– Det kommer til å bli en spennende tid framover, sier Arne Stene som driver gården Øfsti Søndre i Stjørdal.
Korttenkt politikk
Prisen på gjødsel, diesel, strøm og kraftfor øker for bøndene. Og det kommer på toppen av allerede høye priser.
– I tillegg har vi veldig lav selvforsyning på mat i Norge. Vi er et av de landene i Europa med lavest egenproduksjon av mat, med rundt 40 prosent. Finske myndigheter er bekymret nå og de ligger på 80 prosent. Tyskland er 100 prosent selvforsynt, men har likevel vedtatt å på nytt ta i bruk areal som er egentlig er avsatt til biologisk mangel for å produsere mat. Og dette er et areal som tilsvarer hele Norges jordbruksareal, sier Stene.
Han mener at landbruksnasjonen Norge balanserer på en knivsegg.
– Enn så lenge kan vi importere mat, men blir det krise er det utrolig korttenkt. I tillegg har vi avviklet alle kornlagrene fordi en eller annen fant ut at det var penger å spare på det.
Han sammenlikner det å ha et nasjonalt kornlager med å forsikre huset sitt. Det er ikke sikkert du får bruk for det, men blir det krise kan det være redningen.
– Dette har vi snakket om i årevis, men de som har styrt har ikke villet høre på det. Blir det en riktig krise så sliter vi. Men etterpåklokskap er jo en stor vitenskap, sier han.
Enorm prisøkning
Torsdag inviterer Statsforvalteren i Trøndelag, Innovasjon Norge og Nibio til fagdag om økonomi i landbruket på Scandic Hell. Stene er en av foredragsholderne. Siden programmet ble spikret, har krigen i Ukraina aktualisert flere av dagens utfordringer i landbruket.
– Alt vil jo bli dyrere. Og det er om vi i det hele tatt får tak i det vi trenger, sier Stene.
Siden i sommer har prisene på kunstgjødsel økt med opp mot 200 prosent, ifølge NRK.
– I Stjørdal er det mange kornåkere, og skal du få kornet til å vokse må det tilføres gjødsel. Foreløpig har vi tilgang til kunstgjødsel, men det har vært noen enorme prisøkninger siden i sommer. Vi har fått anbefalinger om å redusere gjødsel i forhold til forventet avling, men i sum frykter vi jo at det skal medføre dårligere avlinger også, sier Stene.
Få heltidsbønder
– Er tilgangen på kunstgjødsel det største problemet for bøndene nå?
– Prisen på kunstgjødsel er det mest prekære på kort sikt. Men på lang sikt er nok rekruttering til landbruket det største problemet. Det er i ferd med å bli så kapitalkrevende å være bonde, at jeg ikke vet om folk tør å hoppe ut i det. Det er bare å se på Stjørdal. Vi har få heltidsbønder igjen. Det ser fint ut om sommeren, med jord som er dyrka og kornåkre som vokser. Men mye av det kornarealet vi ser i Stjørdal blir drevet på fritida til folk, sier han.
Han mener det er noe som bør oppta forbrukerne også.
– På sikt er det noe jeg ville bekymret meg for som forbruker. Vi har drevet med matproduksjon på dugnad i flere tiår nå. Men jeg tror vi må innse at det må gå an å tjene penger på matproduksjon. Mange går i pluss, men i forhold til arbeidsinnsats og kapitalinnsats er det en eneste stor dugnad, sier han.
Gartnerforbundet vil ha kraftig prisøkning på frukt og grønt
Lave forventninger
– Får dere ikke subsidier?
– Jo i bøtter og spann. Men så lenge driftskostnadene er så store og prisene så lave, så blir det ikke mye igjen. Det er kanskje den største utfordringa. At vi har et kostnadsnivå som ikke står i stil med de produktprisene gårdbrukerne får, sier Stene.
Selv er han regnskapsfører for Hegra regnskap. På gården har han og Marit Lianes både sauer, kyr, geiter, høns, vaktler, påfugler, katt og hund. I tillegg driver de med korn- og gressproduksjon.
Dette er starten på et nytt eventyr på gården: – Nå gjør vi egentlig ting vi ikke kan
– Jeg drev med gris før, det var greit, men du må utvide hele tiden. Du må investere igjen og igjen og det ender med at du driver større, har mer gjeld, men sitter igjen med det samme. Så vi driver litt annerledes, men slipper den massive gjeldsbyrden som vi får med å bygge ut store fjøs, forklarer han.
Nå håper han at det blir mer fokus på både selvforsyning og norsk mat.
– Jeg har minimale forventinger til den nye regjeringa. Det blir sikkert et kronemessig høyt oppgjør, men i forhold til kostnadsøkninger så tviler jeg på at det virker inn på bunnlinja til bøndene. Men jeg håper det blir mer fokus på selvforsyning. Vi ser at stadig flere forbrukere er bevisste på hvilken mat de kjøper og spiser. Til syvende og sist er det likevel lommeboka til folk som bestemmer, sier han.