Den første prototype vindmølla er allerede på plass i Snåsa, og snart blir det satt opp en ny i pilotprosjekt på Mære landbruksskole. Og førstkommende mandag presenterer selskapet Vingrip prosjektet på Trondheim Tech Port.

- Dette er en bærekraftig løsning som er skalert til den enkelte forbruker, og tilpasset små og mellomstore aktører. Poenget er at vindmølla verken støyer eller forurenser landskapet på andre måter. Med disse kan man leve i fred med naboen, mener daglig leder Nils Magnus Kjenstad.

foto
Vindmølla kan årlig produsere over 40 000 kwh. Det er nok til to store eneboliger. Foto: Leif Arne Holme

Begynner med bønder

Selskapet Vingrip Energy har fått vind på mølla og står foran et gjennombrudd. Og dette er ikke en tradisjonell vindmølle med propell på toppen, dette er en såkalt vertikalakslet vindmølle som er mye mindre i omfang.

- Folk vil produsere sin egen strøm. I første omgang har vi utviklet en vindmølle for gårdsbruket. Det startet i 2018 da min far Nikolai Einar Kjenstad og Håkon Kalseth kartla energibehovet hos bønder, og om det lot seg gjøre å få til ei vertikalakslet vindmølle som i stor grad forsyner forbruket på gården. Vi har erfaring fra landbruket, har vokst opp på gård og kjenner dette markedet godt. Vi satser derfor på bønder først, men dette kan også enkelt overføres til bedrifts- og privatmarkedet, understreker Nils Magnus Kjenstad.

Lønnsomt med egen strøm

Det er en utradisjonell vindmølle som gründere i Nord-Trøndelag har utviklet. Dette gjør også at hvermansen kan bli i stand til å kjøpe seg sin egen. Den første prototype vindmølla produserer allerede strøm på et gårdsbruk i Snåsa, og snart kommet det opp en mølle på Mære landbruksskole.

– Vi starter salget i løpet av året, sier Kjenstad.

Vingrip har hele veien hatt fokus på at det skal være god lønnsomhet i å produsere egen strøm.

- Det er ikke en jevn, fin flyt av vind hele året. Det beste er å kombinere med flere løsninger. Vind og sol er en god kombinasjon. Det blir enda bedre hvis man har en liten batteripakke i tillegg.

Kjenstad håper at dette skal bli et veldig lønnsomt produkt.

- Det skal gi økonomisk mening å kjøpe dette for kunden. Vi mener at vi skal klare å levere en mølle med meget god fortjeneste for våre kunder. Med en strømpris på flere kroner vil den lønne seg etter bare noen få år.

foto
Nikolai Einar Kjenstad testet den første prototypen av vindmølla på låven i Snåsa.  Foto: Leif Arne Holme

Strøm til to store boliger

Snåsa har vært tidlig ute på flere områder. Kommunen var en av de første med melkerobot og nå kan bygda bli kjent for sine gårdsvindmøller. Med en høyde på 17,5 meter og diameter på 4,2 meter kan den årlig gi over 40 000 kwh.

- Før montering utfører vi en vinddataanalyse for å estimere forventet årlig produksjon, sier prosjektleder Patrick Ånonli.

Det han som skal pitche på Trondheim Tech Port.

- Dette er en viktig plattform for å komme seg videre. Vi har brukt 5 mill. på ren produktutvikling og nå er er vi i gang med å hente inn ny aksjekapital på rundt 3 til 5 millioner kroner. Vi håper å få til en match på finansieringen. Dette er innovativ teknologi for en renere fremtid, mener Ånonli.

foto
Utviklingsleder Tove Hatling Jystad på Mære landbruksskole.  Foto: Leif Arne Holme

Målet er nullutslipp

Utviklingsleder Tove Hatling Jystad på Mære landbruksskole er full av begeistring for vindmølleprosjektet. Hun mener skyhøye strømpriser aktualiserer småskala vindmøller.

- Vi jobber med energi i forhold til landbruk, og målet vårt er å få til en nullutslippsgård her på Mære. Derfor hjelper vi også gründere til å få frem gode løsninger, sier utviklingslederen, som synes prosjektet kjempespennende.

- På Mære prøver vi ut alle mulige slags energikilder, som kan hjelpe oss til å få en effektiv energidrift og med mest mulig fornybar energi. Vi setter opp solceller, solfangere, vi driver med varmelagring, vi ser på biogass og biokull. Og i dette bildet passer disse småskala vindmøllene godt inn.

Det er halvannet år siden Mære og Vingrip møttes.

- Vår fordel er at vi har en gård og at vi kan tenke som en gårdbruker. Og så har vi mulighet til å bruke mer penger slik at vi kan hjelpe gründere som Vingrip.

Skyhøye strømpriser sørpå har aktualisert dette prosjektet enda mer.

- Det er sagt at strømprisene skal holde seg høyt lenge. Selvforsynte bønder må være bra, mener utviklingsleder Tove Hatling Jystad.

foto
Vindmølla ruver ikke som en tradisjonell mast. Det er lite visuell forurensing.  Foto: Leif Arne Holme

Kortreiste møller

Den nye vindmølla er laget etter snittvinden i Norge.

- Tanken er å lage noe som er greit å skalere opp. Da er det fornuftig å starte med én mølle og så ser man an behovet etter hvert, sier Kjenstad.

Det er Steinkjer Mekaniske som skal produserer vindmøllene

- Vi håper piloten på Mære skal gi oss de siste svarene og at vi kan sette bestillingene i produksjon. Tanken er å sette eget forbruk uten å forstyrre mange andre. Vi ønsker ikke å bidra til mye visuell forurensning.

Enkel behandling

Vingrip har utviklet en vindmølle som krever lite byråkrati.

- Det skal være enkel behandling. Størrelsen er slik at du unngår problemer i forhold til luftfartsverk og spesielle reguleringer. Det er kommunal behandling som gjelder i dette tilfellet. Man trenger heller ikke spesiell godkjenning fra NVE. Det er kun nettleverandøren som skal godkjenne tilkobling til nett.

Dette skal være enkelt for kunden og lønnsomt for kunden. Det har vært driverne i prosjektet.

- Her kan to husbyggere spleise på en vindmølle og ha strømbehovet i boks?

- Vi ser helt klart bruksområder inn mot forretningslivet og privatmarkedet. Men vi har i første omgang holdt fokuset mot bøndene. Det er stort nok marked for oss i starten. Hvis vi klarer å levere et godt nok produkt der så har vi nok å holde på med.

Innovasjon Norge er sterkt inne i prosjektet og er med fortsatt.

- Dette er er kostnadseffektiv mølle. Vi tror analysene våre blir veldig viktig. Men skal du ha vindmølle må du ha vind, og skal du ha solcelle så må du ha sol.

Kjenstad i Vingrip sier målet er å få solgt og satt opp de første vindmøllene i år.

- Vi har flere signerte kontrakter, og så har vi 60 bønder som har skrevet seg på en liste over interessenter. Det er ikke sikkert det blir 60, men interessen er likevel veldig stor.