen av prosjektet har potensial, og at det først og fremst er en satsing for et kommende marked.
Han trekker også frem Parisavtalen, hvor det slås fast at den globale oppvarmingen helst bør begrenses til 1,5 grader.
- I dag er det billig å slippe CO₂ ut i atmosfæren, men når dette blir dyrere så vil markedet for slik teknologi komme. Da vil Reinertsen være i førersetet, sier han.