Se for deg denne virkeligheten: Du bestiller en ny kjøkkenmaskin på nettet. I et varehus suser straks en robot mellom reolene for å finne frem til dingsen du har bedt om.

Snart er en pakke på vei til deg i en førerløs bil. Skulle noe gå galt og du trenger å kontakte kundeservice, ringer du en robotisert tjeneste som hjelper deg med å løse problemet.

Det eneste mennesket i hele prosessen? Det er deg.

Vi er ikke så langt unna dette scenarioet, skriver Aftenposten. Teknologien finnes. Og mange av løsningene er allerede i bruk. De siste årene har utviklingen akselerert i et tempo som gjør at selv eksperter som Andrew McAfee sliter med å henge med i svingene.

- Teknologien endrer seg så raskt at selskaper, land, utdanningssystemer og vi individer ikke rekker å tilpasse oss. Vi bør ikke og kan ikke endre på hastigheten i den teknologiske utviklingen, derfor bør vi sørge for at vi selv blir raskere til å justere kurs, sier han.

48-åringen er direktør ved Center for Digital Business på Massachusetts Institute of Technology (MIT), og anses som en av de store guruene innen teknologiutvikling og hvordan IT påvirker arbeidslivet og hverdagene våre.

Den kritikerroste boken «The Second Machine Age», som McAfee og forskerkollegaen Erik Brynjolfsson ga ut i fjor, er nå oversatt til 16 språk.

- Kan ikke bevisst skru ned utviklingstempoet

Ideen er ganske enkel: Robotene kommer snart til å overta veldig mange av jobbene som mennesker gjør i dag, spesielt innen yrker som har med manuelt arbeid og service å gjøre. Og vi må skynde oss for å tilpasse oss til en helt ny verden der arbeidslivet er noe helt annet enn hva vi er vant til i dag.

Skummelt?

Ikke for optimisten Andrew McAfee.

- Tvert imot!

48-åringen lyser opp og tar en slurk kaffe, nybrygget på utmerket vis av en høyst menneskelig barista på en hyggelig café i nærheten av McAfees bolig i universitetsområdet Cambridge, like utenfor Boston.

- Levestandarden vår har økt enormt de siste tiårene. Den eneste måten å fortsette denne utviklingen på, uten å ødelegge planeten vi bor på, er gjennom ny teknologi. Og da snakker jeg ikke bare om at vi skal kjøpe flere ting vi ikke trenger og å spise flere tomme kalorier. Jeg snakker om å gi oss bedre helse, større kunnskap, mer fritid. Så fort teknologien frigjør oss fra arbeidsoppgaver mennesker må utføre i dag, vil vi stå fritt til å gjøre mer av det vi ønsker, sier McAfee.

Men hva skjer med alle som kjører gaffeltruck på varehus i dag? Eller alle som jobber med kundeservice?

- Det er et legitimt spørsmål. Men løsningen kan ikke handle om hvordan vi skal beskytte de arbeidsplassene. Hva er alternativet? Å være bevisst mindre effektive for å opprettholde jobber som strengt tatt ikke lenger trengs? Det kan man kanskje gjøre i et kommunistisk land, men ikke i et demokrati, sier McAfee.

Andre halvdel av sjakkbrettet

Han sammenligner utviklingen med et gammelt sagn som forteller hvordan sjakkspillet ble til: Oppfinneren fortalte herskeren, som hadde bedt om et nytt spill, at han kunne få betalt ved at herskeren ga ett korn for det første feltet på spillbrettet, to korn for det neste for så å doble for hvert felt.

Herskeren angret raskt på at han svarte ja. Innen man kommer seg halvveis på brettet begynner nemlig antallet korn å bli astronomiske.

McAfee mener at vi nå er kommet til andre halvdel av sjakkbrettet når det gjelder den teknologiske utviklingen: Ting skjer stadig raskere, og i tiden fremover vil tempoet være svimlende.

Derfor, mener han, må vi tilpasse oss, blant annet ved å endre på utdanningssystemet.

- Undervisningen er på alle nivåer tilrettelagt for en annen form for yrkesliv, der innovasjon og kreativitet var mindre viktig enn konformitet og det å kunne utføre repetitive oppgaver, sier han.

OK. La oss si at dagens unge blir gitt de verktøyene de trenger for å tilpasse seg et annerledes arbeidsliv. Men hva med alle som allerede er godt etablert i arbeidslivet?

Vil gi rom til folk som er smågærne

- Det er en av de største utfordringene for rike land akkurat nå. Land som Norge og USA har massevis av arbeidere som er tilpasset et visst sett med kriterier. Og nå endres disse kriteriene svært raskt. Det er ikke lenger slik at man hele tiden rykker opp og frem. I middelklassen ser vi her i USA at medianinntekten går sakte men sikkert nedover, ikke oppover. Middelklassen må lære å tilpasse seg, og de må få hjelp.

- Ellers?

- Ellers risikerer vi politisk uro. Tidligere har vi sett hvordan usikre økonomiske tider gir rom for demagoger, folk som tar tak i folks raseri og som peker ut en gruppe de kan legge skylden på. I USA ser vi allerede tegn til dette med folk som Donald Trump. Han peker på muslimer, på kinesere, på mexicanere. Dem, dem, dem. Det er en skummel trend. Derfor er det så viktig at myndighetene kommer på banen og tilrettelegger for økonomisk vekst innenfor nye områder. Innovatørene og oppfinnerne må få muligheten til å skape arbeidsplasser. Vi må tenke nytt når det gjelder hvordan man utfører arbeid. Frilansere kommer til å bli langt vanligere enn i dag, sier McAfee.

Han er fullt klar over at disse endringene kan være enklere å få til i USA enn i land som Norge, der arbeidstakernes rettigheter står sterkt.

- Men jeg tror ikke det vil være riktig å være for rigide i møte med store forandringer. Fleksibilitet kommer til å bli helt essensielt i arbeidslivet fremover - for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Vi må spørre oss selv: Hva er målet vårt? USA og Norge vil kanskje ha ulike svar på det spørsmålet. Jeg tror det er riktig å jobbe for å skape et rom for folk som er litt gærne, regelbrytere som tenker helt annerledes. Folk som Steve Jobs, folk som Google-grunnleggerne, folk som Wikipedia-skaperen Jimmy Wales. Det er en av styrkene i USA, at vi hyller de uortodokse visjonærene.

Greit nok. Men vi kan ikke alle være Steve Jobs, uansett hvor montesorrisk skolegang vi gjennomfører eller hvor mange skatteletter vi får for å starte en gründerbedrift. Vi prøver oss igjen: Hva skal alle som trives bedre i en arbeidstakerrolle enn som gründer gjøre fremover?

Vil tillate Uber i Norge

- Den gode nyheten er at maskinene ikke kommer til å overta over natten. Så vi har litt tid til å forberede oss på maskinalderen. Men endringene skjer allerede, så det lønner seg å tilpasse seg nå. I tiden fremover vil det være mange muligheter også for de som ønsker «normale» jobber. De kan kjøre for Uber, for eksempel. Da kan du bestemme din egen arbeidstid, samtidig som dine personlige kvaliteter spiller en rolle. Problemet, selvfølgelig, er at Uber er blant selskapene som satser tungt på førerløse biler, så det er ikke sikkert at dette er en løsning på lang sikt, humrer McAfee.

- Andre ting man kan gjøre for å tjene til livets brød?

- Vi ser nå at det blir stadig lettere for folk å finne hverandre på nettet. Hvis jeg trenger å få utført noe arbeid, bruker jeg tjenester på nettet for å sette meg direkte i kontakt med noen som kan gjøre akkurat det. Delingsøkonomien, som også omfatter ting som Airbnb, byr på enorme muligheter. Utfordringen her er selvsagt hva som skjer med folks sykepenger og pensjonspoeng når de jobber som frilansere. Men det tror jeg er en større utfordring i USA enn i Norge.

- Du nevnte Uber. I Norge har denne bildelingstjenesten, som i praksis fungerer som en taxitjeneste, fått hard motbør fra både myndigheter og den etablerte taxinæringen. Er det riktig måte å møte et selskap som Uber på?

- Myndighetene i Norge og alle andre land står overfor et veldig klart valg: Skal vi beskytte fortiden fra fremtiden? Eller skal vi beskytte fremtiden fra fortiden? Dersom du ønsker å beskytte fortiden, bør du for all del verne om taxinæringen. Dersom du ønsker å beskytte fremtiden, bør du tenke annerledes. Jeg er ikke i tvil om hva som er riktig. Fremtiden er en bedre og rikere virkelighet for oss alle enn både fortiden og nåtiden, sier Andrew McAfee.

Snart får McAfee muligheten til å legge frem argumentene sine direkte til norske beslutningstakere. 7. januar holder han foredrag for statsminister Erna Solberg og en rekke andre samfunnstopper på NHOs årskonferanse.

- Jeg gleder meg. Norge er blant de få landene som har lykkes i å forvalte inntekter fra naturressurser. Pensjonsfondet deres er en intelligent måte å møte fremtiden på. Hadde det vært opp til meg, ville jeg tatt noen av de pengene og brukt dem til å fremme et samfunn der utdanning og innovasjon står i sentrum. Som et lite, rikt og relativt homogent land har Norge en unik mulighet til å lykkes i fremtiden. Men da må dere ta de riktige valgene, sier IT-guruen.