I aldersgruppen 40–49 år handler kvinner dagligvarer for så mye som 20 prosent mer enn menn. Altså: For hver hundrelapp som menn handler for, handler kvinner 120 kroner.
Tallene er fra Sparebank1 Midt-Norge, og basert på kundedata fra 223 000 personkunder. Banken har flest kunder i Midt-Norge.
Felleskonto
– Jeg synes prisene er høye nok. Alle andre går opp i lønn, men ikke vi pensjonister, sier Karin Myrhaug fra Huseby.
Hun har akkurat fylt handlenettene med mat og påskepynt, og er på vei hjem fra City Syd. 74-åringen sier seg enig i at kvinner stort sett tar den største andelen av matbudsjettet.
– Hjemme hos oss betaler han regningene. Jeg kjøper mat og diesel, sier hun.
– Hva tenker du om det?
– Sånn har vi alltid hatt det. Jeg tror ungdommene er flinkere til å ha felleskontorer, svarer Karin.
Øker med alderen
Med økte dagligvarepriser er det viktigere enn noen gang å fordele utgiftene rettferdig, mener privatøkonom Eldar Rønning i Sparebank1 Midt-Norge.
– Kundene våre bruker omtrent det samme på dagligvarer gjennom et år, helt uavhengig om de har en årsinntekt på 300 000 eller 900 000 kroner. Når tallene i tillegg viser at jo mindre man tjener, jo mer står kvinnen for innkjøpene i husholdningen, så er det klart at det blir veldig skjevt, kommenterer Rønning.
I 20-årene bruker begge kjønn omtrent like mye på dagligvarer ifølge bankens data. Fra slutten av 30-årene skyter forskjellene mellom kjønnene fart og kvinnene bruker signifikant mer på dagligvarer enn menn i flere tiår fremover.
Denne maten stiger mest i pris: – Nå ryker det penger
Prisvekst
Dyrere strøm og drivstoff er med på å drive opp matvareprisene. Det statlige utvalget Teknisk Beregningsutvalg forventer ifølge E24 fire–fem prosents prisvekst på mat i 2022. Til sammenligning falt prisene 1,2 prosent i fjor.
– Vi legger merke til det. Enkelte ting er doblet i pris, sier Perly, som er på handletur med datteren Hege.
Damene er enige om at kvinner allerede tar den største delen av matvarebudsjettet.
Liten reversering
At kvinnene drar det tyngste lasset i den største utgiftsposten, er ifølge privatøkonom Rønning problematisk av flere årsaker.
– For det første betaler de for flyktige verdier; varer som spises eller brukes opp. Det er ingen verdistigning på disse varene, i motsetning til for eksempel nedbetaling på boliglån. Kvinner tjener også ofte mindre enn menn, kommenterer han.
Matvarene blir dyrere, men noe av prisstigningen vi så tidlig på året er reversert. Det framkommer av nye SSB-tall. En av de få varegruppene hvor prisene gikk ned fra februar til mars var nettopp matvarer, med en nedgang på 1,7 prosent fra februar til mars.
Fra januar til februar i år steg matvareprisene med 4,5 prosent, som SSB kaller en sjelden stor oppgang.
Støtte til matprodusentene
Landbruks- og matminister Sandra Borch orienterte om de stigende matvareprisene i Stortingets spørretime 29. mars:
– Krigen i Ukraina påvirker prisene på viktige innsatsvarer i matproduksjonen. Sammen med eventuelt bortfall av eksport fra Ukraina og Russland vil dette føre til økte matpriser globalt. Det vil også påvirke matprisene i Norge. Det må vi forholde oss til. Regjeringen har imidlertid satt inn tiltak for å redusere presset på matprisene, blant annet gjennom å full ut innfri jordbrukets krav i tilleggsforhandlingene i høst og innføre en strømstønadsordning for jordbruks- og veksthusnæringen, uttalte Borch.