Da folkene bak Bygda 2.0 på Stokkøya i Åfjord bestemte seg for å starte bakeri, kom neste spørsmål kjapt: Hvor finner vi en baker?
De tok kontakt med fyktningekoordinatoren for å undersøke om det kanskje var en baker blant de nye innbyggerne i kommunen. Det var det ikke, men den syriske flyktningen Ibrahim Hajmostafa hadde bakgrunn som kokk på et lasteskip. Han lot seg friste til å lære seg kunsten å bake surdeigsbrød. Selv vokste han opp uten brød. Nå har han fått seg fast jobb som baker på Stokkøya. Han baker rugbrød, hvetebrød og kanelsnurrer, alt uten gjær, men med surdeig.
Her starter det nye livet
Syrere spiser ikke brød
- Syrere har ingen tradisjon for å spise gjærbakst. Vi spiser flate lefsebrød, forteller han. Det neste han skal lære seg er å lage kaker. Nå har han bakt brød i over et år, kjøpt seg hus på Stokkøya, og samfunnet ute i havgapet har fått en ny innbyggerfamilie på tre. Her er husprisene lave, og familien har råd til stort hus med gjesterom til syriske venner på besøk.
Bygda trenger arbeidskraft
- Mangel på arbeidskraft er et veksthinder, sier den daglige lederen for bakeriet og Bygda 2.0, Ingrid Langklopp. Derfor er hun opptatt av å ta i bruk all arbeidskapasiteten som finnes i lokalsamfunnet.
- Flyktningene er en stor ressurs.
Ibrahim kom som flyktning fra Syria i 2014. Der vokste han opp i det han kaller for den lille kystbyen Latakia med «bare» én million innbyggere. I hele Stokksund bor det under tusen mennesker.
- Jeg er veldig fornøyd med jobben og med å bo på Stokkøya, sier han.
- Det er enkelt å bli kjent med folk her. Jeg trives på landet. Det er trygt for barn.
EUs brev til Listhaug: Ta imot flere kvoteflyktninger!
Et godt sted å bo trenger et bakeri
- Folk trenger møteplasser, godt øl og godt brød, sier bakerisjef Langklopp.
Da Bygda 2.0 på Stokkøya skulle utforme sitt idealsamfunn på øya helt ute i havgapet, tenkte de på brød, bryggeri og en arbeidsplass der folk kan komme og jobbe perioder.
I mai i fjor kom bakeriet i gang med to syriske flyktninger som bakere. Nå har bakeriet vært i drift i over ett år, og de har funnet ut at det ikke er arbeid for begge året rundt. Den andre bakeren har fått seg fast jobb på skolen og stiller opp på bakeriet i de travleste periodene.
Vil bruke penger på «norske verdier»-fag for asylsøkere
Godt salg i Trondheim
- Bakeri på Stokkøya er sesongbasert. Vi leverer brød til Stokkøya sjøsenter og Strandbaren, til Kuringen bryggehotell i Stokksund og dagligvarebutikken på Stokkøya. Men det aller største salget har vi hatt på matfestivalen i Trondheim, forteller Ingrid Langklopp. Hun slår fast at det er ikke så mange bakeri, heller ikke i Trondheim.
- Det fins veldig mye dårlig brød.
Dessuten har de sitt eget bakeriutsalg fra Brødboksen utenfor bygningen de kaller Bygdeboksen på Stokkøya. Her kan hyttefolk, turister og fastboende få kjøpt ferske brødvarer hver eneste dag om sommeren og i helgene resten av året.
- Hyttefolket er kjempeglade for dette. Vi har mange gode lokale kunder, sier bakerisjefen.
Marginal drift
Utfordringen på Stokkøya er at alle dagene absolutt ikke er like. Sommeren er travel med hyttefolk og turister. Vinteren er stille, særlig midt i uka. Og også en baker skal ha ferie. Derfor eksperimenterer bakeriet med halvstekte brød. Da kan bakeriet fryse ned halvferdige brødvarer som kundene kan steke ferdig selv. Slik prøver de å bedre lønnsomheten for et sårbart bakeri med bare en fast ansatt. Langklopp forteller at baker Ibrahim nå greier å bake nok brød til å tjene inn sin egen inntekt.
- Det er marginalt. Alt som drives på sesongmessig grunnlag er marginalt, sier Langklopp og tenker særlig på bedrifter som driver med servering, mat, turisme og overnatting.
- Neste mål er å få nok leveranser til å få minst en halv stilling til.
- Hvorfor bakeri her i utkanten?
- Alle spiser brød og vil gjerne ha et godt daglig brød. Et bakeri med ferskt brød gir følelse av utban luksus. Godt øl og godt brød er viktige faktorer for god trivsel, sier hun.
- Hvorfor surdeig?
- Det er mye bedre. Det smaker bedre, er sunnere og varer lenger, sier Langklopp.