Morten Krovoll er eier og daglig leder i Økolaft AS, en bedrift han har bygd fra bunnen av de siste seks årene. Som navnet indikerer, så produseres det lafta hytter og hus.

Nå koker det i hyttemarkedet, men det var på ingen måte gitt at Krovoll skulle lykkes som bedriftseier, da han i 2014 skadet seg på jobb i sin fars bedrift i Oppdal.

– Jeg fikk høyrehånda i en høvel og raserte hånda. Det var en omfattende skade som jeg sliter med enda, men fingrene er der, sier han og smiler.

Satset

Skaden førte til langvarig sykemelding, men det var ikke et liv oppdalingen så for seg. Omtrent på samme tid ble hans far ufør og pensjonist nærmest over natta.

– Jeg var så lei av sykemelding og opptrening. Jeg ville ut i jobb igjen, så jeg leide utstyret min far hadde. Jeg sto litt på bar bakke, men måtte bare prøve. Jeg startet med lafting av gapahuker og små prosjekt, siden har det gått slag i slag.

Krovoll hadde ti års erfaring med lafting i sin fars bedrift, da han startet med egen laftemaskin i Oppdal. Frem til 2017 var det to ansatte i tillegg til Krovoll.

Etter hvert flyttet han med kona, Karen Leiråmo Jonsen, til Melhus, og gikk inn i en pendlertilværelse.

– Vi pendlet veldig mye. Etter hvert kom jeg over ei laftemaskin til, og da begynte jeg å leke med tanken om å starte produksjon også i Melhus. Vi brukte et par måneder på slutten av 2020 med grubling og knusing av tall, før vi klemte til og kjøpte ny maskin.

I bakgrunnen til høyre står den nye 8-toms laftemaskina som nylig er tatt i bruk. Foto: Truls Lereggen

Fullbooka

Nå har Økolaft produksjon av 6-toms tømmer i Oppdal og 8-toms tømmer i Melhus. To ansatte driver produksjonen i Oppdal, mens to er på produksjon og to på kontoret i Melhus. De er faktisk, ifølge dem selv, de eneste i Norge som har to maskiner til produksjon av laftet tømmer.

– Vi har en kapasitet på de to maskinene som gjør at vi nå lukter på de store produsentene, vi er de eneste i Norge som har to maskiner i drift per dags dato, sier Krovoll.

En hytte på rundt 100 kvadratmeter kan spyttes ut av produksjonen på cirka tre uker. Og nå er det full kok i produksjonen begge plasser.

– Vi er nær fullbooka på 6-tomsproduksjonen, mens vi har noe kapasitet etter sommeren på 8-toms. Vi leverer tilbud nesten hver eneste dag, det koker i markedet. Nå har vi brukt tid på å kjøre inn den nye maskina, så nå handler det om å få maskinene til å gå hele tida, uten havari.

– Vi er glade for at vi har to maskiner nå, hvis ikke hadde vi vært fullbooka til neste påske, sier Jonsen, som i fjor kom inn i administrasjonen som ansatt.

Morten Krovoll har fått kona Karen Leiråmo Jonsen med på laget i Økolaft. Foto: Truls Lereggen

Storkjefta

I 2020 var omsetningen på 9,5 millioner kroner, mens 2021 endte på rundt 12 millioner. Målet var å ende rundt 15.

– Etter sommerferien i fjor bråstoppet tømmerleveransen, så vi gikk for halv maskin i flere måneder. Vi måtte flytte deler av leveransene over til i år.

Krovoll har nå brukt en del tid på leverandørene for å sikre at tilgangen til råmateriale er til stede, og sikter på å tredoble omsetningen til rundt 30 millioner, kanskje allerede i år.

– Jeg er kanskje litt storkjefta, det blir tøft å klare det. Men det er bare å jobbe på. Nå er vi ferdige med investeringene, nå må vi bare få økt produksjonen til flere timer i døgnet.

For han er ikke redd for å legge ned timene som skal til for å lykkes. Det har også kona merket. Til slutt ble det så mye jobb på Krovoll, at Jonsen fant ut at hun måtte bidra.

Hun er opprinnelig bioingeniør og jobbet på St. Olavs hospital med å analysere DNA-prøver og koronatester.

– Det ble litt mye til han, så jeg kom inn for å hjelpe. På den tiden var jeg skikkelig irritert på et dårlig lønnsoppgjør. Vi fikk 78 øre ekstra i timen etter det første koronaåret. Så da gikk jeg fra DNA-analyser til regnskap, personal og tegning.

Bærekraftig

Økolaft leverer alt fra byggesett til tømmerkasse og nøkkelferdig bygg. Montører leies inn og i de travleste periodene leies det også inn folk til prosjektering.

– Vi har litt voksesmerter, det går litt fort, men nå skal vi skynde oss sakte. Vi skal få inn flere folk, så vi har akkurat snakka om å leie større lokaler her på bygget, sier Krovoll.

Med «her på bygget» mener han næringsbygget Hofstadvegen 42 på Melhus, der de én av elleve bedrifter som nylig har flytta inn. Derfra skal det leveres bærekraftige bygg.

– Det er så mange check-punkter på laftabygg som passer til bærekraftig utvikling. Vi har nå samarbeidet i tre år med Innovasjon Norge og forsket på nesten rubb og stubb for å få hytter så bærekraftig som mulig, inkludert transporten til og fra hyttene.

Men det er ikke så enkelt å gjøre hytter bærekraftig, sier Krovoll. For dagens hytteeier har store krav.

– Det skal være stort nok til å romme hele storfamilien, du skal ha utsikt og du skal helst ha gjerde rundt for å verne om tomta, som skal være over et mål. Da blir det vanskelig å gjøre det bærekraftig, men vi har tenkt ut måter for å løse mye av den problematikken.

På skjermen til Krovoll har han tegningen av et lafta funkishus, som han har tegnet etter inspirasjon fra ei trang tomt på Heimdal. Foto: Truls Lereggen

Nytt prosjekt

Stort mer vil han ikke dele om dette akkurat nå, for prosjektet skal lanseres på et senere tidspunkt. Men han røper at han også har tatt med seg læring fra bærekraftig utvikling inn på et nytt område, nemlig bolighus i urbane strøk.

– Jeg har tegnet et lafta funkishus, med utgangspunkt i ei trang tomt på Heimdal, uten store uteområder, men med plen på taket og materialer som er så bærekraftige som det er mulig. Det er litt morsomt å leke seg med mulighetene, sier han.