Høye oljepriser og rekordhøye gasspriser har ført til tidenes beste resultat for det delvis statseide selskapet, med et resultat før skatt på 132 milliarder bare i de siste tre månedene i fjor.
Ledelsen ved Equinors kontor i Stjørdal sier at deres jobb er å holde stø kurs selv om prisene svinger, selv om de også gleder seg over resultatene.
– Hele vår aktivitet på norsk sokkel bidro i fjor med 177 milliarder kroner i skatt, og våre felt sto for omtrent 16 milliarder kroner av dette. Det tilsvarer hele driftsbudsjettet for Trondheim kommune, sier Stein-Ove Jensen, som er økonomisjef i Equinors driftsområde Drift Nord.
Fra lokalene på Tangen i Stjørdal styres olje- og gassfeltene Åsgard, Kristin, Heidrun, Tyrihans og Njord, som til sammen bidro med inntekter på rundt 85 milliarder kroner til selskapet i 2021.
Mot slutten av året vil i tillegg produksjonen fra Njord-feltet, som støttes både fra Stjørdal og Kristiansund, startet opp igjen, noe som vil øke inntektene ytterligere, ifølge selskapet.
Tre områder
Ettersom virksomheten ikke er organisert som et eget aksjeselskap kommer ikke avdelingen med på listen over Trøndelags største bedrifter, men Jensen sier at de er stolte over det de bidrar med.
– Det er veldig store tall, og store ringvirkninger, og det meste pløyes tilbake til samfunnet, sier Jensen, med henvisning både til statens eierskap og til skattesatsen på 78 prosent.
For halvannet år siden overtok Anders Opedal stillingen som konsernsjef i Equinor, og selskaper omtaler seg nå som et energiselskap heller enn et tradisjonelt olje- og gasselskap.
Ifølge ledelsen ved Stjørdal er selskapets strategi basert på tre hovedpilarer: videreutvikling av dagens olje- og gassfelt, utbygging av fornybar energi og satsing på såkalt lavkarbon verdikjeder.
Det siste omfatter blant annet utvikling av hydrogen som energikilde og mulig nytt eksportprodukt og fangst og lagring av klimagasser.
Kontroversielt tiltak
Petter Fossum, produksjonsdirektør for Kristin, Heidrun og Njord-området, sier at de som en del av dette skal redusere CO2-utslippene fra driften med 50 prosent innen 2030.
Han sier at de har tatt store steg når det gjelder energieffektivitet som har gitt gode resultater. Samtidig inneholder satsingen et tiltak som i løpet av vinteren har blitt stadig mer kontroversielt, nemlig å erstatte kraften fra gassturbiner på plattformene med strøm fra land.
LES OGSÅ: Hansen og Giskes lokallag fikk gjennomslag: Trondheim Ap ber Støre tenke nytt
– En viktig pilar på sikt er hva som vil bli de riktige løsningene for krafttilførsel fra land for våre felt, sier Fossum, som sier at de først og fremst ser på feltene med lengst forventet levetid.
– Vi jobber helt konkret med Njord, og det er der vi har kommet lengst. Samtidig jobber vi også med å finne en god løsning for Heidrun, sier Fossum, som opplyser at det første er i et samarbeid med Okea som også omfatter Draugen-feltet.
– Dette er løsninger som kan medføre utbygging fra midten av 2020-tallet og fremover, sier han.
Klimamål
Elektrifisering av plattformene har blitt pekt på som den eneste tiltaket som gjør det realistisk for Norge å nå sine klimamål innen 2030.
Samtidig har det blitt stilt spørsmål ved den globale klimaeffekten av tiltaket, mens de høye strømprisene lenger sør i landet har ført til frykt for at dette vil sende prisene videre oppover.
Arbeiderpartiet åpner for å bruke havvind til å elektrifisere norsk sokkel
Informasjonssjef Sverre Kojedal hos Equinor i Stjørdal sier at elektrifiseringen av Njord-plattformen vil skje gjennom en tilkobling til Statnetts linje på 420 kilovolt i Åfjord, som igjen er tilknyttet vindkraftverkene på Fosen.
– Vi har mer enn nok kraft til å elektrifisere det vi snakker om her, og i tillegg jobber Statnett med nye linjer, sier Kojedal, som samtidig sier at økt pris på CO2-kvoter også vil gjøre det samfunnsøkonomisk lønnsomt.
– Men som ved alle store utbygginger, så er det de nasjonale myndighetene som vedtar det, sier han.
Annen leting
Under tidligere intervjuer med ledelsen ved Stjørdal har det gjerne blitt snakket om jakten på et nytt stort olje- og gassfunn i Norskehavet, det forjettede «Johan Nygaardsvold-feltet».
Nå dreier det seg derimot mer om å øke produksjonen fra feltene som allerede er i drift, og å finne nye mindre funn som kan kobles opp til plattformene som allerede står der og gi rask tilbakebetaling.
Randi Elisabet Hugdahl er produksjonsdirektør for Åsgard-området, og sier at 80 prosent av brønnene selskapet nå borer ligger nært eksisterende infrastruktur.
– Funnene vi gjør er mindre, og tidligere kunne de være for små og komplekse til å bygge ut med lønnsomhet. Men sakte men sikkert får vi modnet dem frem gjennom utviklingen av ny teknologi, sier Hugdahl, og peker blant annet på Halten Øst-prosjektet der flere mindre funn samles i en felles utbygging og knyttes opp mot Åsgard B-plattformen.
– Det er små funn som ikke kunne vært bygd ut hver for seg, men hvor vi med en samlet løsning får lønnsomhet, sier hun.
Hugdahl sier at de i tillegg vil investere mye i såkalte lavtrykksprosjekter, der gasskompresjonsanlegget på havbunnen på Åsgard-feltet er det mest kjente.
Kompressoren skal i 2023 bli oppgradert, og dette fører til at mer gass kan suges opp fra berggrunnen under.