Formålsbestemmelsen i lov om Innovasjon Norge lyder slik: «Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet.»

- Hvorfor gir Innovasjon Norge støtte til Namsen Auto, en bilforhandler, som er i konkurranse med mange andre aktører i bilbransjen?

Størst: Namsen Auto er landets største bobilforhandler og er en av de største private arbeidsgiverne i Grong.

- Namsen Auto har fått et kommersielt, markedsbasert lån, uten subsidieelementer. Vi ga det lånet for å kunne hjelpe bedriften til å opprettholde arbeidsplasser i Grong. Det synes vi er greit nok, sier Ulrik Hammervold, kredittsjef i Innovasjon Norge i Trøndelag.

Hvem kan få?

LES OGSÅ: Salmar fikk mest fra Innovasjon Norge, mens Anne og Ola fikk minst

- Hvem kan få støtte fra Innovasjon Norge, Vigdis Harsvik, regiondirektør i Innovasjon Norge i Trøndelag?

- Vi vurderer hver søknad individuelt. Vi vurderer lønnsomhet, risiko, potensialet for internasjonal vekst, nyhetsgrad, markedet og personene som står bak. Ikke minst er det viktig for oss å finne ut om personene som er involvert har den gjennomføringsevnen som kreves. Støtte fra oss skal være utløsende. Det vil si at dersom prosjektet kan bli realisert uten støtte fra Innovasjon Norge, skal vi avslå søknaden.

Vigdis Harsvik, regiondirektør i Innovasjon Norge

Vurderes av ekspertpanel

- Er det aktører som tjener penger på at de har ekspertise i å skrive søknader til Innovasjon Norge?

- I andre deler av landet har vi sett eksempler på det, men vi har ikke sett profesjonelle søknadsskrivere her i Trøndelag. Når det er spørsmål om å gi tilskudd innen miljøteknologi og utviklingskontrakter, og støtten er over fire millioner kroner, skal saken vurderes av et rådgivende panel. I slike panel deltar tre eller fire eksterne. Vi har slike paneler fem til ti ganger hvert år, sier Vigdis Harsvik.

LES OGSÅ:  Disse 12 har fått mest i støtte fra Innovasjon Norge

Avliver myte

Regiondirektøren opplyser videre at i tillegg til lån og tilskudd, er rådgivning, særlig for internasjonalisering, en annen viktig tjeneste fra Innovasjon Norge.

- Er det myte eller fakta at Innovasjon Norge gir omfattende støtte til virksomheter som hekling, strikking, glassblåsing og hobbypreget virksomhet?

- Det er en myte. Det skulle blitt mye hekling for 700 millioner kroner, sier Harsvik, med henvisning til det samlede beløpet som går via Innovasjon Norges virksomhet i Trøndelag.

Hammervold: Vi gir selvsagt støtte til håndverk og lignende virksomhet der det er næringsdrift, men ikke når det har rent hobbypreg. Tidligere ble det gitt en del etableringstilskudd til denne typen virksomhet, men det er det slutt på, sier Ulrik Hammervold.

Lån og tilskudd

LES OGSÅ: Planteskole har tatt i bruk robototeknologi for å dyrke grantrær

Innovasjon Norge har en lang rekke støtteordninger. Støtten kan deles i to hovedtyper: Lån og tilskudd.

Lån: Det finnes to typer lån. Markedsbaserte lån, som har samme rente og tilsvarende vilkår som i bank, og risikolån.

Tilskudd: Tilskudd er støtte som ikke skal betales tilbake. Innovasjon Norge administrerer en rekke forskjellige tilskuddsordninger. De to vanligste tilskuddsordningene er miljøteknologi og utviklingskontrakter. Tilskudd innen miljøteknologi kan ha to formål, enten næringsutvikling eller miljøtiltak, for eksempel støtte for å utvikle ny teknologi som kan bli kommersiell og som kan redusere klimautslipp eller har andre miljøfordeler. For å få tilskudd til utviklingskontrakter må mottageren av tilskuddet ha en samarbeidspartner, enten med en bedrift eller med en offentlig etat.

Det meste fra staten

  • Innovasjon Norge har egne tilskuddsordninger som er skreddersydd for gründere.

  • I tillegg til egne penger, forvalter Innovasjon Norge også støtteordninger fra andre kanaler, blant annet fra EU og ordninger som følger av landbruksoppgjøret.

  • Det meste av støtten som kanaliseres via Innovasjon Norge kommer fra staten. Noe kommer også fra fylkeskommunene. Da heter støtten regionale distriktsutviklingsmidler. Slik støtte kan være både lån og tilskudd. I Trøndelag beløp de regionale distriktsutviklingsmidlene seg i 2017 til 64 millioner kroner. I 2018 er beløpet 55 millioner kroner. Slik støtte kan kun gis til bedrifter og gründere i distriktskommuner. Det er bestemt i EØS-avtalen. I Trøndelag er virksomhet i følgende kommuner ekskludert fra slik støtte: Trondheim, Malvik, Klæbu, Skaun, Melhus, Orkdal, Stjørdal og Levanger.

Mest og minst

  • Fra 2010 til 2017 ble det gitt 5114 vedtak om støtte fra Innovasjon Norge til personer og foretak i Trøndelag. Flere av dem har fått flere vedtak om støtte. Antall mottagere av støtte er derfor noe lavere.

  • Om lag 530 av støttemottagerne i perioden er nedlagt; på grunn av konkurs, tvangsoppløsning, frivillig oppløsning, eller at foretaket er slått sammen med andre.

  • 864 av støttebeløpene er mindre enn 100 000 kroner. Oppdrettskonsernet Salmar på Frøya har i årene 2010 til 2017 fått desidert mest i støtte fra Innovasjon Norge, til sammen 288,6 millioner kroner. Gårdbrukerne Ann og Ola Joar Sundli i Soknedal har fått minst, et tilskudd på 4050 kroner.