Tirsdag morgen sendte den svenske storbanken SEB ut en analyse for verdensøkonomien og de nordiske landene særskilt.

«Solid opptur sørger for en tryggere vei mot normalisering» var tittelen på analysen, oversatt fra engelsk.

Om de ulike verdensregionene blir det brukt ord som «robust», «optimisme» og «boom».

Deres prognose samsvarer med mange andre, skriver Aftenposten.

Samtidig

  • falt de amerikanske aksjeindeksene med over 4 prosent mandag, men de steg rundt 2 prosent tirsdag,

  • børsene i Asia falt med rundt 5 prosent natt til tirsdag norsk tid, men fulgte Wall Street opp natt til onsdag.

  • Oslo Børs falt med 2,3 prosent tirsdag,

  • De viktigste europeiske børsene, med London og Frankfurt i spissen, sank i hovedsak med mellom 2 og 3 prosent tirsdag

Det synes dermed å være en sterk kontrast mellom det som skjer på rundt på arbeidsplassene og det som skjer på børsene.

Kjetil Olsen er sjeføkonom i Norges nest største bank, Nordea. Han er ydmyk overfor det han ser.

«Jeg skal ikke prøve å gi noen smarte forklaringer på det som nå skjer, utover at frykten har tatt overhånd», skrev han tirsdag morgen.

Andre forklarer børsfallet med «psykologi».

Betyr lite for lærerne

- Men hva betyr de siste dagenes børsfall for «vanlige folk» - lærere, industriarbeidere, servitører, butikkansatte og helsepersonell?

- Det betyr lite for disse gruppene. En veldig liten andel av sparingen i Norge skjer i aksjemarkedet. Vi tror dessuten dette blir kortvarig fall fra veldig høye nivåer, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets.

- Ingenting, svarer NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

- Børsene svinger mer enn folks inntekter. Folk flest får sine inntekter fra lønn og ikke fra aksjer. Børsene faller ikke fordi det går dårlig i økonomien. Tvert imot, de faller fordi det går godt, sier han.

Gode tider betyr nemlig at sentralbankene setter opp rentene.

- Da vil flere velge å flytte pengene fra aksjemarkedet og inn på bankkonto. Dermed synker børsene, sier Dørum.

- Betyr ingen verdens ting

Fra Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo svarer professor Halvor Mehlum omtrent som Dørum:

- De siste dagenes fall betyr ingen verdens ting for vanlige folk.

Han peker på to årsaker:

- For det første er det ikke et veldig stort fall. For det andre kan deler av fallet forklares ved at det går bedre i verdensøkonomien. Det kan føre til sunne renteøkninger. Det fører til at folk selger aksjer for å betale ned gjeld som er i ferd med å bli dyrere, sier han.

Aksjeindeksen Dow Jones Industrial Average i New York hadde mandag sitt største fall i historien, målt i poeng. Men målt i prosent var nedturen den 96. største.

Aksjer bygger på produksjon

Aksjer er eierandeler i fremtidige, forventede overskudd i bedrifter. Eierandelene omsettes på børsene fra sekund til sekund med noen tastetrykk.

Som fundament for aksjemarkedet ligger verdiskapingen og den ventede produksjonsveksten ute i bedriftene.

Fra dag til dag lever børsene sine egne liv i pakt med dem som trykker på tastene. De lever av og med de kortsiktige svingningene.

Da er det noe annet med store og langvarige børsfall. Hvis dette skjer, så kan også butikkansatte og industriarbeidere og andre arbeidere bli påvirket.

Formuen skrumper

Store, langvarige børsfall gjør at aksjeeiere i Norge og utlandet føler seg mindre velstående enn før.

Det kan føre til at de strammer inn forbruket, utsetter kjøpet av den nye bilen eller bruker mindre penger på ferien.

Forskere i Statistisk sentralbyrå har funnet at en svak slik formueseffekt gjelder på lang sikt hos norske aksjeeiere.

Dessuten har de funnet en effekt ved at langvarige børsfall gjør det dyrere for bedrifter å hente inn kapital. Det fører til mindre investeringer.

Pensjonen i aksjerSelv om nordmenn putter det meste av sparingen inn i boliger, er det betydelige milliarder som er satt i aksjer som pensjonssparing.

Langvarige nedturer i aksjemarkedet kan bety mindre disponibelt som pensjonist eller at bedriftene må betale inn mer for at de ansatte skal få pensjonene de har rett på.

Gjennom Oljefondet har Norge plassert rundt 5000 milliarder kroner i aksjer. Det tilsvarer grovt regnet utgiftene på fire statsbudsjett.

Men Oljefondet forvaltes i evighetens perspektiv. Langsiktig, langsiktig, langsiktig, er budskapet fra fondets sjef Yngve Slyngstad hver gang han har ordet.

Børsen som varsellampeBørsen kan være et godt signal om dårligere tider. Tusenvis av skarpe hoder i finansmarkedene vurderer hver dag den forventede inntjeningen i bedriftene.

Finner de ut at bedriftenes utsikter er svekket, så legger de kanskje aksjene ut for salg. Tilbudet av aksjer øker og for å få balanse må kursene ned.

Men de aller fleste spådommene går ut på at det i årene fremover vil gå bedre i norsk og internasjonal økonomi. Særlig viktig er det at oppgangen i Europa er godt i gang. Mange økonomer trekker også frem at børsfallet nå også skyldes at investorer sikrer seg gevinst etter en sterkt og lang oppgangsperiode.

Børsfallet denne gangen kan derfor vanskelig tolkes som et signal om dårligere tider.

Bedriftene trenger kapital

Alle lengter etter økte investeringer i næringslivet. Det skaper jobber og vekst.

Er aksjekursene lave, er bedriftene lavt verdsatt. En bedrift som vil finansiere noe av sine investeringer ved å utstede flere aksjer, vil dermed få inn lite penger.