Steinar Myhre AS er landets største fjøsbygger og har en ordrereserve på 270 millioner. De kjøper både profilstål og armering fra utlandet, en av leverandørene var stålverket i Mariupol i Ukraina.
- Det har vært helt vilt de siste ukene. Prisene har steget hver uke og noen ganger flere ganger i uka, sier prosjektleder Espen Myhre.
Skal flytte rundt 50 ansatte til nytt bakeri i Trondheim
Bygger 50 fjøs i året
Firmaet i Levanger bygger over 50 fjøs i året.
- Vi setter opp flest melkefjøs, men i fjor bygde vi også 17 kyllingfjøs, sier Steinar Myhre, som eier firmaet.
- Vi har kun polakker ansatt i firmaet, som er delt opp i 11 lag som er stabile og som kan faget sitt. De får gode skussmål.
Hans Petter Myhrås er prosjektleder og tegner ut alle betongtegningene. Han kontrollerer opp mot stålleverandører, driver med kvalitetssikring og bestiller varene.
- Skal det fortsatt være et landbruk med kjøtt- og eggproduksjon i Norge må det fortsatt bygges. Vi er optimistiske med tanke på det. Det skal i hvert fall ikke være noen mindre grunn til det med krig i verden og matmangel. Da burde vi kunne utnytte ressursene i Norge og kanskje til og med øke produksjonene, mener Myhrås.
Opp 77 prosent
Prisene har steget mye siden krigen i Ukrania startet. Dette kommer på toppen av generelle prisøkninger og mangel på råvarer rundt om i verden
- Profilstålet går opp 77 prosent frem til 1. juli og armeringa har steget med fra 55 til 70 prosent, sier Espen Myhre.
Myhre sier i tillegg at isolasjon og isopor har gått opp 30 prosent, og at ferdigbetongen har økt 20 prosent inkludert transporten.
- Prisene på ferdigbetong har steget kraftig fordi et sementverk på Gotland er nedlagt som skapte en sementkrise.
LES MER: Sivile strømmer til det beleirede stålverket i Mariupol
Myhrås opplyser at selskapet må forholde seg til dagspriser på profilstålet.
- Vi må betale når varen blir levert. Vi får et estimat på hva det koster, og så kan prisen være en helt annen ved levering, sier Myhrås.
Espen Myhre legger til:
- Det er lite forutsigbart. Vi tror det koster 1 mill. og så er det 1,2 mill. kroner når vi skal betale for det. Det er håpløst for både oss og kundene våre.
Ved et prosjekt på Hadeland har profilstålet gått opp med en million kroner av en totalpris entreprise på 17 millioner kroner.
- Noe av profilstålet er ikke å få tak i lenger fordi det bare er blitt laget i Mariupol i Ukraina, sier Hans Petter Myhrås.
Analytiker venter rekordhøye sommerstrømpriser
Uventet e-post kostet 7. mill.
Her om dagen dukket det opp en e-post på kontoret til Steinar Myhre AS i Skogn.
- Den kom helt uventet etter 14 dagers krig og kostet oss 7 millioner. Hver mandag kommer det varsel om prisøkninger, men dette var en ekstraordinær e-post.
Espen Myhre opplyser at armeringen kostet rundt 6 kroner kiloet i 2020, nå er prisen 16 kroner.
- Også i 2009 var stålprisene skyhøye. Da doblet prisen seg, og det gikk to år før den var tilbake på normalen. Den gang var noe av årsaken stor byggeaktivitet i Dubai og OL i Kina. Nå, med krig og korona, tror jeg det vil ta fem år før vi er tilbake på normalen. Prisene vil nok aldri kommer tilbake til «gammelt nivå»
Ledelsen i Steinar Myhre AS visste heller ikke at stålet kom fra det utbombede stålverket i Mariupol.
- Nei, det gjorde vi ikke, vi hadde altfor dårlige opplysninger fra de store leverandørene. Jeg trodde alt stålet kom fra Tyskland, sier Espen Myhre.
Kystruten rammet av Ukraina-sanksjoner
- Vanskelig tid
Steinar Myhre AS taper i likhet med mange andre på økte priser, og har heller ikke noen klausul i kontrakten med bøndene som tar forbehold om prisstigning etter at jobben har startet.
- En del kontrakter har blitt reforhandlet før oppstart, men vi har tatt 50 prosent av kostnaden for at prosjektene skulle bli realisert. Vi trodde prisene på armering skulle ned og signerte med fastpris.
- Hvorfor hadde dere ikke en klausul i kontrakter om prisøkning.
- Vi så ikke at det kom en krig. Og hvis du skal skrive kontrakter med så mange forbehold så blir det helt stopp. Bonden har et budsjett og finansiering i bunn fra bankene og Innovasjon Norge, sier Steinar Myhre, og legger til:
- Hadde vi ikke tatt en del av ekstrakostnadene hadde det blitt helt stopp på enkelte produksjoner, og vi hadde rett og slett stått uten jobb. De to siste årene har vi likevel klart et overskudd på 2 prosent etter at alle våre ansatte hadde stått på og gjort en god jobb. Det som har berget oss så langt er effektivitet, nedbetalt utstyr og null sykefravær.
Myhrås minner om at bøndene har andre utfordringer for tiden.
- De har nesten ikke råd til å kjøpe kunstgjødsel og dieselprisene har skutt i været. Det er ingen god timing å kreve mer betaling for byggene. Du kan si at årets jordbruksoppgjør blir det mest spennende noensinne - både for bøndene og vi som leverer til landbruket.
- Hvordan tror dere at fremtiden blir?
- Alle bønder må gå over til løsdrift innen 2034, og i dag tilfredsstiller under halvparten av husdyrgårdene i Norge dette kravet. Hvis alt skal gjennomføres, og bygges om etter kravene, skal det bygges dobbelt så mange fjøs i Norge hvert år frem til 2034 som det er bygd frem til nå. Så vi er optimistiske, sier prosjektleder Hans Petter Myhrås.