Norge kan også bruke avtalen til å avvise familiegjenforening fra flyktninger som allerede er innvilget beskyttelse her.

Tyrkia er det største mottagerlandet av syriske flyktninger, og også den største mottageren av verdens flyktninger totalt sett. Rundt 2,2 millioner syrere, og 250.000 afghanske og irakiske flyktninger bor i landet.

Mange tusen som er kommet til Norge det siste året, har reist via Tyrkia. Regjeringen mener en returavtale med Tyrkia er et gjennombrudd «for en mer effektiv bekjempelse av ulovlig innvandring».

Norge har de siste ukene vært travelt opptatt av situasjonen for asylsøkerne som kom inn over Storskog. Onsdag ettermiddag ble man litt mer enige. Men regjerigen jobber med flere andre, svært omstridte destinasjoner.

Å returnere flyktninger til Tyrkia er ifølge Den norske Helsingforskomité ansvarsfraskrivelse:

- Det er å abdisere fra sitt ansvar når håndteringen overlates til Tyrkia. Norge har et ansvar for at personene som returneres ikke blir utsatt for overgrep, turtur eller drap. Vi kan ikke stole blindt på Tyrkia, sier assisterende generalsekretær Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

Har ingen fremtid i Norge

Mange av dem som har tatt seg til Norge, etter å ha vært innom Tyrkia, er afghanske menn. Direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet sa rett før jul at de som hovedregel må regne med avslag og at "deres framtid ikke er i Norge".

Returavtalen med Tyrkia vil bidra til at mange slike asylsøkere i fremtiden må forlate Norge.

Bare praktiske detaljer gjenstår før Norge og Tyrkia skriver under returavtalen, ifølge Justisdepartementet.

Avtalen kan også få store konsekvenser for personer som er innvilget asyl i Norge, men som ikke har fått permanent opphold. Returavtalen vil nemlig gjøre det lettere for Norge å avvise søknader om familiegjenforening fra personer som er innvilget asyl.

Her kan du lese mer om regjeringens planer for de unge, afghanske guttene.

Må gjenforenes i Tyrkia

Det kan ramme en syrisk familie, som har flyktet til Tyrkia. Eksempelvis hvis familiefaren tar seg til Norge og får innvilget asyl, mens mor og barn fortsatt bor i Tyrkia.

- Da er det en mulighet for at søknaden ikke blir godkjent, siden familiegjenforeningen kan skje i Tyrkia. Forutsetningen er at familien har opphold i Tyrkia, og at de ikke blir sendt til Syria, sier statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet.

I den store innstrammingspakken, som er ute på høring, skriver regjeringen at familiegjenforening bør kunne avslås dersom familien samlet sett har sterkere tilknytning til et annet land: "Dette vil kunne være tilfelle der familien er bosatt i et trygt tredjeland. I slike tilfeller vil det etter omstendighetene kunne være mer naturlig at familielivet gjenopptas i vedkommende land enn i Norge".

- Vi tenkte spesielt på Tyrkia og returavtalen da vi foreslo dette, sier Kallmyr.

Farlig for familiene

Det reagerer assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, Gunnar M. Ekeløve-Slydal, på:

- Vi frykter konsekvensene av innstrammingene for familiegjenforening. Resultatet kan bli at hele familier vil ta den risikofylte turen over Middelhavet. Regelverket kan også undergrave bestemmelsene om retten til et familieliv.

Returavtalen mellom Tyrkia og Norge, er nesten en blåkopi av en avtale fra 2014 mellom EU og Tyrkia. Som en følge av avtalen, er det enighet om visumfrihet for EUs borgere inn til Tyrkia, og tilsvarende for tyrkiske borgere inn til Schengen-området. Det er Norge en del av, og det var derfor forutsatt at en tilsvarende avtale måtte inngås mellom Norge og Tyrkia.

Visumfrihet innebærer også behov for returavtaler, ifølge Jøran Kallmyr:

- Slik at folk kan sendes tilbake uten vanskeligheter. Alle land med visumfrihet til Norge, har vi returavtaler med, sier han. Dette er en erkjennelse av at Tyrkia tar steg i riktig retning.

«Svært viktig returmulighet»

Kallmyr sier det "for vår del er dette svært viktig" at avtalen åpner for retur av asylsøkere uten beskyttelsesbehov og som har tatt seg ulovlig inn i Europa.

En rekke internasjonale hjelpe- og menneskerettighetsorganisasjoner er svært kritiske til det samarbeidet EU og Norge er i ferd med å inngå med Tyrkia. Amnesty Internationals europadirektør, John Dalhuisen, kaller avtalen en «moralsk konkurs».

Ikke bare vil mange kunne blir returnert direkte fra Hellas. Det legges også opp til Tyrkia skal forhindre båtflyktningene fra å reise. Det vil også bli en forsterket patruljering til havs, slik at flyktningene ikke når frem til Hellas og Schengen-området. Organisasjonene frykter at flyktninger blir fratatt sin grunnleggende menneskerett – å søke beskyttelse i et land – og at de aldri får anledning til å fremme en asylsøknad.

Ikke et trygt land

Den norske Helsingforskomité er urolig:

- Tyrkia får masse penger for å hindre at flyktningene reiser videre. Spørsmålet er hvordan Tyrkia løser det. Vil flyktninger bli forhindret fra å reise inn i Tyrkia? Vil flyktninger bli returnert til Syria, noe som er rapportert skjer? Det er mye som tilsier at Tyrkia ikke er et trygt land å bli returnert til, sier Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

Belgias tidligere statsminister, som nå leder den liberale gruppen i Europaparlamentet, Guy Verhofstadt, har skrevet på sin egen blogg at Europa må ta skjebnen i egne hender, "i stedet for å prøve betale og bestikke andre til å finne løsninger for oss."

Ennå ikke fått med deg Adresseavisens flunkende ferske podcast OmAdressert?  Her snakker politisk redaktør Tone Sofie Aglen blant annet om Arbeiderpartiet og flyktningekrisen.

Vanskelig: Sylvi Listhaug besøkte Tyrkia i januar, som er første stopp for tusenvis av flyktninger. Da innvandringsministeren besøkte et flyktningsenter i Izmir, fikk hun møte en gruppe syriske kvinner som fortalte hvor vanskelig det er å leve i Tyrkia, hvor det er vanskelig å få jobb. Blant dem som fulgte på besøket, var de syriske barna Sultane Ali (10) og Zaienb Ali (2) (bak). Foto: Jan T. Espedal, Aftenposten